Redigerer Vietnamesisk (avsnitt)

== Lydlære ==
En [[stavelse]] i vietnamesisk kan maksimalt bestå av en begynnelseskonsonantlyd, en eller flere vokallyder, og en sluttkonsonantlyd. En del av konsonantlydene skrives med flere bokstaver. En vietnamesisk stavelse inneholder også en [[tone]].

=== Vokaler ===
De enkle vokallydene ([[monoftong]]ene) i vietnamesisk framgår av tabellen nedenunder. Først står vokalens uttale i [[Det internasjonale fonetiske alfabetet|IPA]] (i hakeparentes), deretter dets staving på vietnamesisk.

{| class="wikitable"
|-
!&nbsp;
!Fremre
!Sentral
!Bakre
|-
!Høy
|{{IPA|[i]}} i, y
|{{IPA|[ɯ]}} ư
|{{IPA|[u]}} u
|-
!Halvlukket
|{{IPA|[e]}} ê
|{{IPA|[əː]}} ơ
|{{IPA|[o]}} ô
|-
!Halvåpen
|{{IPA|[ɛ]}} e
|{{IPA|[ə]}} â
|{{IPA|[ɔ]}} o
|-
!Lav
|&nbsp;
|{{IPA|[ɐː]}} a / {{IPA|[ɐ]}} ă
|}

Alle vokaler er [[urundet vokal|urundede]], utenom {{IPA|[u]}}, {{IPA|[o]}} og {{IPA|[ɔ]}}. Vietnamesisk skiller ikke mellom lang og kort vokal, utenom i parene {{IPA|[ɐː]}}/{{IPA|[ɐ]}} og {{IPA|[əː]}}/{{IPA|[ə]}}, der den korte vokalen i paret uttales veldig kort og aldri forekommer som sluttlyd i en stavelse.

Vietnamesisk har et stort antall [[diftong]]er og [[triftong]]er:
* Diftonger med {{IPA|[ə]}} til slutt:
*: {{IPA|[iə]}} stavet ''-ia'' (til slutt) eller ''-iê-'' (''yê-'') når flere bokstaver følger
*: {{IPA|[uə]}} stavet ''-ua'' (til slutt) eller ''-uô-''
*: {{IPA|[ɯə]}} stavet ''-ưa'' (til slutt) eller ''-ươ-''
* Diftonger med {{IPA|[w]}} i begynnelsen. {{IPA|[w]}}-lyden staves
*: ''o'' foran ''e'', ''a'', ''ă''
*: ''u'' foran ''i'', ''ê'', ''ơ'', ''â'', samt i kombinasjonen ''qu'' {{IPA|[kw]}}.
* Diftonger med {{IPA|[w]}} til slutt. {{IPA|[w]}}-lyden staves
*: ''o'' etter ''e'', ''a''
*: ''u'' etter ''i'', ''ư'', ''ê'', ''â'', ''a''
*: Observer at ''ao'' uttales {{IPA|[ɐːw]}}; ''au'' uttales {{IPA|[ɐw]}}.
* Diftonger med {{IPA|[j]}} til slutt. {{IPA|[j]}}-lyden staves vanligvis ''-i'', men ''-y'' i
*: ''ây'' som uttales {{IPA|[əj]}} og
*: ''ay'' som uttales {{IPA|[ɐj]}}, til forskjell fra
*: ''ai'' som uttales {{IPA|[ɐːj]}}.

Observer at ''ui'' uttales {{IPA|[uj]}}, ''uy'' uttales {{IPA|[wi]}}. Imidlertid uttales ''qui'' {{IPA|[kwi]}}, ettersom ''qu'' alltid uttales {{IPA|[kw]}}.

* Triftongene består maksimalt av:
*: {{IPA|[w]}}
*: + vokal (monoftong eller noen av de tre {{IPA|[-ə]}}-diftongene)
*: + {{IPA|[w]}} eller {{IPA|[j]}}. Eksempel:
** oai {{IPA|[wɐːj]}}, queo {{IPA|[kwɛw]}}, nhiêu {{IPA|[ɲiəw]}}

Noen av vokallydene kan forandres under påvirkning av stavelsens sluttkonsonant, uten at dette fremkommer av hvordan ordet skrives. Se nedenfor.

=== Begynnelseskonsonanter ===
Vietnamesisk har 20&nbsp;konsonantlyder som kan innlede en stavelse:

{| class="wikitable"
|-
!colspan="2"|&nbsp;
![[Bilabialer|Bilabial]]
![[Labiodentaler|Labiodental]]
![[Dentaler|Dental/alveolar]]
![[Palataler|Palatal]]
![[Velarer|Velar]]
![[Glottaler|Glottal]]
|-
!rowspan="3"|[[Plosiver|Klusil]]
!<small>toneløs</small>
|{{IPA|p}}
|&nbsp;
|{{IPA|t}}
|{{IPA|c}}
|{{IPA|k}}
|{{IPA|(ʔ)}}
|-
!<small>aspirert</small>
|&nbsp;
|&nbsp;
|{{IPA|tʰ}}
|&nbsp;
|&nbsp;
|&nbsp;
|-
!<small>betonte</small>
|{{IPA|ɓ}}
|&nbsp;
|{{IPA|ɗ}}
|&nbsp;
|&nbsp;
|&nbsp;
|-
!rowspan="2"|[[Frikativer|Frikativ]]
!<small>toneløs</small>
|&nbsp;
|{{IPA|f}}
|{{IPA|s}}
|&nbsp;
|{{IPA|x}}
|{{IPA|h}}
|-
!<small>betonte</small>
|&nbsp;
|{{IPA|v}}
|{{IPA|z}}
|&nbsp;
|{{IPA|ɣ}}
|&nbsp;
|-
!colspan="2"|[[Nasaler|Nasal]]
|{{IPA|m}}
|&nbsp;
|{{IPA|n}}
|{{IPA|ɲ}}
|{{IPA|ŋ}}
|&nbsp;
|-
![[Approksimanter|Approksimant]]
!<small>lateral</small>
|&nbsp;
|&nbsp;
|{{IPA|l}}
|&nbsp;
|&nbsp;
|&nbsp;
|}

I vietnamesisk skrift skrives begynnelseskonsonantene slik:

{| class="wikitable"
|-
!Konsonant
!IPA
!Beskrivelse
!Kommentar
|-
|b
|{{IPA|ɓ}}
|Som norsk ''b''. Beskrives imidlertid iblant som [[implosiver|implosiv]] og [[preglottalisasjon|preglottalisert]].
|&nbsp;
|-
|c
|{{IPA|k}}
|[[Aspirasjon|Uaspirert]] ''k''-lyd.
|{{IPA|[k]}} staves med ''c'' foran a,ă,â,o,ô,ơ,u,ư.
|-
|ch
|{{IPA|c}}
|Som ''t'' med en svak ''tsje''-lyd etter.
|&nbsp;
|-
|d
|{{IPA|z}}
|Betonende ''s''-lyd
|&nbsp;
|-
|đ
|{{IPA|ɗ}}
|Som norsk ''d''. Beskrives imidlertid iblant som [[implosiver|implosiv]] og [[preglottalisasjon|preglottalisert]].
|&nbsp;
|-
|g
|{{IPA|ɣ}}
|Som en «slurvete» g-lyd der tungeryggen ikke når helt opp i gommen.
|{{IPA|[ɣ]}} staves ''g'' foran a,ă,â,o,ô,ơ,u,ư.
|-
|gh
|{{IPA|ɣ}}
|Uttales som forrige.
|{{IPA|[ɣ]}} staves ''gh'' foran e,ê,i,y.
|-
|gi
|{{IPA|z}}
|Betonende s-lyd.
|Om ''gi'' følges av vokalen ''i'' skrives kun den ene ''i''-en ut.
|-
|h
|{{IPA|h}}
|Som på norsk.
|&nbsp;
|-
|k
|{{IPA|k}}
|[[Aspirasjon|Uaspirert]] ''k''-lyd.
|{{IPA|[k]}} staves med ''k'' foran e,ê,i,y.
|-
|kh
|{{IPA|x}}
|Som ''ch'' i [[tysk]] ''Buch''.
|&nbsp;
|-
|l
|{{IPA|l}}
|Som på norsk.
|&nbsp;
|-
|m
|{{IPA|m}}
|Som på norsk.
|&nbsp;
|-
|n
|{{IPA|n}}
|Som på norsk.
|&nbsp;
|-
|ng
|{{IPA|ŋ}}
|Som i norsk ''konge''.
|{{IPA|[ŋ]}} staves ''ng'' foran a,ă,â,o,ô,ơ,u,ư.
|-
|ngh
|{{IPA|ŋ}}
|Som forrige.
|{{IPA|[ŋ]}} staves ''ngh'' foran e,ê,i,y.
|-
|nh
|{{IPA|ɲ}}
|Som ''ñ'' i [[spansk]] ''señor''.
|&nbsp;
|-
|p
|{{IPA|p}}
|[[Aspirasjon|Uaspirert]] ''p''-lyd.
|Forekommer i begynnelsen av stavelser kun i nye lånord.
|-
|ph
|{{IPA|f}}
|Som norsk ''f''-lyd.
|&nbsp;
|-
|q
|{{IPA|k}}
|[[Aspirasjon|Uaspirert]] ''k''-lyd.
|{{IPA|[k]}}-lyden staves med ''q'' foran {{IPA|[w]}}-lyd (''qu'').
|-
|r
|{{IPA|z}}
|Betonende ''s''-lyd.
|&nbsp;
|-
|s
|{{IPA|s}}
|Som på norsk.
|&nbsp;
|-
|t
|{{IPA|t}}
|[[Aspirasjon|Uaspirert]] ''t''-lyd.
|&nbsp;
|-
|th
|{{IPA|tʰ}}
|[[Aspirasjon|Aspirert]] ''t''-lyd.
|&nbsp;
|-
|tr
|{{IPA|c}}
|Som ''t'' med en svak ''tsje''-lyd etter.
|&nbsp;
|-
|v
|{{IPA|v}}
|Som på norsk.
|&nbsp;
|-
|x
|{{IPA|s}}
|Som norsk ''s''.
|&nbsp;
|}

Lyden {{IPA|[ʔ]}} er et svakt [[glottal plosiv|glottisstøt]] som ikke skrives, men som innleder alle stavelser som begynner på vokal.

[[Ho Chi Minh-byen|Saigon]]-dialektens uttale av begynnelseskonsonanter avviker for det meste slik:
* ''tr'' uttales {{IPA|[ʈʂ]}}, Saigon-dialekten skiller altså i uttalen mellom ''tr'' og ''ch''.
* ''d'', ''gi'', ''v'' uttales {{IPA|[j]}}
* ''r'' uttales {{IPA|[ʐ]}}.
* ''s'' uttales {{IPA|[ʂ]}}, Saigon-dialekten skiller altså i uttalen mellom ''s'' og ''x''

=== Sluttkonsonanter ===
En vietnamesisk stavelse kan slutte enten på en vokal eller på noen av følgende konsonanter:

{| class="wikitable"
|-
!Klusil
!IPA
!Nasal
!IPA
|-
|p
|{{IPA|p}}
|m|
|{{IPA|m}}
|-
|c
|{{IPA|k}}
|ng
|{{IPA|ŋ}}
|-
|t
|{{IPA|t}}
|n
|{{IPA|n}}
|-
|ch
|{{IPA|c}}, {{IPA|k}}
|nh
|{{IPA|ɲ}}, {{IPA|ŋ}}
|}

Kommentarer til sluttkonsonantene:
* [[Plosiver|Klusiler]] «slippes» ikke &ndash; man former konsonantene i munnen, men slipper ikke ut luftstrømmen etterpå. Det vil si at «eksplosjonsfasen» mangler.
* ''ch'' og ''nh'' forekommer kun i visse kombinasjoner:
:{| class="wikitable"
|-
!Klusil
!IPA
!Nasal
!IPA
!Kommentar
|-
|ach
|{{IPA|ɐc}}
|anh
|{{IPA|ɐɲ}}
|Kort {{IPA|[ɐ]}}-lyd
|-
|ich
|{{IPA|ik}}
|inh
|{{IPA|iŋ}}
|&nbsp;
|-
|êch
|{{IPA|ec}}
|ênh
|{{IPA|eɲ}}
|}

* I kombinasjonene ''ông'' og ''ôc'' diftongeres vokalen til {{IPA|[əw]}}.
* I kombinasjonene ''ong'' og ''oc'' diftongeres vokalen til {{IPA|[ɐw]}}.
I både ''ông'', ''ong'', ''ôc'' og ''oc''' stenges munnen på slutten, slik at en ''{{IPA|[m]}}'' respektive en ''{{IPA|[p]}}'' dannes samtidig med ''{{IPA|[ŋ]}}'' respektive ''{{IPA|[k]}}''.

I Saigon-dialekten uttales ''-n'' og ''-ng'' likt, nemlig som {{IPA|[n]}} etter fremre vokal og som {{IPA|[ŋ]}} etter bakre vokal. Likeså uttales ''-t'' og ''-c'' på samme måte, nemlig som {{IPA|[t]}} etter fremre vokal og {{IPA|[k]}} etter bakre. ''-nh'' og ''-ch'' uttales alltid {{IPA|[ɲ]}} respektive {{IPA|[c]}} i Saigon-dialekten.

=== Toner ===
[[Fil:Six tones of Vietnamese language.svg|400px|De seks tonene i vietnamesisk.]]{{Clear}}
[[Toneaksent|Tonehøyden]] og dens forandring under uttalen av en vietnamesisk stavelse, er betydningsskillende. Det betyr at om man uttaler tonen feil, risikerer man å si et annet ord enn tilsiktet. Uten tonene hadde vietnamesisk hatt et ekstremt høyt antall likelydende ord. Tonene skiller seg når det gjelder:

* høyde
* lengde
* konturmelodi
* [[stemmekvalitet]]

Tone angis med diakritiske tegn som plasseres over eller under vokalen (de fleste tonetegnene settes inn ''over'' vokalen, men ''{{Språk|vi|nặng}}''-toneprikken skal stå ''under'' vokalen). Om det ikke er noen tonetegn, er tonen ''{{Språk|vi|ngang}}''. De seks tonene er:

{| class="wikitable"
|-
!Navn
!Kort beskrivelse
!Diakritisk tegn
!Eksempel
!Forklaring
!Eksempelvokal
|-
!{{Språk|vi|ngang}}
|høy jevn
|<small>(ingen markering)</small>
|''{{Språk|vi|ma}} «spøke»
|Mellomhøy eller noe høyere. Forandres ikke under stavelsens gang.
|{{Audio|Vi ngang tone.ogg|a}}
|-
!{{Språk|vi|sắc}}
|høy stigende
|´ ([[akutt aksent]])
|{{Språk|vi|má}} «kinn»
|Begynner ganske høyt og stiger bratt, spesielt om stavelsen slutter på et [[plosiver|klusil]].
|{{Audio|Vi sac tone.ogg|á}}
|-
!{{Språk|vi|huyền}}
|lav fallende
|` ([[gravis|grav aksent]])
|{{Språk|vi|mà}} «som»
|Begynner ganske dypt og synker sakte. Luftig stemmekvalitet. Høres ut som en gjesping.
|{{Audio|Vi huyen tone.ogg|à}}
|-
!{{Språk|vi|nặng}}
|brytende-lav
| ̣ (punkt under)
|{{Språk|vi|mạ}} «risplante»
|Mellomhøy til lav; svakt fallende. På slutten spennes halsen, av og til så mye at et glottisstøt oppstår.
|{{Audio|Vi nang tone.ogg|ạ}}
|-
!{{Språk|vi|hỏi}}
|lutende-stigende
| ̉ ([[krok (diakritisk tegn)|krok]])
|{{Språk|vi|mả}} «grav»
|Begynner mellomhøyt og synker bratt til et hvilepunkt dypt nede. Stiger av og til litt igjen på slutten.
|{{Audio|Vi hoi tone.ogg|ả}}
|-
!{{Språk|vi|ngã}}
|brytende-stigende
|˜ ([[tilde]])
|{{Språk|vi|mã}} «votivpapir»
|Begynner ganske høyt og stiger bratt. Rett etter begynnelsen spennes halsen, av og til så mye at et glottisstøt oppstår. Resten av stavelsen uttales med en knirkende lyd
|{{Audio|Vi nga tone.ogg|ã}}
|}

Stavelser som slutter på klusiler, har et enklere tonesystem; de kan kun ha tonene ''{{Språk|vi|sắc}}'' og ''{{Språk|vi|nặng}}''.

I Saigon-dialekten har tonene ''{{Språk|vi|hỏi}}'' og ''{{Språk|vi|sắc}}'' falt sammen, og tonene ''{{Språk|vi|sắc}}'' og ''{{Språk|vi|nặng}}'' uttales uten knirkelyd eller støt.