Redigerer Tysklands herrelandslag i fotball (avsnitt)

=== 1946-1990 Deling og storhetstid ===
{{Hoved|DDRs herrelandslag i fotball}}
{{Hoved|Saarlands herrelandslag i fotball}}
Staten [[Vest-Tyskland]] ble opprettet i [[mai]] [[1949]], mens [[Øst-Tyskland]] ble opprettet i [[oktober]] samme år. Uansett var Tyskland utestengt fra [[VM i fotball 1950|det første VM]] sammen med [[Japan]].<ref>[http://espnfc.com/feature/_/id/696761?cc=5739 World Cup 1950] - ESPN.com, 17. november 2009, hentet 14. desember 2013</ref> I 1950 ble det tyske fotballforbundet, nå altså som Vest-Tyskland, igjen tatt inn i varmen i FIFA. Samtidig ble [[Saarland|Protektoratet Saar]]s landslag godkjent. I 1952 ble ''Deutscher Fußball-Verband der DDR'' opprettet og DDRs herrelandslag var et faktum. Vest-Tysklands første kamp var mot Sveits. Vest-Tyskland møtte {{F|Saarland}} allerede i kvalifiseringen til [[VM i fotball 1954|VM i 1954]], mens Vest- og Øst-Tyskland bare møttes én gang, i VM i 1974.

Tyskland overrasket alle allerede med seier i 1954, og meldte seg på som en fotballstormakt. De fulgte opp med sterke resultater på løpende bånd, inkludert en tapt finale i 1966, et nytt mesterskap i 1974, to tapte finaler på åttitallet før de igjen ble verdensmester i 1990. I tillegg fikk de med seg to europamesterskap i perioden, og var et av verdens beste land.

Øst-Tyskland på sin side kunne ikke skryte av dette. Det ble en rekke hederlige resultater, men alt i alt greide ikke Øst-Tyskland å kvalifisere seg til mer enn ett VM, i Vest-Tyskland i 1974. Øst-Tyskland lyktes bedre i OL, men som seniorer var det vanskeligere å leve i skyggen av Vest-Tyskland.

==== 1950-tallet: «Das Wunder von Bern» og ny bronsefinale ====
[[Fil:Horst Eckel.jpg|thumb|left|Verdensmester 1954, venstre back Horst Eckel]]
[[Fil:Wankdorf 1954 world cup final match clock.jpg|thumb|Finaleklokken ivaretatt etter finalen i 1954.]]
I 1950 spilte [[Vest-Tyskland]] igjen landslagsfotball da de spilte mot Sveits i Stuttgart. Dette var den første kampen til (Vest-)Tyskland på nøyaktig åtte år, da Vest-Tyskland møtte Sveits den 22. november 1950. Kampen endte 1-0 til Vest-Tyskland.<ref>[http://www.dfb.de/index.php?id=500395&no_cache=1&action=showMatchesByYear&lang=E&liga=Nationalmannschaft&%20%20%20%20%20%20%20%20%20%20%20%20%20%20%20%20%20%20%20year=1950&cHash=82c07154a7 All matches of Nationalmannschaft of the year 1950] - Deutscher Fussball-Bund (udatert), hentet 14. desember 2013</ref> Deretter kom flere privatlandskamper før Vest-Tyskland igjen deltok i et FIFA-arrangement, da kvalifiseringen til [[VM i fotball 1954|VM i 1954]], fortsatt med Sepp Herberger som trener. Vest-Tyskland møtte Saarland og Norge, og etter 1&ndash;1 i Norge fortsatte tyskerne med 3&ndash;0 hjemme mot Saarland, 5&ndash;1 hjemme mot Norge og 3&ndash;1 borte mot Saarland. Dermed var Vest-Tyskland i VM.

===== 1954: Den store triumfen =====
I [[fotball-VM 1954]] i Sveits havnet Vest-Tyskland i gruppe med storfavoritten {{F|Ungarn}}, og med {{F|Tyrkia}} og {{F|Sør-Korea}} i tillegg. På grunn av en regel som var innført før og ble fjernet etter dette VM, skulle de seedede lagene ikke møte hverandre, og heller ikke de useedede. Vest-Tyskland var useedet, og skulle møte Ungarn og Tyrkia, men ikke Sør-Korea. Vest-Tyskland startet med å slå Tyrkia komfortabelt 4&ndash;1, før de tapte stygt med 3&ndash;8 mot Ungarn, som dominerte med spillere som [[Nándor Hidegkuti]], [[Sándor Kocsis]] og [[Ferenc Puskás]]. Vest-Tyskland endte a poeng med Tyrkia, og måtte spille omkamp. Den vant Vest-Tyskland 7&ndash;2 med [[Max Morlock]] som tremålsscorer. Neste motstander var {{F|Jugoslavia}}. Vest-Tyskland tok ledelsen med et jugoslavisk selvmål, og [[Helmut Rahn]] satte inn 2&ndash;0 mot slutten.<ref>[http://www.fussballdaten.de/wm/1954/endrunde/viertelfinale/deutschland-jugoslawien/ Glücklicher Sieg gegen überlegene Jugos] - Fussballdaten.de (udatert), hentet 27. januar 2014</ref> I semifinalen møtte de et habilt, men ikke så godt Østerrike, og Vest-Tyskland vant hele 6-1, inkludert to straffemål ekspedert av [[Fritz Walter]].

Finalen var mot Ungarn, som hadde vunnet etter ekstraomganger over {{F|Uruguay}}. Enda Uruguay hadde tapt 1&ndash;3 mot Østerrike i bronsefinalen, noe som kunne tolkes til at Vest-Tysklands innsats de siste kampene var imponerende, var Ungarn store favoritter. Riktignok hadde Vest-Tyskland spart fem spillere (førstekeeper [[Toni Turek]], [[Karl Mai]], Morlock, [[Ottmar Walter]] og [[Hans Schäfer]]), men kvaliteten var uansett så stor i Ungarns lag at det skulle bli en grei ungarsk seier.

Det ble det ikke. Det tunge regnet under finalen den [[4. juli]] passet vesttyskerne, som kalte det Fritz Walter-vær.<ref>[http://web.ard.de/special/helden1954/pages/2437.php?ch=1/ Markus Wassel: «Rückblick auf das WM-Finale von 1954 - Hoch gepokert und gewonnen», ARD] {{Wayback|url=http://web.ard.de/special/helden1954/pages/2437.php?ch=1%2F |date=20160303174711 }} - arkiv av original fra 9. mars 2009, hentet 14. desember 2013</ref> Dette stoppet ingen av lagene. Ungarn tok ledelsen 2-0 før det var spilt 8 minutter, Morlock reduserte i det 10. minutt og Rahn utliknet i det 18. Deretter ble det ikke flere mål, men mye intenst spill, helt frem til Rahn scoret vinnermålet i det 84. minutt. Den tyske legendariske kommentatoren [[Herbert Zimmermann]] kommenterte: «Rahn må skyte bakfra, Rahn skyter - MÅL, MÅL, MÅL, MÅL!», en rapportering som fortsatt regnes blant legendene i tysk kringkastingshistorie.<ref>«Aus dem Hintergrund müsste Rahn schießen, Rahn schießt - TOR, TOR, TOR, TOR!» - [https://web.archive.org/web/20080605180906/http://www.ndrtv.de/kulturreport/traumavonbern.html WebCites arkiv av "Das Trauma von Bern: Die unbekannte Seite des legendären Endspiels"], Norddeutscher Rundfunk. 22. februar 2004, hentet 14. desember 2014</ref>  Den tyske seieren blir fortsatt kalt for «Das Wunder von Bern» (underet i Bern).<ref>[http://www.fifa.com/classicfootball/matches/world-cup/match=1278/ 1954 FIFA World Cup Switzerland ™ - Final] {{Wayback|url=http://www.fifa.com/classicfootball/matches/world-cup/match=1278/ |date=20150511212535 }} - FIFA.com (udatert), hentet 27. januar 2014</ref>

For Vesttysk selvfølelse var det en stor betydning. Begrepet «Wir sind wieder wer» («vi er noen igjen») dukket opp, salget av [[Adidas]]-sko («skoene som vant VM») og TV-apparater eksploderte og den vesttyske økonomien gikk opp. Til og med i Øst-Tyskland hadde dette betydning.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/5037006.stm Legacy of the 'Miracle of Berne'] - Paul Legg, BBC, 1. juni 2006, hentet 17. desember 2013</ref>

Vest-Tyskland hadde fornyet tro på seg selv. De hadde automatisk kvalifisering til neste VM som regjerende mestre. Øst-Tyskland på sin side tapte kvalifiseringen mot Tsjekkoslovakia og {{F|Wales}} med seier hjemme mot Wales som eneste poeng. [[Saarland (1947-1956)|Saarland]] ble inkludert i Vest-Tyskland i 1957, og spilte derfor ikke kvalifisering.<ref>[http://www.saarland.de/15243.htm Saarland in Europe] {{Wayback|url=http://www.saarland.de/15243.htm |date=20131215131033 }} - Saarland.de (udatert), hentet 15. desember 2013</ref>

===== 1958: Ny bronse for det nye topplaget =====
I [[fotball-VM 1958]] i [[Sverige]] møtte Vest-Tyskland {{F|Nord-Irland}}, Tsjekkoslovakia og {{F|Argentina}}. Argentina var blant forhåndsfavorittene, så gruppen var tøff. Likevel imponerte de regjerende mesterne med 3-1 mot Argentina etter mål av Helmut Rahn og [[Uwe Seeler]]. Gruppen begynte som en alle-slår-alle der Nord-Irland slo Tsjekkoslovakia. Deretter slo Argentina Nord-Irland mens Vest-Tyskland hentet opp 0–2 til 2-2 og greide uavgjort mot Tsjekkoslovakia. Mot Nord-Irland ble det igjen uavgjort for Vest-Tyskland etter at Nord-Irland tok ledelsen 1-0 og 2-1. I kvartfinalen slo Vest-Tyskland nok en gang Jugoslavia, og nok en gang avgjorte Helmut Rahn. I semifinalen gikk det ikke så bra. Mot et svært lovende hjemmelag gikk det ikke, og Sverige vant 3-1 etter at Vest-Tyskland tok ledelsen etter 28 minutter og Sverige utliknet. De to siste målene kom i det 81. og 88. minutt for Sverige, som spilte med en mann mer etter at [[Erich Juskowiak]] ble utvist.<ref>[http://www.fifa.com/worldcup/archive/edition=15/results/matches/match=1390/report.html Match Report Sweden - Germany FR] {{Wayback|url=http://www.fifa.com/worldcup/archive/edition=15/results/matches/match=1390/report.html |date=20131017170639 }} - FIFA.com, hentet 15. desember 2013</ref> I bronsefinalen mot {{F|Frankrike}} tapte Vest-Tyskland 3&ndash;6 mot Frankrike med [[Just Fontaine]] i storform som scoret 4.<ref>[http://www.worldcupofjoe.com/world-cup-history-brazils-first-title-1958/ World Cup History: Brazil’s first title (1958)] {{Wayback|url=http://www.worldcupofjoe.com/world-cup-history-brazils-first-title-1958/ |date=20131215192906 }} - World Cup of Joe (udatert), hentet 15. desember 2013</ref>

==== 1960-tallet: På vei mot ny storhetstid ====
[[File:Uwe Seeler 1968.jpg|thumb|[[Uwe Seeler]] var en viktig spiller for Vest-Tyskland under 1960-tallet.]]Vest-Tyskland takket nei til å bli med på [[EM i fotball|EM]] da det startet opp i 1960. Øst-Tyskland på sin side deltok, men røk ut mot {{F|Portugal}} i første runde. Derfor var neste turnering i 1962. Vest-Tyskland havnet i kvalifiseringsgruppe til den turneringen med Nord-Irland og {{F|Hellas}}, og vant først knepent borte mot Nord-Irland, så klart borte mot Hellas. I hjemmemøtene vant de med ett mål mot begge lagene, og vant dermed gruppen. Øst-Tyskland havnet sist i sin gruppe med Ungarn som vinner og {{F|Nederland}} poenget foran Øst-Tyskland.

===== 1962: Nedtur og Bundesliga =====
I [[fotball-VM 1962]] i [[Chile]] havnet Vest-Tyskland i gruppe med [[Chiles herrelandslag i fotball|vertslandet]], {{F|Italia}} og Sveits. Vest-Tyskland begynte mot Italia, og spilte uavgjort 0&ndash;0 mot Italia, slo Sveits 2&ndash;1 og Chile 2&ndash;0. For tredje VM på rad møtte Vest-Tyskland Jugoslavia i kvartfinalen. Denne gangen vant Jugoslavia 1&ndash;0.<ref>[http://impromptuinc.wordpress.com/2011/11/19/1962-west-germany-yugoslavia-0-1-0-0/ 1962: West Germany – Yugoslavia 0-1 (0-0)] - Germany's / Deutschlands Nationalmannschaft, 19. november 2011, hentet 27. januar 2014</ref>

Tyskland kom altså kortere i 1962 enn i 1958, som igjen stoppet tidligere enn 1954. Likevel hadde Vest-Tyskland markert seg som et topplag. Vest-Tyskland valgte fortsatt å ikke stille opp i [[EM i fotball 1964|EM i 1964]]. Samtidig bestemte etter hvert DFB seg for å danne en profesjonell liga, [[Bundesliga]] i 1963, delvis for å gjøre nivået høyere på vesttysk fotball.<ref>[http://www.dw.de/the-bundesliga-looks-back-at-50-eventful-years/a-16901951 The Bundesliga looks back at 50 eventful years] - Deutsche Welle, 8. august 2013, hentet 15. desember 2013</ref> Samtidig kom det nye stjerner som etter hvert ble store fotballnavn både i Tyskland og verden: [[Franz Beckenbauer]], [[Wolfgang Overath]], [[Sepp Maier]] og [[Reinhard Libuda]].

===== 1966: Finaletap på ikke-mål =====
Neste oppgave ble å kvalifisere seg til [[VM i fotball 1966|VM i England]]. Sepp Herberger gikk av i en alder av 67 år.<ref>[http://www.fifa.com/classicfootball/coaches/coach=61547/ HERBERGER Sepp] {{Wayback|url=http://www.fifa.com/classicfootball/coaches/coach=61547/ |date=20140201214011 }} - FIFA.com (udatert), hentet 27. januar 2014</ref> Helmut Schön tok over før kvalifiseringen. I kvalifiseringen møtte Vest-Tyskland Sverige og {{F|Kypros}}. Etter 1&ndash;1 mot Sverige i Berlin og hver sin komfortable seier over Kypros, var det kampen i Sverige som avgjorde. Vest-Tyskland vant 2&ndash;1, og etter at begge igjen slo Kypros, gikk Vest-Tyskland til VM. Øst-Tyskland møtte Ungarn og Østerrike. De to første kampene, borte mot Østerrike og hjemme mot Ungarn, endte 1&ndash;1, mens den tredje, borte mot Ungarn, endte 3&ndash;2 til Ungarn. Da hjalp det ikke Øst-Tyskland at de slo Østerrike 1&ndash;0 hjemme.

Det vesttyske landslaget kom til Storbritannia maksimalt som outsider. England, regjerende mester {{F|Brasil}}, europamester {{F|Spania}} og muligens {{F|Sovjetunionen}} var større favoritter. Vest-Tyskland kom i gruppe med Argentina, Spania og Sveits. Vest-Tyskland, nå med en profesjonell liga i ryggen, startet med 5&ndash;0 mot Sveits med Beckenbauer og [[Helmut Haller]] som tomålsscorere. Deretter fortsatte de med 0&ndash;0 mot Argentina og 2&ndash;1 mot Spania, her med Uwe Seeler som matchvinner. Vest-Tyskland gikk dermed videre til kvartfinalen etter å ha slått ut regjerende [[EM i fotball 1964|europamester]] Spania.<ref>[http://www.planetworldcup.com/CUPS/1966/wc66story.html Story of England '66] - Planetworldcup (udatert), hentet 27. januar 2014</ref>

I kvartfinalen møtte tyskerne Uruguay, som de slo hele 4&ndash;0 etter to mål av Haller, et av Beckenbauer og et av Seeler. Vest-Tyskland så ut som et topplag igjen. I semifinalen møtte Vest-Tyskland Sovjetunionen i en intens match som endte 2&ndash;1 til Vest-Tyskland etter mål av Haller og Beckenbauer, sistnevnte som matchvinner.

Finalen mot England er en av de mest legendariske i VM-historien. Kampen begynte med vesttysk ledelse ved Haller etter 12 minutter, før [[Geoff Hurst]] utliknet etter 18. Deretter gikk [[Martin Peters]] opp i 2&ndash;1 for England, og i det nest siste spilleminutt utliknet [[Wolfgang Weber]]. Kampen gikk til ekstraomganger, der Hurst scoret et i ettertid svært kontroversielt mål, kontroversielt fordi det var usikkerhet om ballen var over dødlinjen. Etter det kjempet Vest-Tyskland, men det ble Hurst som fikk satt det siste målet og dermed 4&ndash;2 til England.<ref>[http://www.dw.de/world-cup-final-1966-england-vs-west-germany/a-1486167-1 World Cup Final, 1966: England vs. West Germany] - Deutsche Welle 1. april 2010, hentet 20. desember 2013</ref> Vest-Tyskland tapte dermed kampen som fra britisk side var overlesset med symboler og referanser til andre verdenskrig.<ref>[https://archive.today/20130629110905/www.highbeam.com/doc/1P2-5179896.html Football: War cliches only tarnish Anglo-German classics] ''The Independent'', 30. august 2001 (via Highbeam), hentet 20. desember 2013</ref>

Etter å ha stått over to ganger, bestemte Vest-Tyskland seg endelig for å prøve EM. I kvalifiseringen til [[EM i fotball 1968|EM i 1968]] møtte Vest-Tyskland Albania og Jugoslavia. Vest-Tyskland begynte brutalt med å slå Albania hele 6&ndash;0 hjemme med en ung og svært lovende [[Gerd Müller]]. Deretter tapte de 0&ndash;1 borte for Jugoslavia, men slo deretter Jugoslavia 3&ndash;1 hjemme. Dermed gjensto det bare å slå Albania borte for å holde liv i EM-drømmen. Merkelig nok for Vest-Tyskland endte kampen 0&ndash;0, og Vest-Tyskland var ute. Dette var første og, per desember 2013 eneste, gang Vest-Tyskland ikke kvalifiserte seg til EM eller VM. Øst-Tyskland deltok ikke.

==== 1970-tallet: Maskinmessige mestre ====
Vest-Tysklands kvalifisering til [[VM i fotball 1970|VM i 1970]] var preget av knepne seire. Første kamp, borte mot Østerrike, endte med 2&ndash;0 etter mål av Gerd Müller og østerriksk selvmål. Deretter fulgte Vest-Tyskland opp med 1&ndash;0 borte mot Kypros med mål i det siste spilleminutt, igjen av Müller.<ref>[http://scoreshelf.com/gjbb/en/Cyprus/1970fwcCYP_v_DEU Cyprus v West Germany] {{Wayback|url=http://scoreshelf.com/gjbb/en/Cyprus/1970fwcCYP_v_DEU |date=20151001175500 }} - Scoreshelf, udatert, hentet 16. desember 2013</ref> Borte mot {{F|Skottland}} ble det uavgjort 1&ndash;1 etter at Müller igjen scoret det tyske målet. I sin fjerde kamp på rad ble Müller Vest-Tysklands eneste målscorer da de tom imot Østerrike og vant 1&ndash;0, nok en gang etter et mål helt mot slutten av kampen. Hjemme mot Kypros boblet det imidlertid over, og Vest-Tyskland vant hele 12&ndash;0, denne gangen med en rekke målscorere. Flest scoret Müller med 4, fulgt av Overath med 3, Haller med 2 og tre spillere med ett hver. Vest-Tyskland møtte deretter Skottland til det som lå an til å bli en gruppefinale. Skottene tok ledelsen, tyskerne utliknet og gikk opp i ledelsen, Skottland utliknet. Libuda scoret vinnermålet for Vest-Tyskland, som dermed vant 3&ndash;2.

DDR var i gruppe med {{F|Italia}} og Wales. De begynte med en god uavgjort mot Italia og fortsatte med to seire over Wales, men i gruppefinalen borte mot Italia tapte de 3-0 og var ikke videre. Dermed ble det heller ikke nå VM på Øst-Tyskland.

===== 1970: Tredje bronse og århundrets kamp =====
Vest-Tyskland hadde altså kjempet seg til VM uten helt å overbevise. I VM fikk de en på papiret svært grei oppgave i gruppe med {{F|Marokko}}, {{F|Bulgaria}} og {{F|Peru}}. I den første kampen tok faktisk Marokko ledelsen før Seeler utliknet og Müller ble matchvinner med 2&ndash;1. Også mot Bulgaria kom Vest-Tyskland bakpå, men snudde ved utlikning av Libuda, tre mål av Müller (ett på straffe) og ett av Seeler. Bulgaria fikk et trøstemål så kampen endte 5&ndash;2 til Vest-Tyskland. I gruppefinalen mot Peru var igjen Müller avgjørende. Han scoret et ekte [[hat trick]] mellom det 19. og det 39. minutt. Perus store spiller [[Teófilo Cubillas]] reduserte før pause. Det ble ingen mål i andre omgang, så Vest-Tyskland vant 3&ndash;1 og ble puljevinner.

I kvartfinalen møtte Vest-Tyskland England igjen som en reprise på forrige VM-finale. Denne gangen var det England som tok ledelsen med 2&ndash;0, før Franz Beckenbauer reduserte på et velplassert skudd som Englands keeper [[Peter Bonetti]] har fått uforholdsmessig mye skyld for. Uwe Seeler utliknet på hodet med ryggen mot mål i det 82. minutt. Kampen gikk til ekstraomganger, som ble avgjort av Gerd Müller på hans spesialitet, å stå på rett sted til rett tid. Semifinalen mot Italia var ikke noe mindre jevn. Italia tok ledelsen 1&ndash;0 og holdt den til det nittiende minutt, da Vest-Tyskland utliknet. Kampen gikk til ekstraomganger, som Gerd Müller scoret på igjen og ga Vest-Tyskland ledelsen. Italia utliknet og tok ledelsen mot slutten av første ekstra omgang. Nok en gang scoret Müller, så det sto 3&ndash;3. Minuttet etterpå gikk Italia opp til 4-3 som sto seg kampen ut. Kampen regnes blant de beste, og ble omtalt som «århundrets kamp»..<ref>[http://www.gazzetta.it/Speciali/Mondiale_2006/Primo_Piano/2006/07_Luglio/03/La%20partita%20del%20secolo.shtml La partita del secolo] - Valerio Piccioni, Gazetta della Sport (udatert, men i anledning VM i 2006), hentet 17. mars 2013</ref> Vest-Tyskland slo Uruguay 1&ndash;0 i bronsefinalen. Gerd Müller endte på 10 scoringer, som var nok til å bli mesterskapets toppscorer.

===== 1972: Europamester =====
[[Fil:Muller, Beckenbauer en trainer Schon 1974.jpg|thumb|Verdensmestrene (fra venstre) [[Gerd Müller]], [[Franz Beckenbauer]] og trener [[Helmut Schön]].]]
VM i 1970 hadde vært en opptur etter en dårlig EM, og etablert Vest-Tyskland som en stormakt i VM-sammenheng. Neste hinder var [[EM i fotball 1972|EM i 1972]]. Vest-Tyskland startet svakt med 1&ndash;1 mot Tyrkia hjemme, der Müller igjen scoret vesttyskernes eneste mål, for øvrig på straffe. Deretter ble det en ny knepen seier, 1&ndash;0 borte mot Albania, igjen med Müller som eneste målscorer. Ting snudde borte mot Tyrkia, der Vest-Tyskland vant hele 3&ndash;1 etter to mål av Müller. De fortsatte med 2&ndash;0 hjemme mot Albania og 3&ndash;1 borte mot Polen. I den siste kampen, hjemme mot Polen, endte det 0&ndash;0, men Vest-Tyskland var allerede kvalifisert til kvartfinalen, som var del av kvalifiseringen. Der møtte Vest-Tyskland igjen England. Etter 3&ndash;1-seier borte, ble det en kontrollert 0&ndash;0 hjemme, og Vest-Tyskland var i semifinalen, det vil si det offisielle EM.

Øst-Tyskland var i en tøff gruppe med Jugoslavia, {{F|Nederland}} og {{F|Luxembourg}}. Etter en imponerende seier hjemme over Nederland og to kontrollerte seire over Luxembourg, ble det tap 1&ndash;2 hjemme mot Jugoslavia. Det ble fulgt opp med tap for Nederland borte og uavgjort 0&ndash;0 mot Jugoslavia i Jugoslavia. Øst-Tyskland hadde med seier i den siste gruppen vunnet puljen, men greide bare 0&ndash;0, som holdt for Jugoslavia.

I selve EM møtte Vest-Tyskland Belgia, og vant 3&ndash;1. I finalen møtte de Sovjetunionen, et lag de allerede hadde slått 4&ndash;1 tidligere; denne gangen og vant de 3&ndash;0 i en overbevisende stil, igjen med Müller som tomålsscorer.<ref>[http://www.uefa.com/uefaeuro/season=1972/matches/round=186/match=3838/postmatch/report/index.html Müller the menace in German masterclass] UEFA.com, 3. oktober 2003, henet 28. januar 2014</ref> Dette var Vest-Tysklands andre store triumf. Gjennom sitt spill og gode prestasjoner påvirket landslaget hele fotballen med sin stil og spillesystem. Landslagets stamme bestod av spillere fra [[Bayern München]] og [[Borussia Mönchengladbach]].<ref>[http://www.uefa.com/uefaeuro/season=1972/overview/index.html West Germany make their mark] - UEFA.com (udatert, sist oppdatert 8. desember 2013), hentet 28. januar 2014</ref>

De nykronede europamesterne trengte ikke å kvalifisere seg til neste VM, fordi det gikk på hjemmebane. Øst-Tyskland møtte {{F|Romania}}, Finland og Albania. Etter en sterk 5&ndash;0 hjemme mot Finland og en grei 2&ndash;0 hjemme mot Albania, ble det bortetap for Romania. Deretter ble det en ny sterk seier over Finland borte. Ettersom Romania hadde spilt uavgjort borte mot Finland, var det klart at hjemmekampen til DDR mot Romania ville avgjøre. Øst-Tyskland vant 2&ndash;0, og etter 4&ndash;1 borte mot Albania var Øst-Tyskland for første og eneste gang klare for et mesterskap.

===== 1974: Verdensmester =====
Etter trekningen endte Øst- og Vest-Tyskland i samme gruppe i [[VM i fotball 1974|VM i 1974]], sammen med Chile og {{F|Australia}}. Vest-Tyskland slo Chile 1&ndash;0 og Øst-Tyskland slo Australia 2&ndash;0. Deretter slo Vest-Tyskland Australia 3&ndash;0 mens Øst-Tyskland spilte uavgjort 1&ndash;1 mot Chile. Da Vest- og Øst-Tyskland møttes var begge lagene allerede klare etter at Chile bare greide 0&ndash;0 mot Australia. Kampen mellom øst og vest ble tett, men endte med østtysk seier 1&ndash;0 etter vinnermål av [[Jürgen Sparwasser]]. Det ble delt ut tre gule kort, alle til østtyske spillere, men kampen var preget av respekt og kamp på midtbanen.<ref>[http://www.fifa.com/classicfootball/matches/world-cup/match=2062/ Classic Football] {{Wayback|url=http://www.fifa.com/classicfootball/matches/world-cup/match=2062/ |date=20131220191900 }} - FIFA.com, hentet 20. desember 2013</ref> Kampen dem imellom handlet om langt mer enn å vinne gruppen, og det var sterke politiske poeng.<ref>[http://footballfanaticos.blogspot.no/2009/12/greatest-world-cup-matches-west-germany_31.html Greatest World Cup Matches: West Germany-East Germany (1974)] - Footballfanaticos, 31. desember 2009, hentet 16. desember 2013</ref> Kampen ble også den eneste offisielle kampen mellom de to landslagene så lenge de to eksisterte.<ref>De to møttes i uoffisielle kamper i anledning OL-deltakelse et par ganger, der Vest-Tyskland stilte med amatører og Øst-Tyskland med «statsamatører», det vil for alle praktiske formål si profesjonelle. Se Runar Nordvik: [http://www.fotballsonen.com/fotballen-bak-muren/ Fotballen bak muren] {{Wayback|url=http://www.fotballsonen.com/fotballen-bak-muren/ |date=20140203231128 }} - Fotballsonen 29. oktober 2012, hentet 29. januar 2014</ref>

Seieren ga Øst-Tyskland seieren i puljen. Paradoksalt nok viste dette seg å være uheldig, ettersom {{F|Brasil}} endte bak Jugoslavia i sin gruppe og Argentina bak Polen i sin. Med Nederland som tredje lag i andre pulje ble det for vanskelig for Øst-Tyskland, som innledet med ettmålstap for Brasil og deretter tomålstap for Nederland før det ble uavgjort mot Argentina. Vest-Tyskland fikk i stedet møte Polen, Sverige og Jugoslavia. Vest-Tyskland slo først Jugoslavia 2&ndash;0 som en slags hevn for tapet i 1962, og så slo de Sverige 4&ndash;2 som en slags hevn for 1958. I den tredje kampen mot Polen ble det jevnere, men Müller var der og scoret kampens eneste mål.

[[File:Paul Breitner penalty 1974.jpg|thumb|left|[[Paul Breitner]] satte inn straffen til Vest-Tyskland i [[VM i fotball 1974|VM i 1974]].]]
Som gruppevinner møtte Vest-Tyskland Nederland i finalen. Kampen ble sett på som svært symbolsk. Nederlands spillestil hadde imponert, og de gikk ut hardt mot Vest-Tyskland. De første 80 sekundene var tyskerne aldri i nærheten av ballen, og et godt løp fra [[Johan Cruijff]] ble ureglementert stoppet av [[Uli Hoeneß]]. Det resulterte i en straffe som [[Johan Neeskens]] satte i mål. Nederland dominerte en stund til i finalen uten å score, men så fikk Vest-Tyskland mer kontroll på nederlenderne, [[Berti Vogts]] begynte å få kontroll på Cruijff og tyskerne greide å ta over kontrollen i kampen. Først ble det straffe til Vest-Tyskland igjen etter at [[Bernd Hölzenbein]] ble felt i straffefeltet. [[Paul Breitner]] utliknet fra ellevemeteren. I det 43. minutt ble [[Jürgen Grabowski]] frispilt på Vest-Tysklands høyre side og la et flott innlegg inn i boksen der Gerd Müller tok imot dårlig, men greide å få kontroll på ballen og satte den inn i mål. Vest-Tyskland vant 2&ndash;1.<ref>[http://www.fifa.com/worldcup/archive/edition=39/overview.html Dutch take plaudits but Germany take the prize] {{Wayback|url=http://www.fifa.com/worldcup/archive/edition=39/overview.html |date=20120306182800 }} - FIFA.com, hentet 10. februar 2013</ref> Dette ble Gerd Müllers og Jürgen Grabowskis siste mål og siste kamp for Vest-Tyskland. Müller ga seg med 14 mål i VM, noe som var det høyeste frem til [[Ronaldo]] passerte ham i [[VM i fotball 2002|VM i 2002]]. Senere har også [[Miroslav Klose]] kommet opp på 14 mål.<ref>[http://soccerlens.com/world-cup-all-time-top-goal-scorers/43909/ World Cup All-Time Top Goal Scorers] - Soccerlens 20. april 2010 (oppdatert etter VM i 2010), hentet 28. januar 2014</ref>

Kampen ble ofte omtalt som en der Vest-Tyskland vant kampen, men Nederland hjertene, noe som i ettertid er blitt korrigert fra enkelte hold.<ref>[http://www.theguardian.com/sport/blog/2008/sep/19/germanyfootballteam.holland On Second Thoughts: the 1974 World Cup final] The Guardian, 19. september 2008, hentet 16. desember 2013</ref> Tyskland ble da det første land som var både regjerende europamester og verdensmester. Dette ble ikke gjentatt før {{F|Frankrike}} greide det i 2000 og {{F|Spania}} i 2010.

I kvalifiseringen til [[EM i fotball 1976|EM i 1976]] spilte DDR i gruppe med {{F|Island}}, Frankrike og {{F|Belgia}}. Det var tendenser til at alle slo alle, for eksempel spilte Øst-Tyskland uavgjort mot Island hjemme, men tapte borte, de spilte uavgjort hjemme mot Frankrike og slo dem borte og spilte uavgjort mot Belgia hjemme og slo dem borte. Resultatet ble at Øst-Tyskland endte rett bak Belgia, og dermed ikke var videre. Vest-Tyskland spilte uavgjort borte mot {{F|Hellas}} og {{F|Bulgaria}} og vant 1&ndash;0 borte mot Malta. Vest-Tyskland fortsatte med 1&ndash;1 hjemme mot Hellas og knepne 1&ndash;0 hjemme mot Bulgaria. De slo derimot Malta hele 8&ndash;0. Enda Vest-Tyskland ikke hadde noen klar erstatter for Müller, begynte [[Jupp Heynckes]] å markere seg. I kvartfinalen møtte Vest-Tyskland Spania, og spilte 1&ndash;1 borte og vant 3&ndash;1 hjemme. I EM ble det semifinale mot Jugoslavia, der Vest-Tyskland lå under 0&ndash;2 og snudde det til 4&ndash;2 etter ekstraomganger med tre mål av [[Dieter Müller]]. I finalen møtte de Tsjekkoslovakia. Igjen lå de under 0&ndash;2, og igjen utliknet de med 2&ndash;2 av Dieter Müller. Det ble ikke mål i ekstraomgangene, og kampen gikk til den første straffesparkkonkurransen i et FIFA-arrangement. De to lagene konverterte hver sin straffe frem til Tysklands fjerde, som Uli Hoeneß sendte vidt over. Avgjørelsen falt da på [[Antonín Panenka]]s skuldre, og hans straffe er blant de mest kjente i fotballhistorien. Han løp frem til ballen og stoppet og sendte ballen i en fin bue midt i målet etter at Sepp Meier hadde slengt seg til venstre.<ref>[http://www.uefa.com/uefaeuro/season=1976/matches/round=193/match=3693/postmatch/report/index.html Panenka's panache seals Czech triumph] - UEFA.com, 28. februar 2012, hentet 28. januar 2014</ref> Dette var Vest-Tysklands første straffesparkkonkurranse og den første og hittil eneste de har tapt.

EM var dermed ikke forsvart. Det sto nå om VM. Som regjerende mester var Vest-Tyskland automatisk kvalifisert. Øst-Tyskland havnet i en i utgangspunktet overkommelig gruppe med Østerrike, Tyrkia og Malta. En knepen borteseier og en overlegen hjemmeseier over Malta og en hjemmeseier over Tyrkia holdt ikke, for de tre siste kampene endte uavgjort, mens Østerrike slo Tyrkia i begge kampene. Dermed tapte Øst-Tyskland igjen i kvalifiseringen.

===== 1978: Middelmådig =====
Vest-Tyskland på sin side havnet i [[VM i fotball 1978|VM i 1978]] i gruppe med Polen, {{F|Tunisia}} og {{F|Mexico}}. På papiret en vanskelig motstander i Polen og ellers overkommelig motstand. Det begynte med 0&ndash;0 mot Polen og deretter 6&ndash;0 mot Mexico. Mot Tunisia ble det 0&ndash;0, noe som kostet Vest-Tyskland gruppeseieren. Tyskland gikk til neste runde mot Italia, Nederland og Østerrike. Vest-Tyskland innledet med 0&ndash;0 mot Italia, og fortsatte mot Nederland i en reprise på finalen. Vest-Tyskland tok ledelsen tidlig, men Nederland utliknet. Vest-Tyskland økte og hadde seieren til det 82. minutt, da Nederland utliknet. Nederland lå to poeng foran, og det var umulig for Vest-Tyskland å gå forbi både dem og Italia. Dermed var finalen umulig å nå foran siste kamp mot Østerrike, som Vest-Tyskland til alt overmål tapte 2&ndash;3.

==== 1980-tallet: Fortsatt topplag ====
En ny generasjon spillere tok Vest-Tyskland tilbake til toppen etter et mislykket VM i 1978. Schön gikk av etter et VM-gull (1974), et VM-sølv (1966), en VM-bronse (1970), et EM-gull (1972) og et EM-sølv (1976). Den nye landslagssjefen ble [[Jupp Derwall]] som i mange år hadde vært assistenttrener.

[[Fil:Karl-Heinz Rummenigge.jpg|thumb|[[Karl-Heinz Rummenigge]] var en av de dominerende skikkelsene i tidlig og midten av 1980-tallet.]]Mot slutten av Schöns periode hadde det kommet inn nye spillere som Derwall tok over. Han la til sine egne, og mønstret et lag med profiler som [[Harald Schumacher]], [[Uli Stielike]], [[Lothar Matthäus]], [[Hans-Peter Briegel]] og [[Karl-Heinz Rummenigge]]. EM hadde nå skiftet karakter, og det var noe enklere å komme dit. Vest-Tyskland spilte mot Wales, Tyrkia og Malta, og det begynte svakt. Først ble det 0&ndash;0 mot Malta borte, før det gjentok seg borte mot Tyrkia. Wales hadde to seire på rad, men da Vest-Tyskland besøkte [[Wrexham]], ble det 2&ndash;0 til vesttyskerne. Vest-Tyskland fulgte opp med 5&ndash;1 hjemme mot Wales, 2&ndash;0 hjemme mot Tyrkia og hele 8&ndash;0 mot Malta. Dermed var Vest-Tyskland i EM.

Øst-Tyskland spilte uavgjort borte mot Polen og tapte begge kampene for Nederland, men slo Sveits og Island begge gangene, samtidig som de også slo Polen hjemme. Det holdt bare til tredjeplass i gruppen.

I [[EM i fotball 1980|EM i Italia]] hadde gruppespill blitt innført, og Vest-Tyskland var i gruppe med Tsjekkoslovakia, Nederland og overraskelsen Hellas. Vest-Tyskland startet med 1&ndash;0 mot Tsjekkoslovakia og fulgte opp med 3&ndash;2 mot Nederland i en kamp der [[Klaus Allofs]] scoret alle de tyske målene. Mot Hellas ble det 0&ndash;0 for tyskerne, som hvilte noen av sine beste spillere. I finalen møtte Vest-Tyskland {{F|Belgia}}, og vant 2&ndash;1 etter to mål av [[Horst Hrubesch]], som ble skilt av et belgisk mål.<ref>[http://www.uefa.com/uefaeuro/season=1980/matches/round=198/match=3585/postmatch/report/index.html Hrubesch turns West Germany's unlikely hero] - UEFA.com, 4. oktober 2003, hentet 28. januar 2014</ref> Hrubesch var egentlig ikke i førsteelleveren, og kom på da [[Klaus Fischer]] brakk benet.

===== 1982: Finale og stygt spill =====
Forventningene var store fram mot [[fotball-VM 1982|VM i Spania 1982]]. Vest-Tyskland vant samtlige kamper i sin kvalifisering, og gikk rett videre. Øst-Tyskland på sin side slo Malta, men tapte for Polen i begge kampene. Dermed ble de hjemme.

[[File:Lothar Matthäus.jpg|left|thumb|[[Lothar Matthäus]] spilte den klassiske sweeper-rollen, og regnes blant verdens beste fotballspillere.]]Vest-Tyskland kom i en i utgangspunktet overkommelig gruppe mot Østerrike, {{F|Algerie}} og {{F|Chile}}. Tyskerne tapte overraskende åpningskampen 1&ndash;2 for Algerie i en kjempeskrell.<ref>[http://www.fifa.com/classicfootball/matches/world-cup/match=741/ 1982 FIFA World Cup Spain™ - Group matches] {{Wayback|url=http://www.fifa.com/classicfootball/matches/world-cup/match=741/ |date=20140201214215 }} - FIFA.com (udatert), hentet 28. januar 2014</ref> Deretter ble det 4&ndash;1 mot Chile med Rumenigge som tremålsscorer. I den siste kampen hadde Vest-Tyskland og Østerrike resultatet i den andre kampen å spille på. Algerie vant 3&ndash;2, og da holdt det for Vest-Tyskland å vinne med ett eller to mål. Vest-Tyskland scoret tidlig, og resten av kampen var stort sett kjedelig. Det ble antatt avtalt spill, og både Algeries og Vest-Tysklands fans ble rasende. Derwall måtte forsvare jobben, og gjorde det med å si at de var her for å gå videre, ikke for å spille fotball.<ref>[http://espnfc.com/world-cup/story/_/page/worldcup101-03242010/ce/us/ten-most-controversial-moments?cc=5739&ver=global At the World Cup, controversy reigns]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} - ESPN, 24. mars 2010, hentet 16. januar 2013</ref> FIFA bestemte seg etter denne kampen at de to siste kampene i et gruppespill skulle spilles sist. Imidlertid var ikke alle like opprørt. [[Dag Solstad]] argumenterte for at han hadde gjort akkurat det samme, og at dette foregikk hele tiden.<ref>Side 56-57, VM i fotball 1982, Forlaget Oktober, Oslo 1982</ref>

Det forandret ingenting. Vest-Tyskland gikk videre til neste gruppe, der de møtte Spania og England. Vest-Tyskland spilte målløst uavgjort mot England og slo Spania 2&ndash;1, og da England og Spania spilte 0&ndash;0, var Vest-Tyskland videre til semifinale. Der møtte de Frankrike i en kamp som ble sterkt markert på grunn av én hendelse. [[Michel Platini]] spilte frem [[Patrick Battiston]], som var nære ved å være alene med keeper. Vest-Tysklands keeper Harald «Toni» Schumacher hoppet opp og vred hoften slik at den gikk rett i Battiston. Battiston mistet tenner og gikk i koma. Schumacher så uinteressert ut og ville spille ballen ut igjen.<ref>[http://bleacherreport.com/articles/338925-10-of-the-worst-football-injuries-ever/page/3 10 of the Worst Football Injuries Ever - 9. Patrick Battiston] - Bleacher Report (udatert), hentet 16. desember 2013</ref> Kampen sto da 1&ndash;1, og det ble også resultatet etter 90 minutter. I første ekstraomgang tok Frankrike ledelsen med to mål, og så ut til å vinne, da Vest-Tyskland satte inn Rummenigge. Det ga øyeblikkelig effekt, Rummenigge satte inn 2&ndash;3 selv, og Klaus Fischer utliknet på brassespark. Dermed ble det 3&ndash;3 etter ekstraomganger. I [[straffesparkkonkurranse]]n hadde Vest-Tyskland lært, og vant 5&ndash;4 etter at Schumacher reddet det avgjørende straffesparket.<ref>[http://www.fifa.com/classicfootball/matches/world-cup/match=914/index.html Battling Germans knock out brave Bleus] {{Wayback|url=http://www.fifa.com/classicfootball/matches/world-cup/match=914/index.html |date=20140329133819 }} - FIFA.com (udatert), hentet 28. januar 2014</ref>

Vest-Tyskland møtte et svært defensivt Italia i finalen. Kampen ble deretter, en taktisk kamp uten store sjansene. Det ble straffe til Italia, men skuddet gikk langt utenfor. Først i andre omgang scoret Italia ved [[Paolo Rossi]], og Vest-Tysklands behov for å presse gjorde dem sårbare bakover, og Italia scoret to ganger til før Vest-Tyskland fikk et trøstemål ved Breitner. Italia, som sannsynligvis hadde flere nøytrale tilhengere, ble verdensmestre.<ref>[http://footballfanaticos.blogspot.no/2010/02/greatest-world-cup-matches-italy-west.html Greatest World Cup matches: Italy-West Germany (1982)] - Footballfanaticos, 14. februar 2010, hentet 16.desember 2013</ref>

Vest-Tyskland møtte igjen flere kjenninger i kvalifiseringen til EM i 1984. Først tapte de overraskende borte mot Nord-Irland, før de slo Albania knepent og Tyrkia klart borte. Uavgjort borte og seier hjemme over Østerrike gjorde at Vest-Tyskland var med i kampen igjen. De fulgte opp med en klar hjemmeseier over Tyrkia, men tapte igjen mot Nord-Irland, nå hjemme. En knepen seier over Albania hjemme gjorde at Vest-Tyskland likevel var videre ettersom Nord-Irland tapte borte for Østerrike og Tyrkia og spilte uavgjort mot Albania. Målforskjellen reddet Vest-Tyskland. Øst-Tyskland begynte med tre tap, to mot Belgia og ett mot Skottland, og på tross av en uavgjort og to seire i de siste kampene, var de aldri helt med i kampen, som ble vunnet av Belgia.<ref>[http://www.dfb.de/index.php?id=500276&no_cache=1&action=showMatchesByYear&lang=D&liga=DDR-Nationalmannschaft&year=1983&cHash=8c41330a6f812ccd1bbb46bf48bba4f9 Alle Spiele der DDR-Nationalmannschaft im Jahr 1983] - Deutsche Fussball Bund (udatert), hentet 27. januar 2014</ref>

[[EM i fotball 1984|EM i 1984]] ble dermed med Vest-Tyskland igjen som eneste tyske deltaker. Det endte svakt for Vest-Tyskland. Etter uavgjort mot Portugal og seier over Romania, tapte Vest-Tyskland for Spania og endte på tredjeplass bak Spania og Portugal. Dette ble Jupp Derwalls siste kamp som trener.<ref>[http://www.spiegel.de/sport/fussball/alt-bundestrainer-jupp-derwall-ist-tot-a-490844.html Alt-Bundestrainer: Jupp Derwall ist tot] - Der Spiegel, 26. juni 2007, hentet 27. januar 2014</ref>

Franz Beckenbauer tok over som ny landslagssjef, på tross av at han manglet enhver form for formell trenerutdannelse eller -erfaring.<ref>[http://www.dfb.de/index.php?id=12343 Der Unvergleichliche, die Lichtgestalt -Franz Beckenbauer] - DFB (udatert), hentet 28. januar 2014</ref> Han hadde et Vest-Tyskland som ikke hadde imponert de siste to mesterskapene å jobbe med. Beckenbauers første oppdrag var å kvalifisere Vest-Tyskland til [[VM i fotball 1986|VM i 1986]]. Med [[Rudi Völler]] som målscorer (han var også med under EM i 1984) sammen med blant andre Rummenigge, greide Vest-Tyskland de viktige, men knepne seierne hjemme mot Sverige, borte mot Malta (igjen med ett mål) og borte mot Portugal. Deretter ble det to sterke seire hjemme mot Malta og borte mot Tsjekkoslovakia. Uavgjort borte mot Sverige ble fulgt av hjemmetap for Portugal. Da var allerede Vest-Tyskland gruppevinner, og de forsterket dette med uavgjort mot Tsjekkoslovakia i Vest-Tyskland.

Øst-Tyskland var svært nære. Etter en svak åpning med tap for Jugoslavia hjemme og Frankrike og Bulgaria borte i tillegg til seier over Luxembourg borte, snudde det for DDR. De slo Frankrike, Luxembourg og Bulgaria hjemme og Jugoslavia borte. Det holdt ikke til seier, men var nære ved.

===== 1986: Målfattig til finalen =====
[[Fil:424px-Rudi Völler 06-2004.jpg|thumb|[[Rudi Völler]] var en måltyv når Vest-Tyskland trengte det.]]VM i 1986 i Mexico var Beckenbauers første mulighet til å vise seg frem. Vest-Tyskland var nå plassert i gruppe med Uruguay, Skottland og {{F|Danmark}}. Det begynte med en uavgjort 1&ndash;1 mot Uruguay der Alfons utliknet seks minutter før slutt. Deretter snudde Vest-Tyskland 0&ndash;1 til 2&ndash;1 ved Allofs og Völler. Mot Danmark ble det et overraskende 0&ndash;2. Det holt til avansement som nest beste lag til åttendedelsfinalen. Der møtte Vest-Tyskland Marokko igjen, og Matthäus ble matchvinner tre minutter før slutt. Deretter var det 0&ndash;0 etter ekstraomganger mot Mexico, og det ble avgjort på straffesparkkonkurranse til Vest-Tysklands fordel. I semifinalen møtte Vest-Tyskland Frankrike igjen, men kampen ble helt annerledes enn sist møte. Vest-Tyskland vant 2&ndash;0 etter mål av [[Andreas Brehme]] og Völler.

Dermed var Vest-Tyskland i sin tredje VM-finale på fire VM. Motstander var Argentina. Argentina tok en 2&ndash;0-ledelse og holdt den nesten inn, men i det 74. og 80. minutt reduserte og utliknet Vest-Tyskland med henholdsvis Rummenigge og Völler. Tre minutter senere tok Argentina imidlertid ledelsen på nytt, og nå ga de den ikke fra seg. På sitt første forsøk hadde Beckenbauer greid å ta sølv i VM. Det ble imidlertid legenden Rummenigges siste kamp på landslaget.

VM ble fulgt av [[EM i fotball 1988|EM i 1988]], igjen på hjemmebane for Vest-Tyskland. Øst-Tyskland på sin side var sammen med Sovjetunionen det klart beste laget i sin gruppe, der Frankrike skuffet og Norge og Sverige ikke skapte store motstanden. Imidlertid rotet Øst-Tyskland bort seiersmulighetene med uavgjort mot Frankrike og Norge samtidig som de tapte borte mot Sovjetunionen. Dermed kom Sovjetunionen til EM på bekostning av DDR.

I EM var Vest-Tyskland plassert i gruppe med Italia, Spania og Danmark. I den første kampen spilte Vest-Tyskland og Italia uavgjort 1&ndash;1, mens i den andre vant Vest-Tyskland over Danmark med 2&ndash;0 med scoringer av [[Olaf Thon]] og en svært lovende [[Jürgen Klinsmann]]. Det ble også 2&ndash;0 med to mål av Rudi Völler mot Spania.

Vest-Tyskland kom dermed til semifinale mot et svært godt Nederland. Vest-Tyskland tok ledelsen på straffe ved Matthäus, men Nederland snudde kampen og vant 2&ndash;1. Dermed ble det bronse for Vest-Tyskland.<ref>[http://www.uefa.com/uefaeuro/season=1988/overview/index.html Van Basten sparks Netherlands joy] - UEFA (udatert, sist oppdatert 8. desember 2013), hentet 28. januar 2014</ref>