Redigerer Tristan og Isolde (avsnitt)

== Analogier ==
[[Fil:Tristan and Isolde by Louis Rhead.jpg|thumb|Tristan og Isolde, illustrasjon av [[Louis Rhead]]]]
Mulige irske forhistoriske legender om Tristan har fått stor oppmerksomhet hos forskerne. En ''triantán an grá'' («kjærlighetstriangel») i dårlig forfatning finnes i en rekke irske tekster. Den mest kjente er en tekst kalt for ''Tóraigheacht Dhiarmada agus Ghráinne'' eller ''[[Forfølgelse av Diarmuid og Gráinne]]''. I denne fortellingen tar den aldrende [[Fionn mac Cumhaill]] den unge prinsessen Gráinne til sin hustru. Ved forlovelseseremonien blir hun forelsket i Diarmuid, en av Fionns mest betrodde krigere. Gráinne gir en sovedrikk til alle unntatt Diarmuid og klarer å overbevise ham om å rømme av sted sammen med henne. De elskende blir deretter forfulgt over hele Irland av [[Fianna]], Fionns gruppe av fryktede krigere.

En annen irsk analogi er ''Scéla Cano meic Gartnáin'' som er bevart i manuskriptet ''Yellow Book of Lecan'' eller ''Lecans gule bok'' fra [[1300-tallet]]. I denne fortellingen er Cano en forvist [[Skottland|skotsk]] konge som mottar gjestfrihet hos kong Marcan av Ui Maile. Hans unge hustru Credd forgifter alle tilstedeværende, og overtaler deretter Cano til å bli hennes elskede. De forsøker å holde et stevnemøte ved Marcans hoff, men blir frustrert og forstyrret av hoffmennene. Til slutt dreper Credd seg selv og Cano dør av sorg.

I ''[[Ulster-syklusen]]'', et annet irsk middelaldermanuskript, finnes teksten ''Clann Uisnigh'' eller ''Sorgenes Deirdre'' hvor [[Naoise mac Usnech]] faller for Deirdre som ble holdt fanget av kong [[Conchobar mac Nessa]] på grunn av et [[profeti]] om at [[Ulster]] ville havne i innbyrdes krig da menn vil slåss på grunn hennes store skjønnhet. Conchobar har lovet selv å gifte seg med Deirde for hindre krig og tar sin hevn på Clan Usnech. Naoises død og hans slektninger fører til at mange menn fra Ulster tar tilflukt i Connacht, blant annet Conchobars stefar og betrodde allierte [[Fergus mac Róich]], og som etter hvert tar del i ''[[Táin Bó Cúailnge]]'', en videreføring av fortellingen i en annen historie.

Noen forskere har forsøkt å se på den [[Persia|persiske]] fortellingen ''[[Vis og Rāmin]]'' fra 1000-tallet som en mulig kilde til Tristan-legenden.<ref name="Roman">Gregory, Stewart (oversetter): Thomas of Britain, ''Roman de Tristan'', New York: Garland Publishers, 1991. ISBN 0-8240-4034-1</ref>

En del forskning har sett på [[Publius Ovidius Naso|Ovids]] (død ca. [[18]] e.Kr.) diktfortelling ''Pyramus og Thisbe'' som en mulig kilde, foruten også fortellingen om ''Ariadne ved Naxos''.<ref name="Roman" /> Sekvensen hvor Tristan og Isolde dør og blir til to sammentvunne trær har også paralleller i Ovids moralske kjærlighetsfortelling om ''[[Filemon og Baukis]],'' hvor de to elskende blir omformet i døden til to forskjellige trær som spirer fra samme stamme.

=== Tilknytning til kong Arthur ===
[[Fil:Nuremberg chronicles f 143v 2.jpg|thumb|Illustrasjon av kong Arthur i Nürnberg-krøniken, 1493.]]
I de tidligste fasene var fortellingen sannsynligvis ikke beslektet med den samtidige arthurianske litteraturen, men de tidligste bevarte versjonene hadde allerede lagt til referanser til kong Arthur og hans hoff. Forbindelsen mellom Tristan og Isolde og legenden om kong Arthur har blitt utvidet over tid, og en kort tid etter sammenstillingen av ''[[Prosa-Lancelot]]'' (også henvist til som ''Vulgærsyklusen'' og ''Lancelot-Gral-syklusen''), i løpet av den første fjerdedelen av 1200-tallet, har to forfattere skapt den lange og omfattende ''Prosa-Tristan'' hvor Tristan som helt etableres som en ridder ved [[det runde bord]] og som selv deltar i jakten på [[den hellige gral]].