Redigerer Tamkatt (avsnitt)

== Atferd ==
[[Fil:Ocicat-woodpecker.jpg|miniatyr|[[Ocikatt]] på [[flaggspett]]jakt{{Byline|T. Bjornstad}}]]
[[Fil:Hannibal Poenaru - Nasty cat ! (by-sa).jpg|miniatyr|Katt med [[aggresjon|aggressiv positur]].{{Byline|Hannibal Poenaru}}]] 
Katter er normalt solitære skumringsdyr. De er rovdyr, men i vill tilstand kan de ha vært både rovdyr og byttedyr – hvor den siste antakelsen rimer med at de er skumringsdyr med den beskyttelsen det gir i ørkenlandskap. Kattens instinkt for å grave ned både mat og avføring tyder på et behov for å skjule sin egen lukt for andre dyr – også dette er tegn på at katten selv har vært byttedyr.

=== Territorium ===
En katts territorium overlapper gjerne andre katters territorium. Hannkattens territorium er typisk betydelig større enn hunnens og kan overlappe flere hunners. Hunnkattens territorium er typisk omkring 0,3–0,4 km² stort, mens hannkattens ofte er omkring 2 km². Hunnkattene, spesielt drektige, forsvarer ofte mindre deler av området som et [[revir]].<ref name="braastad"/> Med unntak for [[brunst]] er det sjelden hannkattene forsvarer eget revir, og da stort sett kun for å markere sosial rang. I områder med mange katter, som oftest i byer, hender det at katter aksepterer hverandres nærvær innen samme leveområde.<ref name="braastad" /> Det er også eksempler på at katter av samme kjønn kan dele deler av territoriet, gjennom å bruke det til ulike tider av døgnet. Sånn unngår de å komme i konflikt.

=== Predasjon ===
Analyser har avslørt at [[predasjon]] fra frittgående tamkatter er størst der tilleggsfôr er mest rikelig, og at sannsynligheten for at en katt forgriper seg på innfødte arter øker nærmere [[skog]]kanter. Sannsynligheten for at katter forgriper seg på ikke-innfødte arter, som [[brunrotte]], øker altså med økende avstanden til skogkanter. Derfor anbefalers implementering av buffersoner for eksklusjon av katter rundt urbane skoger, og at retningslinjer for håndtering av frittgående huskatter eksplisitt tar hensyn til plasseringen av kattenes spiseplasser.<ref name="Herrera et al. (2022)"/>

=== Kommunikasjon ===
Katter kommuniserer med ulike lyder (mjauing, knurring, fresing og purring), duftavsetninger, kloremerker og kroppspositurer. Ørene er et viktig signalinstrument for kattens [[kroppsspråk]]. Katten har oppreiste avspissede ører som kan beveges uavhengig av hverandre. Kattens hørsel er svært godt utviklet, faktisk bedre enn hundens, og kan normalt oppfatte lyder i området 45–{{formatnum:64000}}&nbsp;[[Hz]] (60 [[desibel|dB]] [[SPL]]), noe som tilsvarer 10,5 [[oktav]]er. Det betyr i praksis at katter kan høre [[smågnagere]] som kommuniserer med [[ultralyd]]. Likeledes kommuniserer kattemor med ungene i ultralydregisteret. Til sammenligning er hundens hørselsområde 67–{{formatnum:45000}}&nbsp;Hz.<ref>D Warfield. 1973. The study of hearing in animals. In: W Gay, ed., Methods of Animal Experimentation, IV. Academic Press, London, pp 43–143.</ref><ref>RR Fay. 1988. Hearing in Vertebrates: a Psychophysics Databook. Hill-Fay Associates, Winnetka IL.</ref> Kattenes hørsel er mest sensitiv for lyder rundt {{formatnum:8000}}&nbsp;Hz, mens menneskeøret til sammenligning er mest sensitivt for lyder rundt {{formatnum:3000}}&nbsp;Hz.

Lydene katter bruker når de kommuniserer har vært gjenstand for studium gjentatte ganger, og det er etablert at kattens mjauing har forskjellig betydning i forhold til trykk. I tillegg til mjauing kan katten knurre, frese, purre (male) og lage en rekke andre lyder.<ref>[http://www.jstor.org/pss/1416947 Mildred Moelk: "Vocalizing in the House-Cat; A Phonetic and Functional Study"] The American Journal of Psychology (The American Journal of Psychology, Vol. 57, No. 2) 57 (2): side 184–205.</ref>

{{Lytte
 | filename     = Whiskers' purr edit.ogg
 | title        = Katt som maler
 | description  = Katt som maler
 | filename2    = Felis_silvestris_catus.ogg
 | title2       = Katt som «klager»
 | description2 = Katt som «klager»
}}

Lukt er som oftest knyttet til feromoner katten bruker til å markere områder, enten for å vise sitt revir eller leveområde, eller for å markere at katten nylig har vært her. Kattens markering kan foregå gjennom kjertler i kroppen eller gjennom urin og ekskrementer. Som oftest er urinering og ekskrementer forbeholdt utemarkering, men dette kan forandre seg dersom katten føler seg truet.<ref>[http://www.atferdssenter.no/katt/atferd-hos-katt.html Atferd hos katt] {{Wayback|url=http://www.atferdssenter.no/katt/atferd-hos-katt.html |date=20100609142520 }} Atferdssenter.no</ref> Katter legger seg ofte oppe i eierens klær dersom de er komfortable med denne, fordi klærne lukter av eieren.

Kroppsspråk brukes for å markere følelser. Det er i hovedsak fire måter katter markerer på, med ørene, ansiktet, kroppen og halen. Ørenes posisjon er i hovedsak delt inn i om de er forover og nedover(defensive) eller bakover (offensive).<ref name="braastad" /> Øyekontakt er også viktig, og stirring uten blunking er som oftest et truende signal. Høy rygg indikerer også frykt og forsvarsmekanisme, mens når kattene «logrer» med halen er den utilpass. Kattens kroppsspråk er derfor som oftest markant forskjellig fra hundens, da ører som ligger bakover, lavt hode og høy bakpart hos hundene ofte kan bety underkastelse, mens de samme trekkene hos en katt ofte betyr frykt og defensiv-aggressiv positur.

Berøring består i hovedsak av slikking eller stryking av et annet individ. Som oftest betyr dette enten trøst, da fra mor til kattunge, eller underlegenhet. Nesekontakt og snusing er tegn på tillit, fordi det indikerer en ubeskyttet nese.

=== Forplantning ===
[[Fil:Cats having sex in Israel.jpg|miniatyr|venstre|Hunnkatter har [[indusert ovulasjon]] og kan derfor befruktes av flere hanner.{{Byline|David Shankbone}}]]
[[Fil:Charline the cat and her kittens.jpg|miniatyr|Kattunger i samme kull kan ha ulike fedre.{{Byline|Stephanb}}]]
Hunnkatten går drektig i cirka 63–65 dager og føder normalt to kull i året. Kullstørrelsen varierer, men 3–5 unger regnes som normalt. Det er imidlertid registrert kull på hele 19 unger, men 4 av disse var dødfødte. Et kull kan ha ulike fedre. Det skyldes at katten har såkalt ''[[indusert ovulasjon]]'', som betyr at [[eggløsning]]en kommer som en følge av [[paring]]sakten (den utløses av hannens [[sæd]]væske). Hunnkatter som parer seg gjentatte ganger kan altså få flere eggløsninger og således unger (som altså er halvsøsken) med flere fedre. Ofte parer imidlertid hunnkatter seg flere ganger med samme hann. Ungene i kullet kan derfor også stamme fra ulike paringer med samme hann.

==== Pelsfarger ====
Alle katter har en grunnfarge som er enten sort eller rød eller en kombinasjon av disse. Genet som bestemmer om den blir rød ligger på [[X-kromosom]]et og kalles O (oransje). {{nowrap|X-kromosomet}} er ett av to kjønnskromosomer. Det andre er {{nowrap|[[Y-kromosom]]et}}, som bestemmer at bæreren blir en hann (XY). Siden hanner bare har ett X-kromosom blir grunnfargen enten sort eller rød. Hunner har imidlertid to X-kromosomer (XX) og kan derfor bli både sorte, røde eller en kombinasjon av disse (skilpadde- eller sortskilpaddefarget).

Katter med tre farger eksisterer i utgangspunktet bare hos hunner, men kan en sjelden gang opptre hos hanner med en genfeil hvor de har et kjønnskromosom for mye (XXY i stedet for XY, også kalt klinefelters syndrom). Denne genfeilen fører imidlertid til at hannen får dårligere helse og kortere liv. Det kan også skje at to befrukte egg smelter sammen, og hvis det blir en hannkatt kan den dermed bli født med tre farger.<ref>[https://www.notigatos.es/no/calico/ Kjennetegn på kattens calico-farge - Noti Gatos]</ref>

Videre bestemmes fargeintensiteten av såkalt dillusjon, en [[mutasjon]] i MLPH-genet. Dillusjon bleker grunnfargen og arves recessivt (må arves fra begge foreldrene). Det gjør at sort kan bli blå eller grå og røde kan bli kremfargede.

==== Pelsmønster ====
Om katten blir mønstret eller ensfarget (solid) bestemmes av det dominante agouti-genet (ASIP). En recessivt arvet mutasjon i dette genet gir solid farge. Røde katter, eller de røde delene av en skilpadde, vil imidlertid slå igjennom som et svakt kroppsmønster selv om katten ikke er agouti. Det bør sjekkes for agouti rundt ørene og snutepartiet på katten for å være sikker.

Mønstrede katter kalles gjerne ''tabby''. Tabby kan ha større flekker (klassisk tabby) eller tigerstriper (makrelltabby). Tigerstriper (tigret) arves dominant. Dersom stripemønsteret brytes opp til et prikkmønster eller små radvise flekker kalles det ''spottet''. Arvestoffet som forårsaker dette er trolig dominant og kan være polygent (flere enn ett er trolig involvert). Såkalt ''ticked tabby'' arves dominant og lager et jevnt mønster uten felter på hvert pelshår. Ticked dominerer over spottet og tigret.

=== Hybridisering ===
[[Fil:Bengal chat.jpg|miniatyr|[[Bengalkatt]]{{Byline|Namibie bengal}}]]
I senere år har det blitt stadig mer populært å avle fram nye katteraser ved hybridisering mellom tamkatt og en vill (oftest liten) katteart. Bl.a. paring med [[jungelkatt]], [[leopardkatt]], [[nattkatt]] og [[fiskerkatt]] har i større eller mindre grad ført til fruktbart avkom, selv om de tre siste regnes til andre slekter. I noen tilfeller har paringen slått feil fordi det ville kattedyret har drept tamkatten; andre ganger har avkommet blitt sterilt eller dødfødt. Hvis den ville arten har lengre drektighetstid enn tamkatten, kan avkommet bli født for tidlig.<ref>http://messybeast.com/small-hybrids/geoffroy-jaguarundi-hybrids.htm</ref> Det hybride avkommet (som i første generasjon kalles F1) blir gjerne fysisk større enn foreldrene, spesielt i de tidlige [[generasjon]]ene (F1–F3), avhengig av hvilken art som brukes i hybridiseringsfasen – en jungelkatt er for eksempel betydelig større enn tamkatten. Mange land har totalforbud mot slik hybridisering, blant annet Norge. Såkalt F1–F3 avkom kan også ha sterke importrestriksjoner eller til og med være forbudt å holde i mange land, blant annet i Norge, men fra F4 og oppover blir gjerne avkom tillatt importert. F4 blir normalt tillatt importert til Norge.

[[Bengalkatt]] er et eksempel på hybridisering som har ført fram til en ny katterase. Rasen ble «skapt» på [[1960-tallet]] og er et resultat av kryssavl mellom viltlevende [[leopardkatt]] (''F. p. bengalensis'') og flere tamkattraser (først med [[amerikansk korthår]], siden (etter [[1973]]) blandet man også inn siameser, [[egyptisk mau]] og [[Burmeser (katt)|burmeser]]). Det første avkommet var altså ekte [[hybrid]]er (F1). Rasen er blitt svært populær. Hybridisering med leopardkattens større slektning fiskerkatten har derimot vist seg vanskelig.

Huskatter kan pare seg med villkatter (de regnes til samme art) og få fertilt avkom. Mengden huskatter har ført til at hybridiseringen i økende grad har blitt et problem for den ville bestanden av ekte villkatter.