Redigerer
William Wells Brown
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Litterære verker == [[File:Brown Clotel 1853.jpg|thumb|''Clotel, or, The President's Daughter: A Narrative of Slave Life in the United States'', 1853]] I 1847 utga Brown sine memoarer, ''Narrative of William W. Brown, a Fugitive Slave, Written by Himself'', som ble en bestselger, kun overgått av Frederick Douglass' Slavefortellinger|slavefortelling. Brown kritiserte sin tidligere slaveeier for mangel på kristne verdier og den brutale bruken av vold i avstraffelsen av slaver. Da Brown levde i Storbritannia et antall år skrev han flere verker, inkludert en reiseskildring og skuespill. Hans første roman, ''Clotel, or, The President’s Daughter: a Narrative of Slave Life in the United States'', er antatt å være den første roman skrevet av afroamerikaner.<ref>Nelson, Randy F. (1981): ''The Almanac of American Letters''. Los Altos, California: William Kaufmann, Inc., s. 67. ISBN 0-86576-008-X</ref> Men ettersom romanen ble utgitt i England var boken ikke den første afroamerikanske roman utgitt i USA. Den æren går til enten [[Harriet Wilson]]s ''Our Nig'' (1859) eller [[Julia C. Collins]]' ''The Curse of Caste; or The Slave Bride'' (1865). De fleste litteraturforskere er enig at Brown var den første publiserte afroamerikanske skuespillforfatter. Brown skrev to stykker, ''Experience; or, How to Give a Northern Man a Backbone'' (1856, upublisert og ikke lenger eksisterende) og ''The Escape; or, A Leap for Freedom'' (1858), som han leste høyt fra på abolisjonistmøter. Brown fortsatte striden med hvordan å representere slaveri «som det var» til sitt publikum. Eksempelvis i en forelesning i 1847 for Den kvinnelige antislaveriforbundet i [[Salem]] i Massachusetts sa han «Om jeg skal fortelle om slaveriets ondskap, å representere slaven i hans laveste fornedrelse for dere, jeg skulle ønske jeg kunne ta dere, en om gangen, og hviske til dere: Slaveri har aldri blitt representert. Slaveri kan aldri bli representert.»<ref>Botelho, Keith M. (Sommer 2005): «'Look on this picture, and on this': Framing Shakespeare in William Wells Brown's The Escape», ''Comparative Drama'' 39:2, ss. 187-212: 194.</ref> Brown skrev også flere historiske arbeider, inkludert ''The Black Man: His Antecedents, His Genius, and His Achievements'' (1863), ''The Negro in the American Rebellion'' (1867), betraktet som det første historiske verket om svarte soldater i den amerikanske borgerkrigen, ''The Rising Son'' (1873), og ytterligere et bind av sin selvbiografi, ''My Southern Home'' (1880).
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon