Redigerer Væring (avsnitt)

== Lojalitet på prøve ==
[[Fil:Hagia_Sophia.jpg|thumb|300px|Hagia Sofia]]Væringene opptrer i den [[Skottland|skotske]] forfatteren [[Walter Scott]]s roman ''Hertug Robert av Paris'' som de modigste og mest lojale av alle menn i den bysantinske hæren, noe som sannsynligvis var sterkt overdrevet. Skjønt, denne romantiske overdrivelsen begynte ikke med britiske forfattere, men med de samtidige bysantinske forfattere, som svulstig henviste til «de edle brutale». Noen bysantinske forfattere omtaler dem som «barbarer med økser» eller ''pelekyphoroi barbaroi''. Mange skribenter priser deres lojalitet til keiseren og mener at den skyldtes deres etniske bakgrunn. Men det bysantinske styret var stadig utsatt for tronranere, noe som indikerer at Væringgardens lojalitet kan ha vært mindre enn kildene vil ha oss til å tro. 

Et merkbart unntak til væringens berømte lojalitet overfor keiseren skjedde i [[1071]]. Etter å ha blitt beseiret av sultan [[Alp Arslan]] ble keiser [[Romanus IV Diogenes]] sent tilbake til Konstantinopel for å regjere. Hans rivaler til tronen hadde derimot andre meninger, og etter å ha besluttet at hans mangler som keiser var for mange, ble det gjennomført et palasskupp før han kunne komme. Hans stesønn, [[Johannes Dukas]], benyttet Væringgarden til å fjerne den fraværende keiseren. Han delte garden i to deler, én gruppe som dro til palasset for å utrope hans bror [[Mikael VII Dukas]] som keiser, og en annen som ble sendt for å arrestere hans mor, [[Eudokia Makrembolitissa|keiserinne Eudokia]]. Istedenfor å forsvare den fraværende keiseren, lot væringene seg bruke av tronranerne.