Redigerer Sveitserstil (avsnitt)

== Kritikk av sveitserstilen ==
Eilert Sundt hadde ikke bare vært en talsmann for sveitserstilen; han hadde også vært bekymret for hvordan det skulle gå med den norske byggeskikken.

Arkitekt [[Herman Major Schirmer]] mente at tre som byggemateriale hadde et potensial, men han oppfordret unge arkitekter til å reise rundt på bygdene og studere den gamle byggemåten for så å nyttiggjøre seg denne. Arkitekt [[Frederik Konow Lund|Frederik Ludvig Konow Lund ]] gikk videre og mente at hus skulle bygges etter en praktisk plan og uten kruseduller, påklinte [[Ornament (arkitektur)|ornament]]er og innførte fremmede påhitt.

Toneangivende arkitekter etter forrige århundreskifte fulgte oppfordringene fra Schirmer og andre talsmenn om å utvikle en mer nasjonalt forankret trearkitektur. Sveitserstilen ble nokså snart etter [[1900]] forlatt av arkitektene etter et mellomspill med en viss interesse for [[dragestil]] og [[art nouveau|jugendstil]]. Arkitektkonkurransen i [[1907]] om [[Kongevillaen]] på [[Voksenkollen]] ved [[Oslo|Kristiania]] ble gjennombruddet for en ny nasjonalromantisk arkitektur med forbilder i 1700-årenes panelarkitektur og innlandsbygdenes laftehus. Særlig annenpremieutkastet av arkitektene [[Ole Sverre]] og [[Arnstein Arneberg]] ble retningsgivende. Men i folkelig byggeskikk fortsatte sveitserstilen å gjøre seg gjeldende helt til omkring 1920.