Redigerer Vassdrag i Norge (avsnitt)

===== Vestlandet =====
På Vestlandet faller elvene generelt ut i hver fjordbunn, elvene er relativt korte og bratte med stor vannføring på grunn av rikelig nedbør. Vannføring og relativt billig utbygging gjør dette til gunstig område for vannkraftutbygging. I flere tilfeller har kraftmengden blitt økt ved overføring av vann mellom vassdrag gjennom tunneler. Lange elver på Vestlandet er [[Suldalslågen|Suldalselva]], [[Vosso|Vossa]], [[Lærdalselvi]], [[Jostedalselva]], [[Gaula (Sogn og Fjordane)|Gaula]], [[Aura (Nesset)|Aura]] og [[Driva]]. Blant de energirike elvene på Vestlandet er mange relativt korte for eksempel [[Tysso (Odda)|Tysso]], [[Opo (Odda)]], [[Eio]], [[Osa (Ulvik)|Osa]] og [[Tafjordvassdraget|Tafjordelva]]. Omkring [[Eidfjord]] og [[Aurland]] hentes ut store mengder kraft.{{Sfn|Holmesland|1971|s=12-13}} På Vestlandet er det to hovedtyper elver: Elver på indre strøk som drenerer høyfjell og isbreer, ofte med stryk og fosser i øvre deler; lavtlandsvassdrag i ytre strøk.<ref name="Økland1998" />