Redigerer Vannkraft i Norge (avsnitt)

===Konsesjonslovene===
På begynnelsen av 1900-tallet ble utnyttelsen av vassdragene, konsesjon og industrietablering diskutert i Stortinget. Det som lå bak den debatten var synet på store utenlandske aksjeselskaper, og hvordan arbeidsforholdene på industristedene ville komme til å bli. Politikeren Lars Olsen Sæbø viste til Odda og andre steder som han mente var «rygende helveder». Noen argumenterte med at de utenlandske selskapene var så store at de kunne [[monopol]]isere vannkraften og gjøre det vanskelig for tradisjonell industri å få nødvendig tilgang til billig elektrisitet.<ref>[[#StStyring|Lars Thue:''Strøm og styring'' side 42-43.]]</ref>

Vassdragsreguleringsloven<ref>[http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1917-12-14-17 www.lovdata.no – Lov om vassdragsreguleringer/vassdragsreguleringsloven.]</ref> av 1917 ga staten rett til å foreta vassdragsreguleringer, og bare med særskilte unntak tillate andre denne rett. I debatten stod forholdet mellom eiendomsrett på den ene siden og allmenne interesser på den andre. En kraftutbygging med store reguleringer av et vassdrag ville berøre mange interesser og få store ringvirkninger, så store at eiendomsretten til vassdraget måtte vike. Samfunnsmessige hensyn talte for at staten best kunne ta hensyn til helheten i slike kraftutbygginger. Selv om dette var kontroversielt, mente de fleste, uansett politisk ståsted, at staten burde ha mulighet til å overordnet styring.<ref>[[#SK|Lars Thue:''Statens kraft 1890-1947'' side 152.]]</ref>