Redigerer Ukraina (avsnitt)

== Demografi ==
=== Befolkningsutvikling ===
Folketallet i Ukraina var i 2021 ca. 41,6 millioner. I 1940 var folketallet i den sovjetiske delrepublikken Ukraina på 41 millioner, i 1970 på 47 millioner, i 1985 50,8 millioner,<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Umanskij, L.A. (Leonid A.) | utgivelsesår = 1985 | tittel = Sovjetunionens folkeslag: tall og fakta | utgivelsessted = Moskva | forlag = Novosti | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014072208147 | side = }}</ref> i 1990 på 51,8 millioner og i 2000 på 49,7 millioner.<ref name="Geographica" /><ref name="det20stater" />

{{Grafkart
| width = 600
| xAxisTitle=år
| yAxisTitle= millioner
| yAxisMin=
| yGrid= 0,1
| xGrid= 10
| legend=
| type = line

| x = 1900,1901,1902,1903,1904,1905,1906,1907,1908,1909,1910,1911,1912,1913,1914,1915,1916,1917,1918,1919,1920,1921,1922,1923,1924,1925,1926,1927,1928,1929,1930,1931,1932,1933,1934,1935,1936,1937,1938,1939,1940,1941,1942,1943,1944,1945,1946,1947,1948,1949,1950,1951,1952,1953,1954,1955,1956,1957,1958,1959,1960,1961,1962,1963,1964,1965,1966,1967,1968,1969,1970,1971,1972,1973,1974,1975,1976,1977,1978,1979,1980,1981,1982,1983,1984,1985,1986,1987,1988,1989,1990,1991,1992,1993,1994,1995,1996,1997,1998,1999,2000,2001,2002, 2003, 2004, 2005, 2006, 2007, 2008, 2009, 2010, 2011, 2012, 2013, 2014, 2015, 2016, 2017, 2018, 2019, 2020

| y1= 25, 25.5, 25.9, 26.4, 27, 27.2, 27.9, 28.4, 29.1, 29.7, 30.3, 30.9, 30.6, 31.1, 31, 30.6, 30.3, 29.9, 29.6, 29.2, 28.9, 28.5, 28.2, 27.8, 27.4, 28, 28.7, 29.6, 30.3, 30.9, 31.4, 31.9, 32.3, 32.5, 30.9, 31, 31.4, 32, 32.7, 33.4, 40.6, 40.3, 39.9, 39.5, 39.2, 38.8, 38.4, 38.1, 37.7, 37.3, 36.9, 37.6, 38.1, 38.7, 39.1, 39.5, 40.1, 40.8, 41.5, 42.2, 42.5, 43.1, 43.6, 44.1, 44.7, 45.1, 45.5, 46, 46.4, 46.8, 47.1, 47.5, 47.9, 48.3, 48.6, 48.9, 49.2, 49.4, 49.6, 49.8, 50, 50.2, 50.4, 50.6, 50.8, 50.9, 51.1, 51.4, 51.6, 51.8, 51.8, 51.9, 52.1, 52.2, 52.1, 51.7, 51.3, 50.8, 50.4, 49.9, 49.4, 48.9, 48.5, 48, 47.6, 47.3, 46.9, 46.6, 46.4, 46.1, 46, 45.8, 45.6, 45.6, 45.4, 42.9, 42.8, 42.6, 42.4, 42.2,  41.9

| y1Title= befolkning (millioner)

}}
Kilder:1897<ref name="Folketelling">[http://demoscope.ru/weekly/ssp/rus_gub_97.php?reg=8 Folketelling 1897] (russisk)</ref>;1970<ref name="Folketelling70">{{Kilde www | url=http://webgeo.ru/db/1970/ukr-don.htm | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20071211215334/http://webgeo.ru/db/1970/ukr-don.htm | tittel=Folketellingen i Sovjetunionen 1970 |arkiv-dato = 2007-12-11}} hos webgeo.ru</ref>; 1979<ref name="Folketelling79">{{Kilde www | url=http://webgeo.ru/db/1979/ukr-don.htm | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090602214159/http://webgeo.ru/db/1979/ukr-don.htm | tittel=Folketellingen i Sovjetunionen 1979 |arkiv-dato = 2009-05-02}} hos webgeo.ru</ref>

Av befolkningen bodde 69,3 % i byene og 30,4 % på landsbygda. Områdene i øst og sørøst av Ukraina har omfattende [[industri]], og utgjør også de mest befolkede områdene.<ref name="kunnskapsforlaget" /> De sterkt industrialiserte områdene i Donbass er Ukrainas klart mest folkerike med fylkene [[Dnipropetrovsk]], [[Luhansk]] og [[Donetsk]].<ref name="Kolsto1999" /><ref>{{Kilde www|url=http://database.ukrcensus.gov.ua/PXWEB2007/ukr/publ_new1/2021/zb_chuselnist%202021.pdf|tittel=Number of Present Population of Ukraine, as of January 1|besøksdato=25. mars 2022|forlag=State Statistics Service of Ukraine|arkiv-dato=2022-04-06|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220406120543/http://database.ukrcensus.gov.ua/PXWEB2007/ukr/publ_new1/2021/zb_chuselnist%202021.pdf|url-status=yes}}</ref>

=== Folkegrupper ===
Ved folketellingen i Ukraina i 2001 oppga 77,8 % av folketallet i Ukraina at de var av [[Ukrainere|ukrainsk etnisitet]].<ref name="ukrcensus.gov.ua">[http://www.ukrcensus.gov.ua/eng/results/general/nationality ukrcensus.gov.ua]  {{Wayback|url=http://www.ukrcensus.gov.ua/eng/results/general/nationality |date=20041031064500 }}</ref> 14,8 % av de som oppga ukrainsk etnisitet oppga at morsmålet deres var [[russisk]], resten oppga [[ukrainsk]] som morsmål.<ref name="ReferenceB">[http://www.ukrcensus.gov.ua/eng/results/general/language/ ukrcensus.gov.ua] {{Wayback|url=http://www.ukrcensus.gov.ua/eng/results/general/language/ |date=20041101075902 }}</ref> Etniske [[ukrainere]] utgjør 75,8&nbsp;[[prosent|%]] mens etniske [[russere]] utgjør 17,3&nbsp;% av befolkningen og [[rutenere]] ca. 2&nbsp;%.<ref>Uoffisielle tall, fordi ruternene ikke regnes som en separat etnisk gruppe i Ukraina: den ukrainske offisielle befolkningsstatistikken gir kun 77,8&nbsp;prosent ukrainere.</ref> Rutenere regnes som en egen folkegruppe i statistikkene (under Østerrike-Ungarn ble alle ukrainere kalt rutenere) og de snakker et språk eller en dialekt nært beslektet med ukrainsk. Tall fra 1990-årene oppgir 73&nbsp;% etniske ukrainere og 22&nbsp;% etniske russere.<ref name="detbeste" /> Andre befolkningsgrupper er [[belarus]]ere (0,6&nbsp;%), [[Moldova|moldovere]] (0,5&nbsp;%), [[krimtatarer]] (0,5&nbsp;%), [[Bulgaria|bulgarer]] (0,4&nbsp;%), [[Madjarer|ungarere]] (0,4&nbsp;%), [[polakker]] (0,4&nbsp;%), [[Romania|rumenere]] (0,3&nbsp;%), [[jøder]] (0,3&nbsp;%), [[armenere]] 0.2&nbsp;%), [[grekere]] (0.2&nbsp;%), [[tatarer]] av andre opprinnelser enn Krim (0.2&nbsp;%), [[Sigøynere|romani]], [[Gagaus|gagauz]] (i Bucak-området), [[Tsjetsjenia|tsjetsjenere]], [[Georgia|georgiere]] og andre folk fra [[Kaukasus]], og [[etniske tyskere]].<ref>[http://2001.ukrcensus.gov.ua/eng/results/general/nationality/ About number and composition population of UKRAINE], folketellingen 2001</ref> Rundt 25&nbsp;% av befolkningen er ikke etnisk ukrainsk, og til sammen er over 90&nbsp;% av befolkningen av slavisktalende folkegruppe (ukrainsk, russisk, polsk, belarusisk og [[bulgarsk]]).<ref name="FFI" /> I 1990-årene etter oppløsningen av Sovjetuninen ble andelen jøder anslått til 0,9&nbsp;% og var da nest størst minoritet etter etniske russere. Etniske ukrainere helt i vest har vært undersåtter av Habsburg og Polen/Litauen, mens etniske ukrainere helt i øst alltid har vært russiske/sovjetiske undersåtter (inntil Ukraina ble egen stat i 1991/1992).<ref name="Kolsto1999" />

I området rundt [[Tsjernivtsi]] i Nord-Bukovina er omtrent 20&nbsp;% av innbyggerne etniske rumenere.<ref name="detbeste" />

Etter oppløsningen av Sovjetunionen har Ukraina hatt en mer liberal politikk for statsborgerskap for etniske russere enn for eksempel [[Latvia]] og Estland. Alle etniske russere som var i Ukraina da statsborgerloven ble vedtatt i 1991, fikk tilbud om statsborgerskap.<ref name="FFI" /> Motivet var blant annet å unngå at etniske minoriteter skulle ønske å slutte seg til andre stater.<ref name="det20stater" /> Etniske russere i Ukraina opplever i liten grad å befinne seg i et fremmed kulturelt miljø (med delvis unntak for områdene helt vest). I 1989 ble det anslått at en tredjedel av etniske russere i Ukraina snakket ukrainsk flytende.<ref name="Kolsto1999" />

I Moldova er omkring 14&nbsp;% av innbyggerne etniske ukrainere og 13&nbsp;% etniske russere. I utbryterrepublikken [[Transnistria]] er det 26&nbsp;% etniske ukrainere og 24&nbsp;% etniske russere.<ref name="Kolsto1999" />

=== Språk ===
[[File:Ukraine census 2001 Russian.svg|thumb|Ukraina 2001 folketelling andel med russisk som morsmål]]

[[Ukrainsk]] er offisielt språk<ref name="detbeste" /> og er det språket som benyttes til daglig av et flertall av innbyggerne, 11,4&nbsp;% av Krims innbyggere har [[krimtatarisk]] som morsmål.{{tr}} Andre språk er russisk, [[ungarsk]], [[rumensk]] og polsk.<ref name="Geographica" /> Ukrainsk har også blitt omtalt som «lillerussisk».<ref name="Aschehoug1951" />

Ukrainsk er nært beslektet med, men skiller seg fra [[russisk]]. Den latiniserte formen av stedsnavn på ukrainsk skiller seg fra russisk, for eksempel skrives hovedstadens navn med latinske bokstaver som Kijev eller Kiev etter russisk uttale mens latinisert fra ukrainsk skrives navnet Kyiv eller Kyjiv. Russerne har i varierende grad ansett ukrainere som et eget folk.<ref name="detbeste" /> I sovjettiden sendte mange foreldre barna på russiske skoler fordi den språklige avstanden er liten, og russisk forble et viktig språk i det daglige etter oppløsningen av Sovjetunionen. I 1990-årene ble russiske aviser og TV-programmer foretrukket også av etniske ukrainere. TV-kanalen ORT fungerte som felles kanal for hele [[Samveldet av uavhengige stater|SUS]].<ref name="Kolsto1999" />

Da ukrainsk språk og kultur ble undertrykket i Russland, fungerte [[Lviv]] og [[Galicja]] som sentrum for ukrainsk-språklig litteratur og kulturliv.<ref name="Aschehoug1951" /> I tillegg var Lviv og Galicja et senter for [[jiddisch]] språk og kultur.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=SOFkWX8EC4cC&pg=PA1012&dq=lwow+pogrom+1918+killed++jews&ei=30HASPveLIyYyATwlKiRDg&sig=ACfU3U30AZS2LbGlIGHT5aGD2ic7lFJ6eQ&redir_esc=y#v=onepage&q=lwow%20pogrom%201918%20killed%20%20jews&f=false|tittel=Hostages of Modernization: Studies on Modern Antisemitism, 1870-1933/39|etternavn=Strauss|fornavn=Herbert Arthur|dato=1993|utgiver=Walter de Gruyter|isbn=978-3-11-013715-6|språk=en}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.ji.lviv.ua/n51texts/melamed-en.htm|tittel=Steiger Affair and Ukrainian-Jewish Relations in Eastern Galicia in the 1920s|besøksdato=2022-04-07|forfattere=Vladimir Melamed  Dr. Vladimir Melamed, Archivist and Historian, Los Angeles Museum of the Holocaust|dato=2012-01-12|verk=Jewish L'viv, via web.archive.org|arkiv-dato=2012-01-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120112125419/http://www.ji.lviv.ua/n51texts/melamed-en.htm|url-status=unfit}}</ref>

=== Religion ===
Ukraina har ingen [[Statskirke|statsreligion]], og grunnloven av 1996 garanterer full religionsfrihet. I 2004 tilhørte 50,44&nbsp;% av ukrainere [[Den ukrainsk-ortodokse kirke (Kyiv-patriarkatet)|Den ukrainske ortodokse kirke (Kyiv-patriarkatet)]], 34,15&nbsp;% [[Den ukrainsk-ortodokse kirke (Moskva-patriarkatet)|Den ukrainske ortodokse kirke (Moskva-patriarkatet)]], 8,02&nbsp;% [[Den ukrainske gresk-katolske kirke|Den ukrainsk gresk-katolske kirke]], og 2,19&nbsp;% [[Den katolske kirke|Den romersk-katolske kirke]]. 2,19&nbsp;% oppgav å være [[Protestantisme|protestanter]], 0,63&nbsp;% var [[jøder]], og 3,2&nbsp;% tilhørte andre trossamfunn.<ref name="Religious Freedom Report" /> [[Den rutenske gresk-katolske kirke]] er en [[Orientalske katolske kirker|unert kirke]] som anerkjenner [[paven]].<ref name="detbeste" /> Den romersk-katolske kirke har medlemmer hovedsakelig helt vest i Ukraina. Mindre enn 20&nbsp;% av etniske russere i Ukraina anser seg som «praktiserende troende».<ref name="Kolsto1999" /> Ukraina har historisk ligget mellom den katolske og den ortodokse kirkes innflytelse.<ref name="Tymczuk" />

Det anslås fra både statlig og uavhengig hold at Ukraina har omtrent {{Formatnum:500000}} [[Islam|muslimer]]. Majoriteten av Ukrainas muslimer er [[krimtatarer]].<ref name="Religious Freedom Report" />

I den ortodokse kirke i Ukraina var det på hele 1900-tallet mye motstand mot å anerkjenne Moskvas overhøyhet. Den [[autokefal]]e kirken ble opprettet (eller gjennopprettet) i 1989 under [[perestrojka]] og opprettet forbindelse med ukrainsk kirke i eksil i vesten siden revolusjonen. Moskva-patriarkatet ga straks den russisk-ortodokse kirke i Ukraina nytt navn og status, «Den ukrainske ortodokse kirke» (under Moskva). Det ble etter hvert tre organisasjoner som gjorde krav på å være den ukrainsk-ortodokse kirke. Denne politiseringen av kirkelig liv i Ukraina henger sammen med nasjonalismen. Ukrainsk nasjonalisme har knyttet seg til den unerte kirke som finnes i de vestligste områdene, som aldri har vært en del av det russiske imperiet, og i disse områdene var det bedre grunnlag for å dyrke en egen ukrainsk identitet. I 1946 krevde Stalin at den ukrainsk-katolske kirken ble underordnet Moskva-patriarkatet.<ref name="Kolsto1999" /> I 1990 ga patriarken i Moskva betydelig autonomi og nytt navn til den ortodokse kirken i Ukraina. I juni 2001 besøkte pave [[Johannes Paul II]] Ukraina, første gang til et område som den russiske ortodokse kirke regner under sin jurisdiksjon. Patriark Aleksej II av Moskva motsatte seg besøket.<ref name="Tymczuk" />

Før andre verdenskrig var det en rekke [[synagoge]]r i landet.<ref>{{Kilde www|url=https://digitalcollections.nypl.org/items/510d47e0-fd8f-a3d9-e040-e00a18064a99|tittel=Interior of the synagogue on Wechslergasse, Lemberg|besøksdato=2022-04-07|språk=en|verk=NYPL Digital Collections|sitat=DATE ISSUED: 1901 - 1906}}</ref> De ble rasert under andre verdenskrig, og ofte ble også et stort antall jødiske troende drept samtidig.<ref>{{Kilde www|url=https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Destroyed_synagogues_in_Ukraine|tittel=Category:Destroyed synagogues in Ukraine - Wikimedia Commons|besøksdato=2022-04-07|språk=en|verk=commons.wikimedia.org}}</ref>

I Ukraina er det flere kirker som omtaler seg som [[Den ortodokse kirke i Ukraina]]. De to viktigste i 2022 er:
* [[Den ukrainsk-ortodokse kirke (Moskva-patriarkatet)]] ble grunnlagt i 1685 og er underlagt [[Moskva-patriarkatet]]. Den ledes av [[Metropolitten av Kiev og hele Ukraina]], [[Onufrij (Berezovs'kij)]] fra 2014. 25% av de 73% som anså seg som ortodokse pekte på tilhørighet hit.<ref name="kiiscom">[http://kiis.com.ua/?lang=ukr&cat=reports&id=1052&page=1] kiis.com.ua  Kyiv internasjonalt institutt for sosiologi.  Religiøs selvidentifikasjon av befolkningen og holdning til de viktigste kirkene i Ukraina: juni 2021. Telefonintervju med befolkning over 18 år i del av territoriet under Ukrainsk kontroll. oversatt via google translate sitat: Konfesjonell struktur for befolkningen i Ukraina (ved selvidentifikasjon) 
    Det store flertallet av ukrainere (73%) fortsetter å betrakte seg som ortodokse. Ytterligere 9% anser seg selv som greske katolikker og 7% som ateister. Andre svar ble valgt av færre respondenter;
    Blant dem som anser seg som ortodokse, anser flertallet - 58% - seg selv som medlemmer av den ortodokse kirken i Ukraina. Dette tallet økte sammenlignet med juni 2020 fra 48% til 58%;
    25% anser seg selv for å tilhøre den ukrainske ortodokse kirken i Moskva-patriarkatet (mot 21,5% i juni 2020). I tillegg anser 12 % av slike respondenter seg selv som ortodokse, uten å spesifisere patriarkatet (sammenlignet med 23 % i juni 2020).</ref>
* [[Den ukrainske ortodokse kirke]] ble grunnlagt i 2018 og er anerkjent og gitt status som en [[autokefal]] kirke av [[Den økumeniske patriark av Konstantinopel|patriarken av Konstantinopel]]. Kirken ledes av [[Metropolitten av Kiev og hele Ukraina]] [[Epifany Dumenko|Epifany]] (2018&ndash;d.d.). 58% av de 73% som anså seg som ortodokse pekte på tilhørighet hit.<ref name="kiiscom" />
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*