Redigerer Vestflamsk (avsnitt)

== Andre kjennetegn ==
Vestflamsk har flere kjennetegn som skiller den fra standardnederlandsk og de fleste andre flamske dialektene.

I hele Flandern har dagligspråket i varierende grad opptatt franske ord, vestflamsk er en av dialektene der denne innflytelsen er betydelig:

{|class="wikitable" style="font-size: 85%"
|-
!width="75"|'''Vestflamsk'''
! [[Fransk]]
! [[Nederlandsk]]
! [[Norsk]]
|-
|pertank || pourtant || nochtans || imidlertid
|-
|forsette/ferkette || fourchette || vork || gaffel
|-
|assiete/talôre || assiette || bord || asjett/tallerken
|-
|couvers || couverts || bestek || bestikk
|-
|freings || freins  || remmen || bremser
|-
|}
I vestflamsk brukes nesten alltid et dobbelt subjekt, noe som grammatikalt sett ikke er vanlig:
* ge kykt gy na ne foto – je kijkt naar een foto
:ned.: ''Je kijkt naar een foto.''
:no.: ''Du ser på et bilde.''
Av og til kan den ubestemte artikkelen vise om ordet er hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn:
* ne stier, en koe, e kalf
:ned.: ''een stier, een koe, een kalf''
:no.: ''en okse, en ku, en kalv''
Videre slutter mange (først og fremst hunkjønns-) [[substantiv]] på -e:
* de boane
:ned.: ''de baan''
:no.: ''jobben, arbeidet''

I en nektende setning bruker vestflamsk, akkurat som nederlandsk, et negativt biord – ''niet''. Det finnes også et preverbalt negativt element, slik som på fransk:
* "Jan ''en'' ee ''nie'' veel geld."
:ned.: ''Jan heeft niet veel geld''
:no.: ''Jan har ikke mye penger''

Noe annet å legge merke til er bøyningen av svarordene ''ja'', ''nee'' (nei) og ''toet'' (toch wel / likevel) når et spørsmål besvares. Disse ordene følges av et klitisk pronomen avhengig av i hvilken personsform de brukes:
* 1. person entall: ''joak – nink – toek''
* 2. person entall: ''joag – nèg – toeg''
* 3. person entall: ''joaj/joan – nèj/hèn – toej / toen'' (hankjønnsform), ''joas – nès – toes'' (hunkjønnsform) og ''joat – nint – toet'' (intetkjønn)
* 1. person flertall: ''joam/joaw – nim/nèw – toem/toew''
* 2. person flertall:  ''joag – nèg – toeg''
* 3. person flertall:  ''joa(n)s – nè(n)s – toe(n)s''

Typisk for vestflamsk er at [[monoftong]]ene ''ie'' og ''uu'' brukes istedenfor ''ij'' og ''ui'', disse lydene kommer fra [[middelnederlandsk]]. Forøvrig ble de fleste middelnederlandske tekstene nedtegnet i det området som i dag er Vest-Flandern. Det finnes unntak i grenseområdet, blant annet i Waregem, der [[diftong]]er brukes i begrenset omfang. Dette betyr at man i Vest-Flandern sier ''bùten biettend koed'' og ikke ''buiten bijtend koud'' (ute er det bitende kaldt). 

De korte [[Vokal]]ene e, i og u uttales også på en annen måte. I blir til en slags è, h'en er normalt sett stum (uttales ikke) og g uttales som h – og av og til som ch-lyden i ''lach''.

Et annet unntak minner om fransk uttale: når ''ou'' kommer foran t, d og s blir det til ''oe''. I nederlandsk endres den [[germanske språk|germansk]]e formen -ol til -ou når -ol står foran t, d eller s, på vestflamsk blir dette til en kort -oe-lyd. 
* '' 't is koed in m'n oede koesen''
:ned.: '' 't is koud in m'n oude kousen''
:no.: ''Det er kaldt i mine gamle strømper''
Andre kjennetegn er en forskyvning fra o til u og fra oo til eu eller [[umlaut]] i enkelte ord. 
* ''up'' (ofte også ''ip''); ned.: ''op''; no.: ''på''
* ''nuchtend''; ned.: ''ochtend''; no.: ''morgen''
* ''beuter''; ned.: ''boter''; no.: ''smør''
* ''weunen''; ned.: ''wonen''; no.: ''bo''