Redigerer Vev (biologi) (avsnitt)

=== Andre vevstyper ===
Disse vevstypene ivaretar andre funksjoner enn vekst. De kan være sammensatt av celler av nokså lik form og struktur, eller de kan være sammensatt av ulike typer celler som likevel tjener en enhetlig funksjon.{{sfn|Berget|1993|s=13}} Basert på dette skillet kan de kalles ''enkle vev'' eller ''sammensatte vev''.

==== Enkle vev ====
''Hudvev'' (''epidermis''), er et tynt cellevev som dekker overflaten på blad, blomster, unge stammer og røtter.{{sfn|Berget|1993|s=13}} Cellenes form varierer mye fra art til art, men alle slike cellevev har et lag på overflaten som kalles ''kutikula'', som blant annet består av et polymert stoff kalt kutin.{{sfn|Berner|1994|s=33}} Det begrenser transpirasjonen, det vil si fordampingen av vann fra bladet.{{sfn|Berget|1993|s=13}}

''Korkvev'' er dannet i korkkambiet og består av celler med en cellevegg satt inn med suberin, et vannavstøtende stoff. Det er sekundært vev ytterst på stammer og røtter.{{sfn|Berget|1993|s=15}}

''Grunnvev'' (''parenkym''), er en vevstype av lite differensierte celler som forekommer i de fleste plantedeler, ofte mellom andre vevstyper. Det kan fungere som produksjonsvev hvis det er fylt med kloroplaster med klorofyll, eller som lagringsvev.{{sfn|Berget|1993|s=14}} 

Blant grunnvevene finnes dessuten bladkjøtt (''mesofyll''), ''palisadevev'' og ''svampevev'' som er vanlige i oppbygningen av planters blader som vanligvis er spesielt tilpasset det å utføre fotosyntese. Når vevet er spesielt tilpasset oppgaven å ta opp og lagre CO<sub>2</sub> fra luften, slik bladkjøttet er, kalles det ''assimilasjonsvev''. I palisadevevene finnes det mye kloroplaster, og mesteparten av fotosyntesen foregår i dette vevet.<ref>[https://snl.no/palisadevev «palisadevev»] i [[Store norske leksikon]] på snl.no. Hentet 14. november 2021</ref> Som en følge av dette kan det kalles ''produksjonsvev''.

''Sklerenkym'' er en form for styrkevev som består av døde celler med tykke sekundærvegger, en substans avsatt utenpå den opprinnelige celleveggen etter at cellen var ferdig utvokst. Cellene kan være formet som svært lange fibrer, eller som mer eller mindre runde steinceller.{{sfn|Berget|1993|s=14}}

''Kollenkym'' er også en form for styrkevev, men i dette tilfellet av levende celler. Formen er ofte litt avlang, men også her med tykke cellevegger, spesielt i hjørnene.{{sfn|Berget|1993|s=14}}

==== Sammensatte vev ====
''Vedvev'' (''xylem'') er vev som transporterer vann og næringssalter fra rota oppover i planten. Dette vevet finnes i plantenes ledningsstrenger, eller i veden. Noen celletyper vi finner i dette vevet er døde ''vedrør'', ''trakeider'' og vedfibre. Trakeider er gjenværende cellevegger etter døde celler, etterlatt som åpne rør. Vedfibrene er også lange, døde celler, som ofte finnes i store mengder i vedvev. Parenkymceller er levende lange celler som også finnes i vedvevet.{{sfn|Berget|1993|s=15}}

''Silvev'' (''floem'') tar hånd om plantens transport av næringsstoffer, enten fra lagringsvev et sted i planten til et forbrukssted eller motsatt. Det finnes i plantens ledningsstrenger. Celletyper som finnes i dette vevet er silrør og følgeceller, fibre og parenkymceller.{{sfn|Berget|1993|s=16}}