Redigerer Telavåg (avsnitt)

==== Represalier ====
Samme dag som konfrontasjonen fant sted, ble 12 personer fra Telavåg ført til Bergen for forhør og [[tortur]]. Blant disse var Lauritz og Martha Telle som begge var i 60-årene. [[Fil:Sleeping quarters in Wöbbelin.jpg|miniatyr|Etter konflikten med tyskerne på Telavåg i april 1942, ble alle menn fra stedet mellom 16 og 60 år, i alt 71, sendt til [[Nazi-Tyskland|Tyskland]], der 31 døde i fangenskap i [[Sachsenhausen|Sachsenhausen konsentrasjonsleir]]. Bildet viser de primitive sengebriskene i leiren.]]
For Reichskommissar [[Josef Terboven]] var det tungt å svelge at to av hans fremste offiserer hadde blitt drept av motstandsfolk, og han kom personlig til Telavåg for å se til at bygden ble straffet. [[30. april]] [[1942]] ble alle bygninger sprengt og brent, båtene senket, og en del av [[buskap]]en slaktet.<ref>Av [[storfe]] fikk fem komme til [[Vaksdal]], mens tre ble tatt inn ved [[Sandviken sykehus|Neevengården sykehus]], da det ikke kunne skaffes fôr til dem på slaktehuset «der de stod og led nød...De skal ikke bli avhendet under takstverdien inkl. alle omkostninger.» Mappe 1216/1942, A-0155 Arkivet etter finansrådmannen, [[Bergen byarkiv]]</ref> Alle arbeidsføre menn mellom 16 og 60 i bygden ble sendt til [[Sachsenhausen|Sachsenhausen konsentrasjonsleir]], og av 72 menn døde 31 i fangenskap, mange av underernæring og [[dysenteri]].<ref name="brente"/> I [[Trandumskogen]] ble 18 fanger som satt i arrest for å ha deltatt i [[englandsfarten]] utenfor [[Ålesund]],<ref>https://mia.no/ullensaker/grav4</ref> henrettet som «[[sonoffer]]» for de to drepte Gestapo-offiserene. Den overlevende Linge-agenten, [[Emil Gustav Hvaal]], og sønnen i huset der skuddvekslingen fant sted, [[Lars Telle]], ble henrettet i [[Trandumskogen]] i 1943.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010072003006 Skutt blir den- : tysk bruk av dødsstraff i Norge 1940-1945, side 215]</ref> Ytterligere to menn fra Telavåg som tjenestegjorde i marinen, omkom i 1943.

Resten av folket fra Telavåg, kvinner og barn medregnet, ble først stuet sammen i ungdomshuset i bygda uten mat og varme. Aksjonen sjokkerte også mange av de unge tyske [[soldat]]ene, og noen av dem gråt. To dager senere ble fangene ført i tyske krigsskip til [[Bergen]] og internert på [[Paradis skole|Storetveit skole]], der de var i flere uker og overlevde på råtne [[potet]]er og gammel fisk.<ref>https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/Kr584/tidsvitnene-fra-telavaag</ref> Tyskernes plan var at arbeidsføre kvinner skulle sendes til [[Østlandet]], men etter utbrudd av [[skarlagensfeber]] og [[difteri]] klarte norske leger å få planene skrinlagt. I stedet ble alle sendt til [[Framnes kristne vidaregåande skule|Framnes skule]] ved [[Norheimsund]], hvor de var internert i to år.<ref name="brente"/><ref>{{cite web|url= http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Telavag-barnas-grufulle-minner-44500b.html |title=Telavåg-barnas grufulle minner |author=Oddleiv Lygre|publisher= [[Bergens Tidende]] |language=no |date=26. april 2002|accessdate=14. mars 2017}}</ref>

I omkringliggende bygder ble det slått opp plakater med advarsler om at det var ulovlig å bosette seg i Telavåg, og at nordmenn som befant seg der, ville bli skutt.<ref>''Bygdebok for Sund'' s. 222</ref>