Redigerer Tilbud (avsnitt)

==Produsentoverskudd==
Hvis prisen på en vare eller tjeneste blir veldig høy, ville etterspørselen være liten, og produksjonen tilsvarende liten dersom man vil unngå å produsere for lager. Siden prisen normalt er P1, vil alle de produsentene som har lavere produksjonskostnader enn P1 for en mengde Q1 av varen, oppleve at de får mer betalt for varen enn de trenger for å få kostnadene dekket. Dette prisoverskuddet kalles ''produsentoverskudd'', og kan måles i samlet pengeverdi som det gule arealet i figuren. Samlet produsentoverskudd er her lik ''(P1-P0) X (Q1-Q0)''. 

Tilbydere som har lavere kostnader enn konkurrentene kan enten velge å selge til lavere pris (og vinne markedsandeler), eller følge markedsprisen og selge med større fortjeneste. Velger de å selge varen billigere, øker de kundenes ''konsumentoverskudd'' på bekostning av sitt eget overskudd. Produsentenes mål vil rasjonelt sett være å øke produsentoverskuddet på bekostning av konsumentoverskuddet, og det kan de oppnå ved å utøve markedsmakt gjennom å skape økt behov gjennom markedsføring, bruke produkt-bundling eller lokketilbud, skjule kundekostnader, drive kartellvirksomhet eller ulovlig prissamarbeid.

Dersom myndighetene velger å beskatte varen, vil prisen øke og etterspørselen reduseres. En del av de produsentene som tidligere kunne produsere varen med fortjeneste, kan ikke lenger produsere fordi det ikke er nok etterspørsel i markedet. Disse produsentene vil miste sitt produsentoverskudd. Beskatningen reduserer både konsumentenes og produsentenes overskudd, og inndrar dette til fordel for staten tilsvarende det grå arealet i figuren til høyre. Motiver for slike grep kan være at man trenger skatteinntekter til velferdsproduksjonen, eller at man ønsker å begrense etterspørselen og tilbudet (dvs konsumet) av en vare av miljøhensyn.