Redigerer Tiberius (avsnitt)

== Keiser (14–37 e.Kr.) ==
=== Tidlig styre ===
[[Fil:Aureus à l'effigie de Tibère.jpg|thumb|[[Aureus]] til Tiberius, ca. 27-30 e.Kr.]]
Senatet kom sammen den 18. september for å bekrefte Tiberius’ posisjon som princeps, og som det hadde vært gjort med Augustus tidligere, ga ham utvidet makt.<ref> Levick, Barbara (1999): ''Tiberius the Politician'', s. 68—81.</ref> Disse prosessene ble gjennomgående rapportert av Tacitus.<ref>Tacitus: [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_1 ''Annals'' I.9–11]</ref> Tiberius hadde allerede administrativ og politisk makt som princeps, hva han manglet var titlene —[[Augustus (tittel)|''Augustus'']] («ærverdig»), [[Landsfader|''Pater Patriæ'']] («landsfader»), og tildelt ''corona civica'' («borgerkronen»). Sistnevnte var en krone gjort av laurbærblader og eik til ære for Augustus som hadde berget livene til romerske borgere.

Tiberius forsøkte å spille samme rolle som Augustus: den motvillige offentlige tjener som ikke ønsker noe annet enn å tjene staten.<ref> Seager, Robin (2005): ''Tiberius'', s. 44-45.</ref> Det førte til forvirring, og framfor å stå fram som ydmyk, ble han oppfattet som spottende; framfor å virke som han ville tjene staten virket han lite samarbeidsvillig og ikke forekommende.<ref>Suetonius: ''The Lives of Twelve Caesars'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html#24 Life of Tiberius 24]</ref> Han siterte sin alder som årsak til hvorfor han ikke kunne fungere som ''princeps'', og uttalte at han ikke ønsket posisjonen, og fortsatte med å be om kun en seksjon av staten.<ref>Tacitus: ''Annals'' [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_1#12 I.12], [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_1#13 I.13]</ref> Tiberius ga seg og aksepterte den makten som ble valgt for ham, skjønt i henhold til Tacitus og Suetonius nektet han å bære titlene ''Pater Patriæ'', ''[[Imperator]]'', og ''Augustus'', og avslo de mest håndfaste symbolene på ''princeps'', laurbærkronen og ''corona civica''.<ref>Suetonius: ''The Lives of Twelve Caesars'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html#26 Life of Tiberius 26]</ref>

Denne sammenkomsten synes å ha satt tonen for hele styret til Tiberius. Hans synes å ha ønsket at senatet og staten fungerte uten ham, og hans direkte ordrer var ganske vage og som inspirerte mer til en debatt om hva han egentlig mente enn å vedta hans lovgivning.<ref>Tacitus: Annals [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_3#32 III.32], [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_3#52 III.52]</ref> I hans første år synes som om han ville at senatet skulle kunne fungere på egen hånd,<ref>Tacitus: ''Annals'' [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_3#35 III.35], [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_3#53 III.53], [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_3#54 III.54]</ref> framfor å fungere som en tjener for hans vilje som under Augustus. I henhold til Tacitus hadde Tiberius spottet senatet som “menn passende til å være slaver.”<ref>Tacitus: [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_3#65 ''Annals'' III.65]</ref>

=== Germanicus' vekst og fall ===
[[Fil:Germanicus.jpg|thumb|En byste av, [[Germanicus]], adoptivsønn av Tiberius, fra [[Louvre]], [[Paris]].]]

Problemer oppsto raskt for den nye Princeps. Romerske legioner utstasjonert i [[Pannonia]] og i Germania hadde ikke blitt betalt de bonuser som de var blitt lovet av Augustus, og etter en kort tid gjorde de mytteri da det var klart at svar fra Tiberius ikke ville komme.<ref>Tacitus: ''Annals'' [[wikisource:The Annals (Tacitus)/Book 1#16|I.16]], [[wikisource:The Annals (Tacitus)/Book 1#17|I.17]], [[wikisource:The Annals (Tacitus)/Book 1#31|I.31]]</ref> Germanicus og Tiberius’ sønn, Drusus Julius Cæsar, ble sendt avsted med en liten styrke for å slå ned opprøret og føre legionene tilbake til orden.<ref name="LVII.6"> Dio Cassius: ''Roman History'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/57*.html#6 LVII.6]</ref>

Framfor bare å ganske slå ned opprøret, sammenkalte Germanicus dem og førte dem over Rhinen og inn på germansk område og lovte dem at de rikdommer de fikk fatt i ville telle som deres bonus.<ref name="Cassius_6"> Dio Cassius: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/57*.html#6 ''Roman History'' LVII.6]</ref> Etter å ha krysset elven vant de alt område mellom Rhinen og Elben. I tillegg noterte Tacitus at  [[Teutoburger Wald|Teutoburgerskogen]] ble erobret og de romerske fanene som hadde blitt tapt tre år tidligere av Publius Quinctilius Varus,<ref name="Tacitus_41"> Tacitus: [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_2#41 ''Annals'' II.41]</ref> hvor tre romerske legioner og støttetropper var blitt overrasket av germanske stammer og utryddet.<ref> Tacitus: [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_2#46 ''Annals'' II.46]</ref>

Germanicus hadde greid å påføre Romas fiender et betydelig nederlag, slått ned et opprør blant troppene, og kommet tilbake til Roma med de tapte fanene. Det var handlinger som økte berømmelsen av den allerede populære Germanicus hos det romerske folk.<ref>Shotter, David (1992): ''Tiberius Caesar'', s. 35–37.</ref>

Etter at han kom tilbake fra Germania,<ref>Tacitus: [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_2#26 ''Annals'' II.26]</ref> feiret Germanicus en triumf i Roma i 17 e.Kr.,<ref name="Tacitus_41"/> den første fulle triumf som byen hadde sett siden Augustus’ egen i 29 f.Kr. Som et resultat av denne suksessen ble Germanicus i 18 e.Kr. gitt kontroll over den østlige delen av Romerriket, akkurat som Agrippa og Tiberius hadde fått tidligere, og var åpenbart sett på som Tiberius’ etterfølger.<ref>Tacitus: [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_2#43 ''Annals'' II.43]</ref> Germanicus levde litt over et år før han ble døende, og han anklaget Gnaeus Calpurnius Piso, guvernør av Syria, for å ha forgiftet ham.<ref>Tacitus: [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_2#71 ''Annals'' II.71]</ref>

Slekten Pisones hadde vært langvarige støttespillere av [[Claudia (gens)|Claudia]], og hadde alliert seg med den unge Octavianus etter hans ekteskap med Livia, mor til Tiberius. Germanicus’ død og anklager indikerte anklaget også den nye Princeps. Piso ble tiltalt og i henhold til Tacitus, truet til å blande inn Tiberius.<ref>Tacitus: [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_2#16 ''Annals'' III.16]</ref> Om guvernøren faktisk kunne knytte ''princeps'' til Germanicus’ er ukjent; framfor å fortsette rettssaken da det ble åpenbart at senatet ikke hadde tillit til ham, begikk Piso selvmord.<ref>Suetonius: ''The Lives of Twelve Caesars'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html#52 Life of Tiberius 52]</ref><ref>Tacitus: [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_3#15 ''Annals'' III.15]</ref>

Tiberius synes å ha gått trett av politikken ved dette tidspunktet. I 22 e.Kr. delte han sin autoritet som tribun med sin sønn Drusus,<ref>Tacitus: [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_3#56 ''Annals'' III.56]</ref> og begynte å gjøre årlige reiser til [[Campania]] som ble rapportert lengre og lengre år for år. I 23 e.Kr. døde Drusus på mystisk vis,<ref> Tacitus: ''Annals'', [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_4#7 IV.7], [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_4#8 IV.8]</ref><ref> Suetonius: ''The Lives of Twelve Caesars'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html#62 Life of Tiberius 62]</ref> og Tiberius synes ikke å ha gjort noen anstrengelser for å finne en erstatning. Til sist trakk Tiberius seg i 26 e.Kr. fullstendig tilbake fra Roma til øya [[Capri]].<ref name="Tacitus_67">Tacitus: [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_4#67 ''Annals'' IV.67]</ref>

=== Tiberius på Capri og Sejanus i Roma ===
[[Fil:Sejanus Damnatio Memoriae.jpg|thumb|I 31 ble Sejanus arrestert og dømt til døden. Senatet utstedte ''[[damnatio memoriæ]]'' på ham. Hans statuer ble ødelagt og hans navn fjernet fra alle offentlige opptegnelser. Denne mynten fra Augusta Bilbilis har ordene ''L. Aelio Seiano'' fjenet.]]
[[Lucius Aelius Sejanus]] hadde tjent den keiserlige familie i bortimot tjue år da han ble [[Pretorianergarden|pretoriansk]] prefekt i 15 e.Kr. Da Tiberius ble mer forbitret med posisjonen som Princeps, begynte han å gjøre seg mer og mer avhengig med det begrensede sekretariatet som Augustus etterlot seg, og særlig av Sejanus og [[pretorianergarden]]. I 17 eller 18 e.Kr. hadde Tiberius gjort pretorianergarden ansvarlig for forsvaret av byen, og forflyttet de fra en leir utenfor bymurene til innenfor, [[Castra Praetoria]].<ref name="Suetonius_37"> Suetonius: The Lives of Twelve Caesars, [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html#37 ''Life of Tiberius'' 37]</ref> noe som ga Sejanus tilgang på tropper som talte et sted mellom 6 000 og 9 000 menn.

Drusus’ framhevet Sejanus, i det minste for Tiberius som deretter refererte til ham som hans ''Socius Laborum'' («Partner av mine arbeider»). Tiberius hadde statuer av Sejanus reist over hele byen,<ref>Tacitus: [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_4#2 ''Annals'' IV.2]</ref><ref> Dio Cassius: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/57*.html#21 ''Roman History'' LVII.21]</ref> og Sejanus ble mer og mer synlig samtidig som Tiberius trakk seg fra Roma helt og holdent. Til sist, da Tiberius trakk seg helt tilbake i 26 e.Kr. ble Sejanus etterlatt med ansvaret for hele statsadministrasjonen og av byen Roma.<ref name="Tacitus_67"/>

Sejanus’ posisjon var ikke helt en etterfølger. Han hadde anmodet å gifte seg med Tiberius niese Livilla i 25 e.Kr.,<ref>Tacitus: [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_4#39 ''Annals'' IV.39]</ref> men under press hadde han raskt trukket tilbake anmodningen.<ref>Tacitus: ''Annals'' [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_4#40 IV.40], [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_4#41 IV.41]</ref> Mens Sejanus’ keiserlige stilling var kontrollert ved pretorianergarden, og kontrollerte således den informasjonen som Tiberius mottok fra Roma, og den informasjonen som Roma mottok fra Tiberius.<ref>Tacitus: [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_4#41 ''Annals'' IV.41]</ref> synes tilstedeværelsen av Livia ha kontrollert hans makt for en tid, men hennes død i 29 e.Kr. endret dette forholdet.<ref>Tacitus: [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_5#3 ''Annals'' V.3]</ref>

Sejanus begynte en rekke utrenskninger av senatorer og rike [[Ridder (romersk)|''equites'']] (adelen under senatorene) i Roma, fjernet de som han mente kunne opponere mot ham foruten også å øke den keiserlige skattekiste, som han selv kontrollerte. Germanicus' enke [[Agrippina den eldre]] og to av hennes sønner, [[Nero Julius Cæsar Germanicus|Nero Cæsar]] og [[Drusus Cæsar]], ble arrestert og forvist i 30 e.Kr., og senere døde alle under mistenkelige omsendigheter. I Sejanus forfølgelse av  Agrippina den eldre og hennes familie, var [[Caligula]], [[Agrippina den yngre]], [[Julia Drusilla]], og [[Julia Livilla]] de eneste som overlevde.<ref>Suetonius: ''The Lives of Twelve Caesars'', Life of Tiberius [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html#53 53], [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html#54 54]</ref>

=== Sejanus' sammensvergelse mot Tiberius ===
[[Fil:Villa Jovis (Restauriert).jpg|thumb|Ruiner av [[Villa Jovis]] på øya [[Capri]], hvor Tiberius tilbrakte det meste av sine siste år, og overlot kontrollen av riket i hendene på prefekten [[Sejanus|Lucius Aelius Sejanus]].]]
[[Fil:Glittica romana, tiberio, sardonice, I sec dc..JPG|thumb|En [[Onyx|sardonyx]] [[Kamé|kamégravering]] i relieff av Tiberius, 100-tallet e.Kr., nå i museet [[Eremitasjen]] i [[St. Petersburg]].]]
I 31 e. Kr. Var Sejanus konsul sammen med Tiberius ''[[in absentia]]'',<ref name="Suetonius_65"> Suetonius: ''The Lives of Twelve Caesars'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html#65 Life of Tiberius 65]</ref> og begynte sin konspirasjon for å skaffe seg makt. Nøyaktig hva som skjedde er vanskelig å bedømme, men Sejanus synes i hemmelighet å ha innyndet seg hos de familier som hadde bånd til slekten [[Julia (gens)|Julia]], og forsøkte å  selv å bli integrert med denne slekten med tanke på selv å komme seg opp og fram som mulig regent som en adoptert familiemedlem.<ref name="Suetonius_65"/> Livilla ble senere implisert i denne sammensvergelsen, og ble avslørt som Sejanus' elskerinne gjennom en rekke av år.<ref>Dio Cassius: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/57*.html#22 ''Roman History'' LVII.22]</ref> Sammensvergelsen synes å ha involvert dem begge med den hensikt å få fjernet Tibierus, og med støtte fra slekten Julia, enten for å selv bli regent, eller fungere som regent for unge [[Tiberius Gemellus]] eller muligens for selv Gaius Cæsar, kalt for [[Caligula]].<ref name="Boddington">Boddington, Ann (Januar 1963): «Sejanus. Whose Conspiracy?» i: ''The American Journal of Philology''. '''84''' (1), s. 1–16. doi:[https://dx.doi.org/10.2307%2F293155 10.2307/293155]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/293155 293155].</ref> De som sto i vegen ble anklaget for forræderi og raskt fjernet.<ref name="Boddington"/>

I 31 e.Kr. ble Sejanus innkalt til et møte i senatet hvor et brev fra Tiberius ble lest. Brevet fordømte Sejanus og beordret hans umiddelbare henrettelse. Sejanus ble dømt og sammen med flere av sin kollager ble de henrettet i løpet av en uke.<ref name="cassius_10"> Dio Cassius: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/58*.html#10 ''Roman History'' LVIII.10]</ref> Som kommandant av [[pretorianergarden]] ble han erstattet av [[Naevius Sutorius Macro]].<ref name="cassius_10"/> 

Tacitus hevder at flere dommer for forræderi fulgte og at mens Tiberius hadde tidligere vært nølende til handle og ta grep om de politiske forholdene, synes han mot slutten av livet å gjøre så uten samvittighetsnag. Hardest rammet var de familier som hadde politiske bånd til Julia-slekten. Selv det keiserlige regjeringen ble rammet av utrenskningene og alle som hadde vært assosiert med Sejanus eller på noe vis bli knyttet til hans aktiviteter ble dømt og henrettet, og deres eiendommer konfiskert. Som Tacitus levende har beskrevet:

{{sitat|Henrettelser var nå en stimulans for hans raseri, og han beordret død for alle som lå i fengsel under anklage for delaktighet med Sejanus. Der lå, enkeltvis eller i hauger, utallige døde i alle aldre og kjønn, framtredende med ukjente folk. Slekt og venner fikk ikke tillatelse til nærme seg dem, til å gråte over dem, eller selv å se for lenge på dem. Spioner var plassert rundt dem som noterte ned sorgen til hver av de sørgende og fulgte de rotnende likene til de ble dratt til Tiber hvor de fløt eller dreve mot bredden, og ingen torte å brenne eller røre ved dem.<ref>  Tacitus: [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_6#19 ''Annals'' VI.19]</ref>}}

Imidlertid, Tacitus portrett av en [[tyrann]]isk, hevngjerrig keiser har blitt utfordret av flere moderne historikere. Den framtredende historikeren [[Edward Togo Salmon]] skrev i sitt verk ''A history of the Roman world from 30 BC to AD 138'':

{{sitat|I alle de tjue årene av Tiberius' styre ble ikke mer enn femtito personer anklaget for forræderi, av de disse unnslap bortimot halvparten dom, mens fire uskyldige som ble dømt ble ofre for den overdrevne tjenesteiveren til senatet, ikke for keiserens tyranni.<ref> Salmon, Edward Togo (1991): ''A history of the Roman world from 30 BC to AD 138'', 6. utg., Routledge, s. 183. Oversatt av Wikipedia for anledningen.</ref>}}

Mens Tiberius oppholdt seg på [[Capri]] gikk det rykter om hva han egentlig drev på med mens han var der. Suetonius har nedtegnet rykter om grelle fortellingen om seksuelle perversiteter, inkludert visuelle framstillinger av overgrep på barn, og andre grusomheter,<ref name="Suetonius_43-44-45">Suetonius: ''The Lives of Twelve Caesars'', Life of Tiberius [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html#43 43], [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html#44 44], [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html#45 45]</ref> og mest av alt hans forfølgelsesvanvidd.<ref name="Suetonius_60-62-63-64">Suetonius: ''The Lives of Twelve Caesars'', Life of Tiberius [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html#60 60], [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html#62 62], [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html#63 63], [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html#64 64]</ref> Om disse fortellingene er sterkt preget av sensasjoner,<ref> Wallace-Hadrill, Andrew (1984): ''Suetonius: The Scholar and His Caesars'', Yale University Press, ISBN 0-300-03000-2</ref> synes de i det minste å framstille hvordan Tiberius ble oppfattet den romerske senatorklassen, og hvilken innvirkning hans styre hadde i løpet av de 23 årene han styrte.