Redigerer Ukrainas historie (avsnitt)

== Kosakktiden ==
[[Kosakk]]er slo seg på 1400-1500-tallet ned langs midtre deler av Dnepr (området var på den tiden den sørligste delen av det polsk-litauiske riket). Kosakkene utviklet der en rekke relativt selvstyrte samfunn. Kosakkene oppsto trolig ved en blanding av livegne bønder (som hadde unnsluppet) og rytterfolk fra steppene. Fra rytterfolkene overtok kosakkene skikker og militære ferdigheter til hest. Kosakkene var bønder (ikke [[nomade]]r) som de fleste ukrainere. Kosakkene var ortodokse og ikke katolikker som polakkene, mens tatarene litt lenger sør var muslimer. Kosakkene fikk på denne måten en egen identitet og beholdt selvstyre innenfor det polske riket. Kosakkene ble brukt i grensevernet mot tatarene. Under [[Bohdan Khmelnytskyj]]s ledelse gjorde kosakkene i 1648 opprør mot den polske kongen og rykket med sine styrker frem helt til [[Lviv]].<ref name="Kolsto1999" />

Khmelnytskyj gikk i 1654 i forbund med [[Aleksej I av Russland]] ved [[Perejaslav-traktaten]]. I russisk og sovjetisk fremstilling dreide dette seg om «gjenforening» av russere og ukrainere, og ble i 1954 feiret med å overføre [[Krim]] til den ukrainske sovjetrepublikken. I 150 år etter Perejaslav-traktaten beholdt kosakkene selvstyre innenfor det russiske riket. Under [[Ivan Masepa]]s ledelse gjorde kosakkene opprør i 1708 og fikk støtte av [[Karl XII av Sverige|Karl den 12.]] som ble slått av tsar [[Peter den store]]s hær ved [[Poltava]] ([[Slaget ved Poltava]]). I russisk fremstilling er Masepa en forræder, mens i ukrainsk fremstilling er han en frihetskjemper. [[Katarina den store]] oppløste de selvstyrte kosakk-samfunnene i 1775 etter kosakkopprør ledet av [[Jemeljan Pugatsjov]]. Katarina innførte [[livegenskap]] etter russisk mønster i Ukraina i 1773. Historien om kosakkene ble brukt av ukrainske nasjonalister i Vest-Ukraina under [[perestrojka]].<ref name="Kolsto1999" /><ref name="Sovjetunionen" /><ref name="Kommisrud">{{ Kilde bok | forfatter = Kommisrud, Arne | utgivelsesår = 1996 | tittel = Stat, nasjon, imperium: Habsburgmonarkiet, Tsar-Russland og Sovjetunionen : et historisk sosiologisk perspektiv | isbn = 8243000674 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Spartacus | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010030803015 | side = }}</ref>

I [[1648]] ledet kosakken [[Bogdan Khmelnytskij]] de såkalte zaporozje-kosakkene i en oppstand der målet var en selvstendig stat. Zaporozje-kosakkenes selvstyrte område, som gjerne omtales som [[Det kosakkiske hetmanatet]], var en slags rudimentær statsdannelse, med en tidlig form for demokratisk styre. Hetmanatet ble styrt en rådsforsamling (rada), med demokratiske valg av de øverste lederne, herunder den ypperste militære og administrative lederen, hetmanen<ref>{{Kilde bok|tittel=The Ukrainians: Unexpected Nation|etternavn=Wilson|fornavn=Andrew|utgiver=Yale University Press|år=2015|isbn=978-0300217254|utgivelsessted=New Haven, Connecticut|kapittel=4. The Cossacks: Defenders of the Wild Field; Defenders of the Faith}}</ref>. Hetmanatet er blitt sett på som en forløper til det moderne Ukraina, og oppstod i grenselandet mellom [[Det osmanske rike|de osmanske tyrkerne]] i sør, Det polsk-litauiske samvelde i vest og [[Tsar-Russland|Russland]] i øst. Den bitre krigen mellom zaporozje-kosakkene og polakkene førte til at kosakkene vendte seg til Russland for beskyttelse, og i [[1654]] undertegnet russerne og kosakkene [[Perejaslav-traktaten]]. Polakkene prøvde deretter å oppnå et kompromiss med kosakkene gjennom [[Hadjatsj-traktaten]] i [[1658]], men 13 år med uavbrutt [[Den polsk-russiske krig (1654–1667)|krig mellom Russland og Polen]] fulgte. Med [[Andrusovo-traktaten]] kom partene frem til en våpenhvile, og de ukrainske områdene ble her delt mellom samveldet og Russland. På den russiske siden av grensen fikk kosakkene en periode beholde et utstrakt selvstyre gjennom det såkalte [[Hetmanatet]].