Redigerer Tor (avsnitt)

=== Tor hos Utgards-Loke ===
Etter at Tor hadde tatt Roskva og Tjalve fra bonden, lot han bukkene stå igjen, og red videre mot [[Jotunheim]]. Tjalve var rask til beins, og bar nistepakken til Tor. Da kvelden kom, fant de seg et herberge, med svære rom, og de la seg til å sove i det ene rommet. Midt på natten våknet de av et jordskjelv, og hele huset ristet. De trakk inn i et av de andre rommene, mens Tor holdt vakt ved inngangen, sammen Mjølner. Da de våknet, så de en kjempe som lå ved siden av herberget, og herberget var hansken hans! Så stor var han. Kjempen het [[Skryme]]. 

De ble enige om å dra videre sammen. Skryme bandt sammen maten deres med sin, og bar den på ryggen. Neste natt kom, og Skryme la seg til å sove, mens de andre ville spise kveldsmat. Men Tor fikk ikke knyttet opp nisteposen! Til slutt ble han så sint at han slo Skryme i hodet med Mjølner så hardt han kunne. Kjempen våket til, og spurte om det hadde falt ned et løvblad i hodet sitt... Senere på natten våknet Tor av snorkingen til kjempen igjen, og slo ham i hodet igjen. Kjempen våknet, og lurte på om det hadde falt en eikenøtt i hodet sitt. Tor ble frustrert over dette, og kunne nesten ikke vente til kjempen hadde sovnet igjen, da skulle han slå ham ihjel. Kjempen sovnet nok en gang, og Tor slo det han maktet i tinningen til kjempen. Han våknet, men lurte bare på om det hadde falt ned rusk og rask fra treet over seg, og truffet ham i hodet. Her skiltes deres veier, kjempen skulle videre opp i fjellene, mens Tor og følget hans skulle til Utgard. De var glade de var kvitt kjempen.

Endelig kom de fram til borgen til Utgard-Loke. Her var det mange kjemper som satt inne i salen. Da de kom inn, sa  Utgard-Loke at her måtte alle kunne en kunst, som ingen andre var like flink i! Han spurte Tor og følget hans hva de kunne. [[Loke]] svarte at ingen kunne ete like fort som ham. Utgard-Loke ba derfor [[Loge]] komme fram på gulvet for å kappspise med Loke. De kappåt i samme trauet, og møttes på midten, men siden Loke bare spiste kjøttet, mens Loge spiste beina og trauet med, så tapte Loke. Utgard-Loke spurte så hva Tjalve kunne, og fikk vite at Tjalve gjerne ville kappløpe med en derfra. Han fikk [[Huge]] til å kappes. I første løp kom Huge så lenge før Tjalve til mål at han kunne snu seg mot Tjalve før han kom i mål. Andre løpet gikk likedan. Tredje gang hadde ikke Tjalve kommet halvveis engang, da Huge var kommet i mål. Utgard-Loke spurte så Tor hva han kunne. Tor ville drikke om kapp med en. Utgard-Loke ba sin skutilsvein finne det store hornet som hirdmennene ble dømt til å drikke av dersom de hadde forbrutt seg. De sa til Tor at han burde greie hele hornet i en slurk, for det var få som trengte to slurker, og nesten ingen som trengte tre. Men, selv etter tre slurker, hadde ikke hornet blitt særlig tommere. Da utfordret Utgard-Loke Tor i nok en lek – å løfte katten hans fra gulvet. Det pleide ungguttene i Utgard å leke seg med, så det burde Tor greie. Men samme hvor høyt Tor strakk seg for å løfte katten, letten den bare såvidt på en fot. Tor ble sint, og utfordret da en eller annen til å komme å ta i seg, så skulle de kjenne hvor sterk han var. Utgard-Loke ropte på sin gamle fostermor Elle, som kom inn og tok tak med Tor. Men samme hvor mye Tor tok i, sto Elle like fast. Det gikk ikke bedre enn at Elle brukte triks mot Tor, og fikk ham i kne. 

De lå over til neste dag, og nøt all mulig gjestmildhet. Neste morgen, da Tor og følget skulle dra, spurte Utgard-Loke hva Tor syntes om oppholdet sitt der. Tor svarte at han hadde ingen ære av oppholdet, og gremtes over at de så på ham som en usling. Utgard-Loke innrømte da overfor Tor at siden Tor var så sterk, vil han aldri få komme inn i borgen, for han ville bare bringe dem i ulykke. Han fortalte så Tor at de hadde vært lurt av et synsbedrag, for det var Utgard-Loke som var kjempen Skryme, og han hadde holdt et fjell imellom seg og hammeren til Tor, ellers ville Tor ha drept ham. Og konkurransene – Loge var ilden, som kunne fortære både kjøtt og trau. Huge var Utgard-Lokes tanke. Og i andre enden av hornet som Tor drakk av, lå selveste havet, og selv havet hadde sunket da Tor drakk. Da Tor løftet katten, ble de alle redde, for det var Midgardsormen. Tor hadde løftet den så høyt at kun hodet og halen rørte bakken. Og til sist, den gamle Elle som Tor hadde tatt tak med, var alderdommen selv. Aldri har det vært, og aldri kommer det til å bli noen som ikke faller for alderdommen. Utgard-Loke håpet at Tor aldri kom dit igjen, for da måtte han finne på lignende kunster. Tor hevet hammeren og ville slå Utgard-Loke, men plutselig var han borte. Borgen var også borte, og Tor vendte seg om og dro tilbake til [[Trudvang]].