Redigerer
Sverre Riisnæs
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Tiden etter krigen == [[Fil:Reitgjerdet-front.JPG|mini|Riisnæs var innesperret på [[Reitgjerdet sykehus]] i ti år, fram til sommeren 1958]] Retten bestemte at Riisnæs skulle til ny psykiatrisk observasjon, og han ble derfor i august 1947 sendt til [[Reitgjerdet sykehus]] i [[Trondheim]]. Der var det fullt, slik at han ble sittende tre måneder på det gamle [[Kriminalasylet i Trondheim|Kriminalasylet]] fra 1895 i Trondheim under svært enkle forhold og måtte sove i halm, uten sengetøy. På Reitgjerdet utspilte Riisnæs' galskap seg videre. Han hevdet å være Hitlers lovmessige arvtaker og forlangte å bli tiltalt deretter av personalet og de andre pasientene. Han skrev i denne perioden uforståelige brev til familien. I juni 1948 uttalte legen på Reitgjerdet at han var sinnssyk og at straffesaken mot ham skulle stilles i bero i henhold til straffeprosesslovens §285. Etterhvert avtok den eksentriske oppførselen, Riisnæs ble friskere<ref name="nrk12257942" /> og skrøt etterhvert av at han hadde manipulert legene til å erklære ham syk.{{tr}} Han fikk etterhvert kvalifisert arbeid som ansvarlig for sykehusets bibliotek. I 1957 var de siste landssvikdømte løslatt på prøve, men Riisnæs satt fortsatt innesperret på Reitgjerdet. Etter ti år på Reitgjerdet ble Riisnæs forsommeren 1958 utplassert på et lite småbruk på [[Fosen]] i [[Trøndelag]],<ref name="nrk12257942" /> hvor han bistod familien i det daglige virke. Han ble der i halvannet år. Etter det dro han tilbake til Reitgjerdet for formelt å bli utskrevet fra sykehuset i februar 1960. Han ble riktignok ikke friskmeldt. Han ble nå sendt til en gård i [[Solør]], hvor broren hadde ordnet en plass til ham.<ref name=":0" /> Etter flere mer eller mindre gode løsninger utover sommeren 1960 fikk Riisnæs lov til å flytte inn på et meget enkelt lite småbruk i Oppåsen i Hof-Åsa, tidligere Hof kommune, nåværende [[Åsnes]] kommune [[Solør]]. Han fikk materialer av skogeieren og pusset opp stedet, dyrket jorda og levde av avkastningen og det månedlige bidrag han fikk som psykiatrisk pasient.<ref name="nrk12257942" /> Småbruket ble kalt «Ørneredet», og det kom stadig tidligere [[frontkjemper]]e på besøk.<ref name="nrk12257942" /> Gjennom sønnen fikk Riisnæs kontakt med noen tidligere [[Østerrike|østerrikske]] venner fra før krigen, og han ønsket å reise for å besøke dem, men kunne ikke få pass før han ble friskmeldt. Da risikerte han samtidig at saken mot ham ble gjenopptatt. Etter en del byråkratisk fram og tilbake fikk den 76-årige Riisnæs melding 12. august 1973 om at saken mot ham var foreldet, og at han fikk tilbake sine statsborgerlige rettigheter, herunder pass.<ref name="nrk12257942" /> Han hadde hatt en viss kontakt med sin kone fram til dette. Våren 1974 reiste Riisnæs til [[Italia]], hvor han hadde fått plass i et kloster på [[Sicilia]]. Her konverterte han til [[katolisisme]]n.<ref name="nrk12257942" /> Bare avbrutt av en liten tur tilbake til Norge, ble han her til sent på høsten 1975. Han dro til bekjente i [[Wien]] og bodde hos enken etter en venn. Oppholdet, som var tenkt å være et kort besøk, varte fram til februar 1985, da han brakk lårhalsen og måtte reise hjem til Norge. Han ble lagt inn på [[Hovseter]]hjemmet i [[Oslo]] og bodde her til sin død 21. juni 1988, 90 år gammel.<ref name="nrk12257942" /> Han ble bisatt på [[Ullern kirke (Oslo)|Ullern kirkegård]] i Oslo 24. august 1988. Etter at Riisnæs ble utskrevet fra Reitgjerdet, ble han intervjuet av nyhetssjef i NRK, Per Bøhn, i 1982 og 1984, i Wien og i Oslo. Opptakene ble klausulert av hensyn til etterkommerne, men klausuleringen ble opphevet 10. mars 2020. Av intervjuet fremgår at Riisnæs ikke angret. Riisnæs beundret fortsatt Quisling, som han anså som en hederlig person, og han var sikker på at Quisling ville gå inn i historien på linje med de store sagakongene, som Olav den hellige.<ref>{{Kilde www|url=https://radio.nrk.no/podkast/museum/l_bdb0a20e-bbad-45cb-b0a2-0ebbad85cbec|tittel=Museum - et program om norsk historie Del 5 - Angrepet på Norge - Sverre Riisnæs snakker|besøksdato=11.04.2020|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 8 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler som ikke er koblet til Wikidata
Kategori:Artikler uten politikerlenker fra Wikidata
Kategori:Artikler med politikerlenker og uten kobling til Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Søk
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Spesialsider
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Sideinformasjon
På andre prosjekter