Redigerer Symaskin (avsnitt)

===Bernina=== 
I [[1890]] åpnet Karl Friedrich Gegauft en brodeributikk og et verksted i Steckborn i [[Sveits]], dette var for å produsere sin nye oppfinnelse en monogramsymaskin. I [[1893]] fant Friedrich opp den første kjedesting-maskinen i verden. Denne maskinen sydde 100 sting per minutt, og det var regnet som mye.  I [[1929]] opprettet Friedrichs sønner, Fritz og Gustav, en ny fabrikk i Steckborn for å øke produksjonen. I [[1932]] ble en ny symaskin introdusert, nemlig Bernina 105, som var den første symaskinen som ble kalt Bernina. Symaskinen ble oppkalt etter fjellet som ligger ved Steckborn. Maskinens gode kvalitet førte til godt salg. Det var også på denne tiden selskapet ble navngitt til Bernina. I [[1943]] bygde Bernina den første friarm og sikksakksymaskinen i verden, Bernima 125, og dette videreførte tradisjonen med utvikling.

I [[1975]] overtok Odette Ueltschi Gegauf, som var datter av Fritz Gegauf, hele kontrollen over Bernina. I [[1986]] ble den første helt elektroniske symaskinen fra Bernina introdusert. Denne maskinen gjorde mange sømoppgaver enklere samtidig som den beholdt tradisjonen med høy kvalitet og god fagmessig utførelse. I [[1987]] overtok Hanspeter Ueltschu Bernina. Hans visjoner åpnet veien for den ny teknologi. I [[1998]] ble Arista 180 introdusert på markedet. Denne symaskinen hadde førsteklasses muligheter for datarelatert bruksmåte. En broderisymaskin som kunne tilpasses kundens behov og som inspirerte folk som syr verden rundt. I [[2002]] introduserte Bernina den første broderisymaskinen med [[Microsoft Windows]] bruksmåte. I [[2007]] feiret Bernina med stolthet sitt 75-årsjubileum.