Redigerer Very high frequency omnidirectional radio range (avsnitt)

==Historie==
Under [[annen verdenskrig]] utstyrte britene sine bombefly med utstyr for å kunne beregne egen posisjon ved [[Astronomisk navigasjon|hjelp av stjernehimmelen]]. Selv om mange bomber ble droppet kilometer fra der hvor de skulle lande, fortsatte britene å bruke systemet i stor grad. 

Det tyske Luftwaffe satset derimot tungt på radionavigasjon, ved hjelp av nettopp radiofyr – det vi i dag kan se på som forløperen til VOR. Tyskerne hadde i tillegg et system kalt [[Lorenz (navigasjon)|Lorenz]], et system som hjalp fly med å lande i mørke og dårlig vær, som vi i dag kjenner som [[Instrument Landing System|ILS]]. 

Dette Lorenz-systemet ble videutviklet som et direksjonssystem, som kunne dirigere bombefly til et bestemt mål. I stedet for én sender som fortalte flyet noe om posisjonen i forhold til rullebanen, fikk man nå et system som guidet et fly langs en bestemt linje, med en annet radiosignal som krysset det opprinnelige signalet der hvor bombene skulle droppes. Når flyet så fløy inn i det kryssende signalet, kunne flygeren slippe bombene sine. Systemet var ganske nøyaktig, og ble brukt en stund av Luftwaffe inntil britene klarte å [[Jamming|jamme]] systemet effektivt. Dette systemet ble kalt [[Knickebein]]. Fordelen med Knickebein var at fly som allerede hadde Lorenz-systemet, kun trengte installasjon av en mottager til, slik at en kunne ta i mot signaler fra to stasjoner. Senere kom [[X-Gerät (navigasjon)|X-Gerät]] og [[y-Gerät (navigasjon)|Y-Gerät]]. 

Videre utvikling av radionavigasjonssystemer under og like etter andre verdenskrig, førte til at systemet VOR ble konstruert rundt 1950, og de første [[antenne]]systemene ble tatt i bruk like etter dette. CVOR, som dette første systemet i dag kalles, er på vei til å bli byttet ut med DVOR, som er en mer avansert utgave av samme system, men med samme prinsipp.