Redigerer Tidlig moderne tid (avsnitt)

====Kunst og håndverk====
[[Fil:Andrea Mantegna - The Lamentation over the Dead Christ - WGA13981.jpg|mini|[[Perspektiv]] var en vesentlig del av den nye stilen innen malekunst som renessansen brakte. {{byline|[[Andrea Mantegna]] (1431–1506)|type=Maleri}}]]
I Italia og Flandern ble det stadig flere rike borgere. Disse ønsket å leve mer bekvemme liv enn tidligere, noe som igjen førte til at kunstverk, møbelsnekring, arkitektur og annen utsmykning ble mer etterspurt. Det ble forventet høy kvalitet på håndverkene og på økt produksjon. I så måte passet ikke laugsystemet, som var tilpasset lav produksjon og prestisje med tanke på hvem som fikk oppgavene.<ref>Side 53–54, Palmer/Colton</ref>

Malerkunsten hadde utviklet seg allerede fra 1300-tallet med [[Giotto]] (1267–1337). Han vektla noe mer realistisk gjengivelse av motivene enn middelalderens malerier, som sjelden hadde gjenga personlighetstrekk eller [[perspektiv]]. På 1400-tallet skjedde en større forandring. Arkitekten [[Filippo Brunelleschi]] skisserte prosjektene sine med svært dyktig perspektivgjengivelse, og [[Masaccio]] lyktes å male med samme regler for hvordan man gjengir perspektiv. [[Sandro Boticelli]] malte [[akt]]malerier og mytologiske motiver med elegante mennesker, før malere som [[Leonardo da Vinci]] og senere [[Michelangelo]] og [[Rafael]] både utviklet perspektivet og bygget videre på sterke personlighetstrekk i mennesket, god bruk av farger og lys og en anatomisk korrekt gjengivelse av menneskekroppen.<ref>Side 31, Dana Arnold: ''Art History - A Very Short Introduction'', Oxford, 2004</ref><ref>[http://www.op-art.co.uk/history/perspective/ Op Art History Part I: A History of Perspective in Art] - Op Art</ref> Skulptur hadde en liknende utvikling, faktisk noe tidligere.<ref>Side 335–337, Greer, Lewis</ref> Innen arkitektur var Brunelleschi en av de store utviklerne av tilbakekomsten av de runde buene, og dermed et oppgjør med de spisse buene. De spisse buene fikk kallenavnet «gotiske», da [[goterne]] ble forbundet med den «mørke og kunnskapsløse» middelalderen.<ref>Side 331–333, Greer, Lewis</ref>

Perioden hadde en naturlig stopp i 1527, da spanske og tyske leiesoldater nær ødela Roma gjennom plyndring, voldtekt og drap. Kunsten fortsatte imidlertid å utvikle seg andre steder, da gjerne i Tyskland.<ref>Side 62, Palmer, Colton</ref>