Redigerer Teater (avsnitt)

=== Commedia dell'arte ===
* ''Se hovedartikkel, [[Commedia dell'arte]]''

[[Fil:Harlekin Columbine Tivoli Denmark.jpg|thumb|Harlekin og Columbine på [[Pantomimeteatret]] i Tivoli]]
Commedia dell'arte var en form for folkelig markedsteater med faste rolleskikkelser og komisk handling, framført av typekarakterer gjenkjent ved sine masker, og som begynte i [[renessansen]]s [[Italia]] på [[1500-tallet]]. Både kvinnelige skuespillere og [[Improvisasjon|improviserte]] forestillinger basert på sketsjer eller scenario ble fremmet av denne formen. Den nærmeste oversettelsen er «komedie av improvisasjonens håndverk», eller enklere «håndverkerkomedie», i betydningen komedie skapt av håndverkere (profesjonelle skuespillere) i motsetningen til amatører. Tidlig i perioden ble begrepet ''commedia all'improviso'' («improvisert komedie») benyttet for skille fra ''commedia erudita'' («lærd komedie») som var skrevet av akademikere og framført av amatører. Commedia dell'arte ble framført av profesjonelle skuespillere (''comici'') som perfeksjonerte en særskilt rolle eller maske.

Commedia dell'Arte var minner av den romerske komedie, og var kanskje også knyttet til tradisjonen med middelalderens [[sjonglør]]er og prototyper i middelalderens mysteriespill, som en av kildene til figuren [[harlekin]].<ref> Palleschi, Marino (2005): [http://auguste.vestris.free.fr/Essays/Commedia.html ''The Commedia dell'Arte: Its Origins, Development & Influence on the Ballet'']. Auguste Vestris, del 1</ref> Sjangeren hadde et fast figurgalleri av herrer, tjenere, elskede, leger, soldater og mer som ble satt i stadige nye situasjoner og forviklinger. Det var omreisende teatergrupper, ''compagnie'', som spilte pantomimeteater for folk flest og lavere samfunnsgrupper. De forsøkte tidvis å provosere aristokratiet ved å mime forestillinger om ulike samfunnsgrupper hvor de kloke tjenerne narret de lærde og rike. Jo rikere figuren var, jo mer vulgær og avskylig ble han framstilt. Især figuren den gamle kjøpmannen ''Pantalone'' som med sitt framskutte underliv stadig krafset på tjenestepikene og kommanderte tjenerne. De konvensjonelle handlingsgangen roterte rundt temaer som utroskap, sjalusi, høy alder og kjærlighet, og seksuelle undertoner bidro til å fange publikums oppmerksomhet. 

Forestillingene ble satt opp på markedsplassene. Publikum kom og gikk. Skuespillerne hadde ofte den samme rollen i mange år inntil alderen tvang dem til å finne en annen. Hver rolle hadde en rekke ''lazzi'', et slags gjøglernummer som kom underveis i stykket. Det kunne være alt fra at sjonglører med epler til å falle-på-baken-komikk. Det var ikke et fastlagt manuskript, men en overordnet handlingskisse preget av improvisasjon og i samspill med publikums respons. Skuespillerne ble betraktet som en lavere samfunnsklasse, nesten på samme nivå som tiggere. Den dag i dag spiller det [[Danmark|danske]] Pantomimeteatret i [[Tivoli (København)|Tivoli]] i [[København]] og på [[Dyrehavsbakken]] de fire mest kjente rollene fra 1500-tallet: Pjerrot (Pagliaccio), Colombine, Harlekin (Arlequin) og Pantalone. Commedia dell'Artes grunnelementer finnes i [[Molière]]s, [[Carlo Goldoni|Goldonis]] og [[Ludvig Holberg|Holbergs]] komedier og videre i [[vaudeville]]tradisjonen til [[Brødrene Marx]] og [[Charlie Chaplin]].<ref>[http://www.aftenposten.no/kultur/film/article1015760.ece «Fra slapstickens barndom»], ''Aftenposten'' 15. april 2005</ref>