Redigerer Tusculum (avsnitt)

=== Ødeleggelse og gjenoppdagelse ===
[[Image:Marble slab.JPG|thumb|Marmorplate med tekst.]]
Fra [[1167]] flyttet beboerne av Tusculum til nabolagene (Locus) eller små landsbyer som [[Monte Porzio]] [[Catone]], [[Grottaferrata]] og hovedsakelig til [[Frascati]]. Kun en liten gruppe av forsvarssoldater ble igjen i den gamle byen.

Da den romerske hæren i [[1183]] igjen angrep Tusculum sendte Fredrik I Barbarossa en ny kontingent av tropper for dens forsvar. Kommunen i Roma var imidlertid i stand til å ødelegge byen den 17. april 1191 med samtykke fra pave [[Celestin III]] og fra [[Henrik VI av Det tysk-romerske rike]], sønn av Fredrik I Barbarossa.

[[Roger av Hoveden]] skrev «lapis supra lapidem non remansit», faktisk tok hæren til Kommunen i Roma steinene fra Tusculums murer som krigsbytte for Roma. Etter ødeleggelsen av Tusculum ble byen skogland og beiteområde. De ødelagte bygninger ble steinbrudd for nabobyene.

I [[1806]] kom de første forsøkene på arkeologiske utgravninger av toppen på Tuscolohøyden av [[Lucien Bonaparte]]. I [[1825]] gravde arkeologen [[Luigi Biondi]] for å finne Tusculum, engasjert av dronning [[Maria Christina av De to sicilier]], ektefelle av [[Karl Felix av Savoia]]. I [[1839]] og [[1840]] ble arkitekten og arkeologen [[Luigi Canina]] engasjert av den samme kongelige familien, og gravde i teaterområdet i Tusculum. De oldtidsgjenstander som ble utgravd ble sent til Savoie-slottet i [[Agliè]] i [[Piemonte]].

I [[1890]] kom Thomas Ashby til Roma som direktør av Den britiske skolen i Roma. Han var en eksepert på topografien til oldtidsmonumenter og studerte disse i Tusculum, og rapporterte resultatene i ''The Roman Campagna in Classical Times'' utgitt i [[London]] i [[1927]].

I [[1955]] og [[1956]] utgravde arkeologen Maurizio Borda en [[nekropolis]] med askeurner.

Fra [[1994]] til [[1999]] ble den hittil siste arkeologiske undersøkelsen gjort av arkeologen Xavier Dupré og hans gruppe ved ''Escuela Espanola de Historia y Arqueologia en Roma''.