Redigerer Vin (avsnitt)

=== 1800-tallet ===
I løpet av begynnelsen av 1800-tallet utviklet [[Champagne]] seg fra en for det meste blek rød stille vin til en verdsatt [[musserende vin]]. Tidligere hadde gjæringen i de kalde vinkjellerne i Champagne-regionen noen ganger stoppet opp om vinteren. Når vinen ble tappet til tross for dette, hendte det at gjæringen tok til igjen på flasken om våren, som regel med det resultat at flasken sprakk. Det hendte imidlertid at Champagne-viner med en viss mengde kullsyre og bobler overlevde frem til servering, og viner med denne «defekten» viste seg å bli verdsatt i flere tilfeller. Etter hvert som engelske glassprodusenter begynte å produsere mer holdbare flasker med tykkere glass og høyere kvalitet, ble det mulig å tappe viner med trykk i flasken uten at for mange flasker gikk i stykker.<ref>{{Kilde www|url=https://www.champagne.fr/en/about-champagne/champagne-and-its-history|tittel=Champagne and its history {{!}} Le site officiel du Champagne|besøksdato=2023-09-29|verk=www.champagne.fr}}</ref>

Utvidelsen av [[Jernbane|jernbanen]] i løpet av 1800-tallet ga nye muligheter til å frakte viner også fra områder hvor det ikke fantes praktiske vannveier.

Den europeiske koloniseringen av andre kontinenter førte til at flere land fikk vingårder i løpet av 1800-tallet. I [[Australia]] ble det foretatt et mislykkede forsøk på vindyrking i 1788, men i 1825 startet skotten [[James Busby]] (1802–1871) den australske vinindustrien.<ref>{{Kilde www|url=https://teara.govt.nz/en/document/18329/james-busbys-viticulture-and-wine-manual|tittel=James Busby’s viticulture and wine manual}}</ref>

I løpet av 1800-tallet ble den europeiske vinindustrien rammet av flere forskjellige nye [[Skadedyr|skadedyrangrep]] og [[Parasittisme|parasitter]] som hadde amerikansk opphav, og som forårsaket store skader. Etter en lang periode med [[co-evolusjon]] med disse parasittene, var de amerikanske vinrankene i hovedsak motstandsdyktige mot disse angrepene, men den europeiske vinranken var ikke det.

Det første angrepet kom fra pulveraktig [[Muggsopp|mugg]], som slo til for første gang i 1847, men dette kunne bekjempes med [[Bordeaux-væske]]. Atskillig mer alvorlig viste [[Vinlus|vinlusen]] seg å være, et insekt som nå heter Daktulosphaira vitifoliae, men tidligere kalt Phylloxera vastatrix, og som derfor fortsatt er mer kjent som Phylloxera i vinkretser. De første tegnene på phylloxera-angrep i en europeisk vingård ble notert i [[Arles]] i den sørlige [[Rhône-Alpes|Rhône]] i 1863, og ble tydelig ved at vinstokkene først så ut til å være syke og gav mindre, og deretter døde helt. Først i 1868 ble det forstått at sykdommen var forårsaket av at vinbladlusen spiste saft fra vinstokkens [[Rot|røtter]] med den videre konsekvensen at vinstokkene led av soppinfeksjoner som til slutt tok livet av røttene. I de neste tiårene spredte vinlusen seg over Europa, med start i Frankrike, og en stor pessimisme spredte seg i vinindustrien. Man prøvde med å plante amerikanske vinstokker i stedet, og å bruke [[Hybrid|hybrider]] mellom europeiske og amerikanske vinstokker, men vinene fra disse vinstokkene ble funnet å være middelmåtig. Løsningen på problemet ble til slutt å [[Poding|pode]] europeiske vinstokker på røttene til amerikanske vinstokker, eller på røttene til hybrider. Det viste seg nemlig at druene fra en slik podet vinranke hovedsakelig fikk karakter fra delen over bakken, ikke fra røttene. Det måtte imidlertid mye utviklingsarbeid til for å finne egnet rotmateriale, slik at de kunne takle det [[Kalk|kalkholdige]] jordsmonnene som finnes i mange av Frankrikes beste vingårder.<ref>{{Kilde www|url=https://planthealthportal.defra.gov.uk/assets/factsheets/Pest-alert-Grape-Phylloxera.pdf|tittel=Pest Alert: Grape phylloxera (Daktulosphaira vitifoliae)}}</ref>

Vinlusens herjinger fikk store konsekvenser. Da vinmarkene ble omplantet, endret druesammensetningen seg i mange tilfeller, og noen gamle druesorter forsvant. I noen tilfeller hadde vinbøndene ingen økonomiske ressurser til å plante på nytt, og vingårder eller hele regioner ble fullstendig utslettet. Blant annet var det i løpet av 1800-tallet omfattende vingårder i det sentrale/nordlige Frankrike (hovedsakelig nord for [[Loiredalen|Loire]] og [[Chablis]]) som tidligere hadde hatt en fordel av å være like ved [[Paris]]. Konkurransen fra Sør-Frankrike hadde allerede brakt vinindustrien på kne i disse regionene, og vinlusen var det siste dødsstøtet. Mange franske vinbønder ga også opp og flyttet til andre land hvor vinlusen ennå ikke var kommet. [[Spania|Spanske]] [[Rioja]] fikk blant annet et løft på slutten av 1800-tallet som følge av [[Innvandring|immigrasjon]] av vinbønder fra Bordeaux som tok med seg kunnskapen sin.<ref>{{Kilde www|url=https://daily.jstor.org/the-great-grape-graft-that-saved-the-wine-industry/|tittel=The Great Grape Graft That Saved the Wine Industry|besøksdato=2023-09-29|dato=2020-06-23|fornavn=Matthew|etternavn=Wills|språk=en-US|verk=JSTOR Daily}}</ref>

I kjølvannet av vinlusens herjinger ble det også mer vanlig med ulike former for forfalskede viner, hvor importerte viner ble solgt som franske, eller hvor rene vinerstatninger bestående av [[Fermentering|fermentert]] [[sukker]] eller fermenterte [[Rosin|importrosiner]] i vann, blandet med fargestoffer. Dette førte til stor forargelse blant seriøse vinbønder og forbrukere, og var utgangspunktet for den omfattende franske vinlovgivningen som kulminerte med innføringen av AOC-regelverket på 1930-tallet og som senere dannet grunnlaget for [[Den europeiske union|EU]]<nowiki/>s felles regelverk.

I løpet av andre halvdel av 1800-tallet begynte vitenskapelig kunnskap om vinproduksjon å utvikle seg, og mange teknologiske nyvinninger begynte å bli tatt i bruk, både for å bekjempe skadedyrangrep og til andre formål. Den franske [[Kjemiker|kjemikeren]] [[Louis Pasteur]] (1822–1895) som jobber med å forbedre franske viner, forstod at den [[Alkoholer|alkoholiske]] [[Fermentering|gjæringen]] i vinproduksjon skyldes virkningen av gjærceller (som også ble utgangspunktet for [[mikrobiologi]] som [[vitenskap]]). Franskmannen [[Jean-Antoine Chaptal]] (1756–1832) introduserte oppfinnelsen med å tilsette sukker til druemosten før eller under gjæring, for å øke alkoholstyrken til vinene, som blant annet hadde som mål å jevne ut årgangsvariasjonene i viner fra de kjøligere områdene i Frankrike. Denne behandlingen ble senere kalt [[chaptalisering]].