Redigerer Thrasybulos (avsnitt)

==Vurdering==
Thrasybulos ble vidt anerkjent som en suksessrik militær kommandant. De fleste betydelige antikke historikere gav ham noe av æren for de dramatiske athenske seirene til Alkibiades i 411, men noen få, slik som [[Cornelius Nepos]], påpekte den avgjørende rollen som Thrasybulos spilte i disse slagene. Nyligere historikere som [[Donald Kagan]] og R.J. Buck heller også mot denne analysen og peker på den rolle Thrasybulos spilte i utformingen av athensk strategi i alle disse slagene, og spesifikt til det avgjørende grep han tok ved Kyzikos og som reddet Alkibiades' styrke fra å bli knust. Han vendte et potensielt athensk nederlag til en strålende seier. R.J. Buck har foreslått at Thrasybulos led under en «antidemokratisk tradisjon i antikk historiografi,» som førte til at mange forfattere minimaliserte bedriftene til en av demokratiets sterkeste forsvarere.<ref>Buck, ''Thrasybulus and the Athenian Democracy'', 122</ref>

Gjennom sin karriere forsvarte Thrasybulos demokratiet i Athen mot dets motstandere. Han var en av de få innflytelsesrike borgere som samoierne stolte på til å forsvare sitt demokrati og som flåten valgte til å lede den gjennom den vanskelige tiden med konflikten mot de fire hundre. Thrasybulos risikerte senere livet i sin motstand mot de tretti tyrannene da få andre gjorde dette, og hans handlinger førte til at demokratiet raskt ble gjeninnsatt. Cornelius Nepos sa at «denne edleste handlingen, er alene Thrasybulos' verk. For da de tretti tyranner, utnevnt av lakedaimonierne, holdt Athen undertrykket i en tilstand av slaveri og hadde delvis sendt i eksil fra sitt land og delvis dømt til døden et stort antall av borgere viss lykke hadde spart i krigen og hadde delt deres konfiskerte eiendom mellom seg, var han ikke bare den første, men også den eneste i denne samlingen som erklærte krig mot dem.» John Fine peker på mildheten som Thrasybulos og de andre demokratene etter seieren viste ovenfor de tretti som et nøkkelbidrag for å reetablere et stabilt styre i Athen. Mens mange bystater i den greske verden brøt sammen i sykluser av borgerkrig og hevnaksjoner, forble Athen forent og demokratisk uten avbrytelse frem til slutten av det 3. århundre f.Kr., og demokratiet, selv om det ble avbrutt flere ganger av erobring eller revolusjon, fortsatte der til romersk tid, flere århundre senere.<ref>J.V. Fine, ''The Ancient Greeks: A Critical History, 522-525</ref>

Dermed vant Thrasybulos lovprisning som athensk patriot og fast, prinsipiell demokrat. Han har derimot blitt kritisert av moderne historikere for ikke å anerkjenne at Athen i det 4. århundre f.Kr. ikke kunne opprettholde en imperialistisk politikk.<ref>Henry Dickinson Westlake and Simon Hornblower, "Thrasybulus," from ''[[The Oxford Classical Dictionary]]'', Simon Hornblower and Antony Spawforth ed.</ref> R.J. Buck foreslår at Thrasybulos som ble voksen mens demokratiet og imperiet under [[Perikles]] var på sin høyde, aldri aksepterte at det ødeleggende tapet Athen led i Peloponneskrigen gjorde at de tidene ikke kunne komme tilbake.

Thrasybulos var en dyktig general, særlig i marin krigføring, og en brukbar taler, men ble jevnlig overskygget eller skjøvet til side av mer karismatiske eller spektakulært vellykkede ledere. Buck har sammenlignet han med [[Winston Churchill]], en annen forkjemper for imperialistisk politikk som fastholdt sin tro etter at historien hadde vendt seg mot ham og som hadde sin mest innflytelsesrike tid i sitt lands mørkeste time. Gjennom to tiår med innflytelse, enten i eller utenfor lederskapet, forble Thrasybulos en fast forkjemper for tradisjonelt athensk imperialistisk demokrati, og han døde i kampen for den samme sak som han talte for da han først dukket opp i 411.