Redigerer Tilstandsligning (avsnitt)

==Den ideelle gassloven==

Den franske fysiker  [[Émile Clapeyron]] kombinerte i [[1834]]  lovene til Boyle,  Charles  og Gay-Lussac. Han  kom dermed frem til tilstandsligningen

: <math> {PV\over T} = {P_0V_0\over T_0} </math>

for en og samme mengde [[ideell gass]] i to forskjellige tilstander. Når temperaturen er konstant, beskriver tilstandsliningen en [[isoterm]]. Trykket vil derfor variere som <math> P \propto 1/V </math> når volumet forandres til en ideell gass forandres.

Proporsjonalitetskonstanten ''a&thinsp;'' hadde nå blitt målt mer nøyaktig og hadde fått verdien ''a'' = 1/273. Den absolutte temperatur ved null grader celsius var derfor  ''T''<sub>0</sub> = 1/''a'' = 273.  Nyere og mer nøyaktige målinger har gitt dagens verdi ''T''<sub>0</sub> = 273,15 som er verdien i [[Kelvin]]-grader.<ref name = Holton/>

Kombineres tilstandsligningen med Avogadros lov, får man den endelige form for tilstandsligningen for en ideell gass,

: <math> PV = nRT </math>

Her er ''n''  antall [[mol (enhet)|mol]] i gassen og ''R'' en  ny naturkonstant, den samme for alle gasser.   For ''n'' = 1 mol gass ved [[standard trykk og temperatur]] hvor ''V'' = 22,41 liter 

: <math>\begin{align} R &= {PV\over nT} = {1,013\times 10^5\ \mbox{Pa} \times 22,41\ \mbox{dm}^3\over 1\ \mbox{mol} \times 273,15\ \mbox{K}}\\   &= 8,314\times \mbox{J} \,\mbox{mol}^{-1} \mbox{K}^{-1} \end{align}</math>

Dette er den universelle [[gasskonstant]]en. Den kan uttrykkes ved den mer fundamentale [[Boltzmanns konstant|Boltzmann-konstanten]] ''k<sub>B</sub>&thinsp;'' som

: <math> R = N_A k_B </math>

der ''N<sub>A</sub>&thinsp;'' er [[Avogadros konstant]]. Den ideelle gassloven tar dermed formen

: <math> PV = Nk_B T </math>

hvor nå ''N'' = ''nN<sub>A</sub>&thinsp;'' er det totale antall partikler i gassen.

Antall [[mol (enhet)|mol]] ''n'' i gassen avhenger av  dens totale masse ''m'' og [[Molar masse|molare masse]] ''M'' uttrykt ved relasjonen ''n = m/M''. Innsatt i tilstandsligningen ser man at den kan da skrives som

: <math> P = \rho R_s T </math>

hvor ''&rho; = m/M''  er gassens massetetthet og  ''R<sub>s</sub>'' =  ''R/M'', kalles '''den spesifikke gasskonstanten'''. Denne formen brukes ofte i mer praktiske anvendelser. I slike sammenhenger benyttes av og til symbolet ''R'' også for den spesifikke gasskonstanten i motsetning til den universelle som da betegnes med <u style="font-style:italic; text-decoration:overline">R</u> eller ''R<sub>0</sub>''. Dette kan gi grunn til forvirring.<ref name = Muller/>