Redigerer Sveits’ historie (avsnitt)

== Sveits som statsforbund 1814–1847 ==
I henhold til den nye forfatningen dannet kantonene et løst sammensatt statsforbund. Under presset fra de revolusjonære strømningene som rådde i Europa på [[1830-årene|1830-tallet]], fikk [[liberalisme]]n fotfeste også i Sveits, spesielt i de tradisjonelt protestantiske kantonene. Kantonene trakk i ulike retninger, økonomisk og konfesjonelt<ref>''konfesjon'', (fra latin av ''confiteri'' «tilstå»), trosbekjennelse eller trossamfunn</ref> og motsetningene kulminerte i en borgerkrig, ''[[Særforbundskrigen|Sonderbundskrieg]]'', i [[1847]] mellom de protestantiske og katolske kantonene. Det umiddelbare grunnen var at de syv katolske kantonene to år tidligere hadde brutt ut og dannet et «separatistforbund», ''Sonderbund''. Krigen varte mindre enn en måned, og de mer folkerike protestantiske kantonene gikk av med seieren. Det var mindre enn hundre omkomne, og bortsett fra et lite opprør var dette den siste væpnede konflikten mellom sveitsere.

Som en konsekvens av borgerkrigen fikk Sveits en statskonstitusjon i [[1848]], og gjennom en grunnlovsendring i [[1874]] ble prinsippet om folkeavstemninger for nasjonale beslutninger innført. Loven etablerte også statlig ansvar for forsvar, handel og rettslige forhold, og overlot alle andre saker til regjeringene i kantonene. Fra denne tiden og i løpet av [[20. århundre|1900-tallet]] har Sveits hatt en kontinuerlig politisk, økonomisk og sosial framgang på de fleste områder.