Redigerer Thutmose I (avsnitt)

=== Død og begravelse ===
[[Fil:Hatshepsut's sarcophagus for Thutmose I.jpg|thumb|right|310px|[[Hatshepsut]] donerte denne sarkofagen som ble framstilt under hennes styre for en ny begravelse av hennes far, Thutmose I, i grav [[KV20]] (Museum of Fine Arts, Boston)]]
Thutmose ble først gravlagt og deretter gravlagt på nytt i grav [[KV20]] i en dobbelbegravelse med sin datter Hatshepsut framfor KV38. Sistnevnte kunne bare ha blitt bygget for Thutmose I under styret til hans barnebarn Thutmose III basert på «nyere etterprøving av arkitekturen og innholdet av KV38.»<ref> Tyldesley (1996), s. 121-125</ref> Lokaliseringen av KV20, om ikke dens opprinnelig eier, har lenge vært kjent, helt siden [[Napoléon Bonaparte]]s ekspedisjon til Egypt i 1799,<ref>[https://www.napoleon.org/en/young-historians/napodoc/bonaparte-in-egypt-2-the-scientific-expedition/ «Bonaparte In Egypt (2): The Scientific Expedition»], ''Napoleon.org''</ref> og i 1844 hadde den [[Preussen|prøyssiske]] forskeren [[Karl Richard Lepsius]] delvis undersøkt den øverste passasje.<ref name="Tyldesley_122"> Tyldesley (1996), s. 122</ref> Alle passasjene «hadde blitt blokkert av en solid masse av grus, småstein og søppel som hadde blitt fraktet inn i graven av flomvannet» og det var ikke før i tiden 1903-1904 ved den arkeologiske undersøkelsen til [[Howard Carter]] greide å grave ut korridorene og komme seg inn i dobbetkammeret.<ref name="Tyldesley_122"/> Her, blant rester av potteskår og knuste steinkar fra gravkammeret og de nedre gangveiene var levninger av to vaser gjort for dronning Ahmose Nefertari som dannet det opprinnelige gravutstyret til Thutmose I. En av vasene hadde en sekundær inskripsjon som slo fast at [[Thutmose II]] «[gjorde den] som sitt monument for sin far.»<ref> Tyldesley (1996), s. 123-124</ref> Andre objekter som bar navnene og titlene til Thutmose I hadde også fått inskripsjoner ved Thutmose II, hans sønn og etterfølger, foruten også fragmenter av steinkar framstilt for Hatshepsut før hun selv ble farao. Det var også andre kar og vaser som bar hennes kongelige navn 'Maatkare' som kun kan ha blitt gjort for henne etter at hun tok tronen i egen rett.<ref name="Tyldesley_124"> Tyldesley (1996), s. 124</ref>

Carter hadde imidlertid oppdaget to adskilte kister i gravkammeret. Den vakkert utskårne sarkofagen til Hatshepsut ble oppdaget «åpen uten tegn på et lik, og med lokket liggende kastet på gulvet». Det er nå utstilt i [[Det egyptiske museum]] i [[Kairo]] sammen en tilsvarende [[Kanopiske krukker|kanopisk]] kiste i gul kvartsitt.<ref name="Tyldesley_124"/> En andre sarkofag ble funnet liggende ved dens side med et bort imot uskadd lokk opp mot veggen. Den ble til sist gitt til Theodore M. Davis, utgravningens finansielle sponsor i takknemlighet for hans økonomiske støtte.<ref name="Tyldesley_124"/> Davis ga den videre til [[Museum of Fine Arts (Boston)|Museum of Fine Arts]] i [[Boston]]. Den andre sarkofagen i kvartsitt hadde opprinnelig fått inngravert navnet til «kongen av Øvre og Nedre Egypt, Maatkare Hatshepsut.»<ref name="Tyldesley_124"/> Da sarkofagen var ferdigstilt hadde imidlertid Hatshepsut besluttet å bestille en helt ny sarkofag for seg selv og donerte den eksisterende, ferdigstilte sarkofagen til sin far, Thutmose I.<ref name="Tyldesley_124"/> Steinhoggerne forsøkte deretter å fjerne den opprinnelige utskjæringene på overflaten for istenden å kunne hogge inn navnene og titlene til Tuthmose I. Denne sarkofagen i kvartsitt mæler rundt 2 meter lang og 1 meter bred og med vegger som er 12 cm tykke og har en dedikasjonstekst som nedtegnet Hatshepsuts generøsitet for sin far:

{{sitat|...lenge leve den kvinnelige Horus... Kongen av Øvre og Nedre Egypt, Maatkare, sønn av Ra,Hatshepsut-Khnemet-Amun! Må hun leve for alltid! Hun gjorde det som sitt monument til sin far som hun elsket, den gode gud, herren av de to land, Aakheperkare, sønn av Ra, Thutmosis den retteferdige.<ref> Tyldesley (1996), s. 125</ref>}}

Thutmose I var imidlertid ikke bestemt for å ligge ved siden av sin datter etter at Hatshepsut døde. Thutmose III, Hatshepsuts etterfølger, besluttet å gravlegge sin bestefar på nytt i en enda mer storslagen grav, [[KV38]], som inneholdt ytterligere en gul sarkofag dedikert til Thutmose I og med inskripsjoner med tekster som proklamerte denne faraos kjærlighet for sin avdøde bestefar.<ref name="Tyldesley_126">Tyldesley (1996), s. 126</ref> Beklagelig ble levningene etter Thutmose kunne liggende uforstyrret fram til slutten av [[20. egyptiske dynasti|20. dynasti]] da grav KV38 ble plyndret; sarkofagens lokk ble brutt opp og alle de kostbare smykkene til farao og annet gravgods ble stjålet.<ref name="Tyldesley_126"/>

Thutmose Is mumie ble til sist gjenoppdaget i [[Dayr al-Bahri]] i forrådet [[DB320]] over dødstempelet til Hatshepsut, avslørt i 1881. Han blitt gravlagt sammen med andre faraoer fra 18. og 19. dynasti: [[Ahmose I]], [[Amenhotep I]], [[Thutmose II]], [[Thutmose III]], [[Ramses I]], [[Seti I]], [[Ramses II]], og [[Ramses IX]], foruten også faraoer fra 21. dynasti: [[Pinedjem I]], [[Pinedjem II]], og [[Siamun]].

Den opprinnelige sarkofagen til Thutmose I ble overtatt og brukt på nytt av en senere farao fra 21. dynasti. Mumien til Thutmose I ble antatt å være gått tapt, men egyptologen [[Gaston Maspero]], i stor grad bygget på familielikheten til mumiene til Thutmose II og Thutmose III, mente at han hadde funnet hans mumie i den ellers umerkede mumie nummer  5283.<ref name="Maspero">Maspero, Gaston: [https://www.gutenberg.org/dirs/1/7/3/2/17324/17324-h/v4c.htm#image-0047 ''History Of Egypt, Chaldaea, Syria, Babylonia, and Assyria, Volume 4 (of 12)],'' Project Gutenberg Ebook, utgitt 16. desember 2005. EBook #17324.</ref> Denne identifikasjonen har blitt støttet av senere undersøkelser som avslørte at balsameringsteknikkene som ble benyttet kom fra den samme tidsepoken, borti mot sikkert etter den til Ahmose I og gjort i løpet av 18. dynasti.<ref>Smith (2000), s. 25-28</ref>

Gaston Maspero beskrev mumien som følgende: «Kongen var allerede i avansert alder på den tiden han døde, over femti år gammel, etter å dømme etter fortennene som var slitt ned og korrodert ved urenheter som egyptisk brød var full av. Kroppen, om enn liten og avmarget, viste bevis på uvanlig muskelstyrke; hodet var skallet, trekkene forfinet, og munnen bar fortsatt et uttrykk karakteristisk for skarpsindighet og sluhet.»<ref name="Maspero"/>

Hva som hadde vært antatt å være hans mumie er utstilt i Det egyptiske museum i Kairo. I 2007 annonserte imidlertid Zahi Hawass at mumien som tidligere hadde vært antatt å ha tilhørt Thutmose I tilhørte egentlig en mann på tretti år som hadde dødd som et resultat av en pil i brystet. Grunnet den unge alderen til mumien og årsaken til hans død, ble det besluttet at mumien antagelig ikke var farao Thutmose I likevel.<ref>Anderson, Lisa (14. juli 2007): ["Mummy awakens new era in Egypt"], ''Chicago Tribune''.</ref>