Redigerer Ulefoss (avsnitt)

=== Gruvedriften på Ulefoss ===
I perioden fra [[1650]] til [[1929]] ble det utvunnet jernholdig [[dolomitt]] til Ulefos Jernværk i Fensfeltet. Nedleggelsen av gruvedriften i 1929 utløste en langvarig krise i ulefossamfunnet, og et stort antall gruvearbeidere ble stående uten arbeid. I en periode fra 1953 til 1965 ble det brutt [[søvitt]] og [[dolomitt]] i [[Søve gruver]] for utvinning av [[grunnstoff]]et [[niob]] ved [[Norsk Hydro]] på [[Herøya]]. Under [[andre verdenskrig]] hadde den tyske okkupasjonsmakten startet opp med gruvedrift i Søvefeltet, rett ved Ulefoss og de gamle malmgruvene i [[Fensfeltet]] (Søve gruver). Målet var å utvinne niob til [[legering]] i Tysklands terrorraketter [[V1]]- og [[V2]]. Over 200 mann hadde sitt arbeid i og rundt gruvene ved fredslutningen i [[1945]].<ref>Gerhard Hedlund: NIOB – Romfartsmetallet fra Ulefoss, Skien 1995.</ref> Utvinningen av niob kom likevel ikke i ordinær drift i løpet av krigen.<ref>Gerhard Hedlund: NIOB – Romfartsmetallet fra Ulefoss, Skien [[1995]].</ref> Og i [[1947]] ble driften avviklet og anleggene revet. Ny driftet startet opp fra [[1951]]. Det statseide Norsk Bergverk A/S holdt driften gående frem til [[1965]].<ref>VG 05.05.1953 S. 5: "Mange interesserte i vår krigsviktige niob"</ref> Denne gangen var det den amerikanske romfartsindustrien som etterspurte niob. Driften baserte seg da også på en avtale med USA der prisen på niob ble fastsatt lang over markedsnivå frem til [[1957]].<ref>VG, 14.11.1963, side 7</ref> Bakgrunnen for dette var amerikanernes ønske om å bygge opp store lagre av potensielle og antatt verdifulle mineraler.<ref>VG, 15.08.1955, side 8</ref> Etter hvert som lagrene ble fylt opp, og andre produksjonsanlegg utvidet sin drift, falt prisen på metallet utover på 1950-tallet. Prisen på niob dumpet i 1963 og utløste følgelig avviklingen av Norsk Bergverks drift i 1965 og en ny krise i gruvesamfunnet på Ulefoss. Mer enn hundre mann mistet arbeidet i perioden fra 1963 til 1965. Ved nedleggelsen i 1965 stod 40 mann uten jobb.<ref>VG 30.03.1965 S. 5: "Styret foreslår full stans ved Søve Gruver snarest"</ref><ref>VG, 13.08.1965, s. 3</ref> I dag eies rettighetene til drift i de gamle gruvefeltene hovedsakelig av familien Cappelen og [[Søve videregående skole]].