Redigerer Sumer (avsnitt)

== Kultur ==
=== Sosialt og familieliv ===
[[Fil:Reconstructed sumerian headgear necklaces british museum.JPG|thumb|En rekonstruksjon i British Museum av hodeplagg og halsbånd båret av kvinner i en del sumeriske graver.]]
I tidlig sumerisk periode (det vil si Uruk), antyder primitive [[piktogram]]mer<ref name="Sayce">Sayce, Rev. A. H. (1908): [http://www.archive.org/stream/archaeologyofcun00sayc/archaeologyofcun00sayc_djvu.txt ''The Archaeology of the Cuneiform Inscriptions''] (2. utg.). London, Brighton, New York: Society for Promoting Christian Knowledge. ss. 98-100.</ref> at
* [[Keramikk]] var i overflod, og formene på vaser, boller, og tallerkener var mangfoldige; det var særskilte krukker for honning, smør, olje og vin, som sannsynligvis er fra denne tiden, og en vaseform hadde en renne utstående fra dens side. En del av vasene hadde utstående føtter, og sto på et stativ med kryssende føtter; andre hadde flate bunner og ble plassert på kvadratiske eller rektangulære rammer av tre. Oljekrukker ble forseglet med leire, akkurat som i [[oldtidens Egypt]]. Vaser og tallerkener av stein ble gjort som en etterligning av de av leire, og kurver var vevd av halmstrå eller formet av lær.
* En fjærkledt bekledning ble båret på hodet. Senger, stoler og krakker ble benyttet, med utskårne bein som etterlignet de til en okse. Det var ildsteder og ild-altere, og åpenbart også skorsteiner.
* Kniver, bor, kiler og et instrument som synes å være en sag, mens spyd, pil og bue og kniver (men ikke [[sverd]]) ble benyttet i krig.
* Tavler ble benyttet for å skrive på, og kobber, sølv og gull ble bearbeidet av metallarbeidere. [[Dolk]]er og [[daggert]]er av metall med trehåndtak ble benyttet, og kobber ble hamret til plater mens halsbånd eller krager ble gjort av gull.
* Tid ble regnet i måne-måneder.

Det er betydelig grunnlag for å tro at sumererne elsket [[musikk]], og det synes å ha vært en viktig del av det religiøse og sivile livet i Sumer. Musikkinstrumentet lyre var benyttet, blant annet avdekket i et kostbart dekorert utgave av en [[lyre]] i form av en okse.<ref>{{Kilde www |url=http://www.historywiz.com/galleries/sumerianbull-lyre.html |tittel=Sumerian Great Lyre |besøksdato=2012-04-03 |arkiv-dato=2016-05-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160505003842/http://www.historywiz.com/galleries/sumerianbull-lyre.html |url-status=yes }}</ref>

Inskripsjoner som beskriver reformene til kong [[Urukagina]] av [[Lagasj]] (ca. 2300 f.Kr.) forteller at han forbød den tidligere skikken med [[polyandri]], hvor en kvinne hadde flere ektemenn, og ville heretter bli straffet med [[steining]].<ref>Gannett, Cinthia (1992): [http://books.google.com/books?id=mpjk74blFDgC&pg=PA62&dq=urukagina+%22two+men%22&client=firefox-a&sig=29we4cFBrgMpJ9qsy4zjpCywAQY ''Gender and the Journal: Diaries and Academic Discourse''], s. 62</ref>

Selv om [[kvinne]]r var beskyttet i henhold til sen sumerisk lov og kunne oppnå en høyere status i Sumer enn i andre, samtidige sivilisasjoner, var kulturen likevel mannsdominert. [[Ur-Nammus lover]], den eldste lovsamling som hittil er oppdaget, er datert til Ur-III-perioden, den såkalte sumeriske renessanse, avslører et glimt av den sosiale strukturen i sen sumerisk lovverk. Under ''lu-gal'', den store mann eller «kongen», tilhørte alle medlemmene av samfunnet til en av to grunnleggende samfunnslag: "Lu" eller fri person, og det motsatte, [[slave]]ne hvor menn var ''arad'' og kvinner ''geme''. Sønnen til en ''lu'' ble kalt for en ''dumu-nita'' inntil han ble gift. En kvinne, ''munus'' endret seg fra å være en datter, ''dumu-mi'', til en hustru, ''dam'', og om hun levde lengre enn sin ektemann, var hun en enke, ''numasu'', som kunne gifte seg på nytt.

=== Språk og skrift ===
[[Fil:Sumerian 26th c Adab.jpg|thumb|Leirtavle med kileskrift, fra Schøyensamlingen, detalj fra MS 3029, et sumerisk dokument fra 2500 f.Kr.]]
* ''Se hovedartikler, [[Sumerisk]] språk og [[Kileskrift]]''

Den aller viktigste arkeologiske oppdagelsen i Sumer var det store antallet med leirtavler med [[kileskrift]]. [[Sumerisk]] skrift er det eldste eksempelet på et skriftsystem som finnes. Selv om det er et billedskrift ble [[hieroglyf]]er benyttet først, og symboler ble senere lagt til for å representere stavelser. Stive halmstrå ble benyttet for å skrive på fuktig leire. En stor samling på over tusen tekster på sumerisk språk har overlevd fram til i dag. Disse består av personlig brev, forretningsbrev, oppskrifter, ordlister, lover, hymner, bønner, fortellinger, daglige nedtegnelser, og endog biblioteker fylt med leirtavler. Monumentale inskripsjoner og tekster på ulike objekter som statuer eller murstein var også vanlige. Mange tekster har overlevd i tallrike kopier ettersom de gjentatte ganger ble skrevet ned av skrivere under opplæring. Sumerisk fortsatte å være språket for religionen og loven i Mesopotamia lenge etter at [[semittisk]]talende folk hadde blitt den regjerende klassen. Sumerisk språk er generelt ansett som et isolert språk i lingvistikken ettersom det ikke tilhører noen kjent språkfamilie; [[akkadisk]] tilhører derimot til den semittiske andelen av de [[Afroasiatiske språk|afroasiatiske]] språkene. Det har vært mange mislykte forsøk på å knytte sumerisk til andre språkgrupper. Det er et [[agglutinerende språk]]; med andre ord blir [[morfem]]er («enheter med mening»)<ref>Eksempler: Ordet «mat» har ett morfem og ordet «vare» har ett morfem, mens ordet «matvare» består av to morfemer («mat» + «vare»).</ref> slått sammen for å skape ord, i motsetningen til analytiske språk hvor morfemer er lagt til andre for å lage setninger.

Å forstå sumeriske tekster i dag kan være problematisk, selv for eksperter. Mest vanskelig er de tidligste tekstene som i mange tilfeller ikke oppgir full [[Grammatikk|grammatikalsk]] struktur av språket.

I løpet av 2000-tallet f.Kr. utviklet det seg en meget intim kulturell symbiose mellom sumererne og [[Det akkadiske rike|akkaderne]], noe som omfattet utstrakt tospråklighet.<ref name="Deutscher">Deutscher, Guy (2007): [http://books.google.com/?id=XFwUxmCdG94C ''Syntactic Change in Akkadian: The Evolution of Sentential Complementation'']. Oxford University Press US. ISBN 978-0-19-953222-3. ss. 20–21</ref> Innflytelsen av sumerisk på akkadisk (og motsatt veg) er åpenbart på alle områder, fra lån av ord i stor skala, til [[Syntaks|syntaktiske]], [[Morfologi (lingvistikk)|morfologiske]] og [[fonologi]]ske tilnærmelser.<ref name="Deutscher" />
Det har fått forskere til å referere til sumerisk og akkadisk på 2000-tallet f.Kr. som et [[språkbunt]] (det vil si at språk som ikke er i slekt, men som har blitt mer like hverandre grunnet at utøverne er nære).<ref name="Deutscher" />

[[Akkadisk]] kom uansett til gradvis å erstatte sumerisk som talespråk en gang rundt overgangen til 1000-tallet f.Kr.,<ref name="woods">Woods C. (2006): [http://oi.uchicago.edu/pdf/OIS2.pdf “Bilingualism, Scribal Learning, and the Death of Sumerian”] {{Wayback|url=http://oi.uchicago.edu/pdf/OIS2.pdf |date=20130429121058 }} (PDF) i: S.L. Sanders (red): ''Margins of Writing, Origins of Culture'': 91-120 Chicago</ref> men sumerisk fortsatte å bli benyttet som et hellig, seremonielt, litterært og vitenskapelig språk i [[Babylonia]] og [[Assyria]], faktisk helt fram til 100-tallet e.Kr.

=== Sumerisk religion ===
[[Fil:Mesopotamia male worshiper 2750-2600 B.C.jpg|thumb|[[Votivgave|Votovskulptur]] fra [[Tell Asmar]], ca. 2750-2600 f.Kr.]] 
* ''Se hovedartikkel, [[Sumerisk mytologi]]''

Det var ingen organisert gruppe av guder, men hver bystat hadde sin egen skytsgud, templer og prestekonger. Men, gudene var likevel ikke eksklusive for den enkelte by, men ble ofte anerkjent av andre byer. Sumererne var antagelig de første som skrev ned sitt trossystem, hvilket var inspirasjonen for det meste av den senere mesopotamiske mytologien, religionen og [[astrologi]]en.

Blant de gudene som sumererne høyaktet, var:

* [[Anu]] som en fulltidsgud, tilsvarende til «himmelen», faktisk betyr ordet ''an'' på sumerisk «himmel», og hans dronning [[Ki (dronning)|Ki]], betyr «jord».
* [[Enki]] i sør ved tempelet i [[Eridu]]. Enki var guden for velgjørenhet, hersker av [[ferskvann]]et under jorden, en lege og velgjører for alle mennesker som i sumeriske myter var den man mente hadde gitt menneskene kunstartene og vitenskapene, industrien og sivilisasjonens skikker; den første lovboken ble betraktet som hans skapelse.
* [[Enlil]], herre over spøkelseslandet, i nord ved tempelet i [[Nippur]]. Hans gave til menneskeheten var etter sigende trolldom og magiske besvergelser som både gode som onde ånder var nødt til å underkaste seg.
* [[Inanna]], guddommeliggjøringen av planeten [[Venus]], stjernen om morgenen (østlige) og kvelden (vestlig), ved tempelet i Uruk (som hun delte med An).
* [[Utu]], solguden ved [[Ur (Mesopotamia)|Ur]].
* [[Nanna-Suen|Nanna]], måneguden ved [[Sippar]].

Disse guddommene utgjorde kjernen av de sumeriske gudene, men det var hundrevis av mindre guddommer. De sumeriske gudene kunne således knyttes til ulike byer, og deres religiøse betydning vokste og minsket gjerne med disse byenes politiske makt. Det ble forestilt at gudene skapte mennesker ved å forme dem i leire med den hensikt at menneskene skulle tjene dem. Om templene og gudene styrte hver sin by var det for deres felles overlevelse og fordel — templene organiserte store prosjekter som krevde voldsom arbeidskraft som trengtes for overrislingsjordbruket. Borgerne hadde arbeidsplikt for templet som de bare kunne unngå ved å betale med [[sølv]] mot slutten av 2000-tallet f.Kr. Jordbrukssamfunnene med tempelet i midten viste seg å ha en sosial stabilitet som varte i fire årtusener.

Sumererne trodde at universet besto av flat disk omkranset av kuppel av [[Tinn (grunnstoff)|tinn]]. Det sumeriske [[Dødsriket|etterlivet]] besto av en nedstigning til en dyster underverden som ble tilbrakt i all evighet i en elendig tilværelse som en ''gidim'', et [[spøkelse]].<ref>Black, Jeremy A.; Green, Anthony; Rickards, Tessa (1992): [http://books.google.com/books?id=pr8-i1iFnIQC&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false ''Gods, Demons, and Symbols of Ancient Mesopotamia'']. University of Texas Press via Google Books.</ref>

[[Ziggurat]]ene, de sumeriske templene, besto av en forgård med en sentral dam for renselse. Tempelet i seg selv hadde et sentralt midtskip med sideskip langs begge sider. I sideskipene var det rom for prestene. Ved den ene enden sto det en podium og et bord av murstein for ofringer av husdyr og grønnsaker. Kornmagasiner og lagerhus sto vanligvis i nærheten av templene. Etter en tid begynte sumererne å bygge templene sin på toppene av kvadratiske konstruksjoner i flere lag, bygget som en rekke av stigende terrasser, som en kantet [[pyramide]], noe som frambrakte [[ziggurat]]ens stil.

=== Jakt og jordbruk ===
En gang rundt 5000 f.Kr. hadde sumererne utviklet de grunnleggende jordbruksteknikkene som omfattet storstilt kultivering av landområder, monoavling (enkel avling år etter på samme jord framfor rotasjon med andre typer avlinger), organisert irrigasjon (vannrisling), og bruk av spesialisert arbeidskraft, særlig langs vannvegene og elvene som i dag er kjent som [[Shatt al-Arab]] ved deltaet mot [[Persiabukta]]. Matoverskuddet fremmet en økonomi hvor befolkningen kunne bli fastboende på et sted framfor å migrere etter avlingene og beiteområder. Det tillot også en langt større befolkningstetthet som igjen krevde spesialiserte arbeidsstyrker og omfattende arbeidsdeling. Behovet for å administrere denne organisering førte til utviklingen av et skriftsystem en gang rundt 3500 f.Kr.

Sumererne tilpasset seg et liv basert på jordbruk. I den tidlige sumeriske perioden (det vil si Uruk), antyder primitive piktogrammer at «Sauene, geitene, oksene og antagelig esler hadde blitt temmet, oksen ble benyttet som trekkdyr, mens esel primært ble benyttet til transport. De laget også klær og tepper av ull eller dyrehår. Ved siden av hus var det en inngjerdet hage plantet med trær og andre planter, mens hvete og antagelig andre kornsorter ble sådd på markene. [[Vippebrønn]]er<ref>''shadoof'' = motvektløft; håndpumpe for brønner</ref> var allerede benyttet i forbindelse med vanningen av åkrene. Planter ble også satt i potter eller vaser.»<ref name="Sayce" />

Sumererne praktiserte de samme vanningsteknikkene som ble benyttet i [[oldtidens Egypt]].<ref>Mackenzie, Donald Alexander (1927): ''Footprints of Early Man''. Blackie & Son Limited.</ref> Den amerikanske antropologen [[Robert McCormick Adams]] har sagt at utviklingen av irrigasjon er assosiert med urbanisering,<ref>Adams, Robert McCormick (1981): ''Heartland of Cities''. University of Chicago Press.</ref> og at rundt 90 prosent av befolkningen levde i byene.

De plantet [[Bygg (korn)|bygg]], [[kikert]]er, [[Linse (plante)|linser]], [[hvete]], [[Daddelpalme|dadler]], [[Vanlig løk|matløk]], [[hvitløk]], [[Salat (mat)|salat]], [[purreløk]] og [[sennep]]. De alet også opp kyr, [[sau]]er, [[geit]]er, og [[gris]]er. De benyttet [[okse]]r som deres fremste trekkdyr og [[Afrikansk villesel|esler]] eller [[hester]] som deres fremste transportmiddel på land. Sumererne fisket også mange fiskesorter og jaktet på fugler og [[Gaseller]].<ref>Tannahill, Reay (1968): ''The Fine Art Of Food'', The Folio Society, Jarrold and Sons</ref><ref>[http://www.crystalinks.com/sumeragriculture.html Sumerian Agriculture and Hunting]</ref>

Sumerisk jordbruk var svært avhengig av [[irrigasjon]]. Vanningen var fulgt av bruk av vippebrønner, [[Kanal (vannvei)|kanaler]], [[vannløp]], [[dike]]r, [[demning]]er og [[kunstig innsjø]]er. De hyppige og heftige oversvømmelsene fra Tigris og noe mindre fra Eurfra betydde at kanalene ofte trengte utbedringer og kontinuerlig fjerning av silt og slam, og markører og grensesteiner ble stadig utskiftet. Myndighetene krevde at folk jobbet på kanalene i hoveri (pliktarbeid), mens rike kunne betale seg fra det.

Etter flom-sesongen og vårjevndøgn, og vårfestivalen [[Akitu]], eller nyttårsfestivalen, kunne bøndene oversvømme markene sine fra kanalene og deretter drenere vannet. Etterpå fikk de okser til å trampe i grunnen og drepe ugress. Så gikk de over markene med spisshakker før de [[Plog|pløyde]], [[harv]]et og raket grunnen tre ganger, og stampet den med hakker og rotøkser, før de sådde. Beklageligvis førte den høye fordampingsgraden til en gradvis økning av [[salt]]innholdet i jorden. Innen Ur III-perioden hadde bønnene gått over fra hvete til det mer salt-tolerante bygg som deres fremste avling.

Sumererne høstet i løpet av våren i grupper av tre personer med en skurmann, en binder og en bunter.<ref>Kranzberg, Melvin; Gies, Joseph (1975): ''By the sweat of thy brow: Work in the Western world'', Putnam</ref> Bøndene kunne bruke treskevogner for å skille kornaksene fra stilkene og bruke treskesleder for frigjøre kornet. Deretter ble det [[Drøfting av korn|kornet drøftet]].

=== Arkitektur ===
[[Fil:Reconstructed Babylon -1.jpg|thumb|Fra en [[ziggurat]] i [[Irak]]]]
Sletten mellom Tigris-Eufrat manglet mineraler og trær. Sumariske strukturer ble gjort av flate, soltørkete murstein som ikke ble festet med mørtel eller sement. Bygninger av murstein forfalt og ble periodevis revet, ombygd eller bygd på nytt på det samme stedet. Den konstante ombyggingen førte til at byene langsomt steg og ble hevet opp over omgivelsene. De resulterte høydene, kjent som ''tells'', er funnet over hele oldtidens Midtøsten og i den fruktbare halvmåne.

I henhold til [[Archibald Sayce]], britisk arkeolog og lingvist, antyder de primitive piktogrammene fra de tidlige sumererne (det vil si Uruk-tiden) at «stein var i knapphet, men allerede kappet inn i blokker og forseglinger. Murstein var det vanlige bygningsmaterialet, og med det ble byer, festninger, templer og hus bygget. Byene ble gitt tårn og sto på en menneskelagd høyde; husene hadde også en tårnlignende framtoning. Det hadde en dør som ble åpnet med hengsel, og som kunne bli låst med en form for nøkkel. Gatene i byene var brede, og synes å ha vært doble. Fundamentsteinene, eller egentlig murstein, i et hus var innviet av bestemte objekter som var lagt under dem.»<ref name="Sayce" />

De mest imponerende og berømte av de sumeriske bygningene var deres pyramidelignende plattformstruktur, ziguratene, som virket som templer. Det har vært spekulert om disse strukturene var grunnlaget for [[Babels tårn]] som er beskrevet i Bibelens ''[[Første Mosebok]]'' (kapittel 11). Zigguratenes design varierer fra enkle grunnmurer som det var plassert et tempel på, til matematisk kompliserte konstruksjoner som strakte seg flere etasjer med terrasser og som hadde et tempel plassert på toppen. Sumeriske sylindersegler har også avbildet hus bygget fra halmstrå ikke ulikt de som ble bygget av treskarabere i sørlige Irak fram til så nylig som 400 e.Kr. Sumererne utviklet også buehvelving, noe som gjorde det mulig for dem å utvikle en sterkere takform kalt for kuppel. De bygde dette ved å konstruere flere buer. Sumeriske templer og palasser gjorde bruk av mer avanserte materialer og teknikker som avstivninger, innskåringer, halvsøyler og leirnagler.

=== Matematikk ===
<!-- Sjekk at dette avsnittet er korrekt -->
Sumererne utviklet et komplekst system av [[metrologi]] (læren om [[Måleenhet|mål]] og [[vekt]]) ca. 4000 f.Kr. Det førte igjen til oppdagelser av [[aritmetikk]], [[geometri]], og [[algebra]] (bokstavregning). Fra 2600 f.Kr. og framover skrev sumererne [[multiplikasjonstabell]]er på leirtavler og arbeidet med matematiske problemer som geometri og [[Divisjon (matematikk)|deling]]. De tidligste sporene fra [[Babylonisk tallsystem|det babylonske tallsystemet]] dateres også til denne perioden.<ref>Melville, Duncan J. (2003): [http://it.stlawu.edu/~dmelvill/mesomath/3Mill/chronology.html Third Millennium Chronology] {{Wayback|url=http://it.stlawu.edu/~dmelvill/mesomath/3Mill/chronology.html |date=20180707213616 }}, ''Third Millennium Mathematics''. St. Lawrence University.</ref> Perioden 2700–2300 f.Kr. så den første framtoningen av [[regnebrett]], og en tabell av suksessive kolonner som avgrenset den suksessive orden av størrelser av deres [[seksagesimalsystem]]. Sumererne var de første som benyttet et tallsystem med stedsverdi. Det er også anekdotisk bevis på at sumererne kan ha benyttet en form for [[regnestav]] for [[astronomi]]ske kalkulasjoner. De var de første som fant området i en triangel og volumet av en kube.<ref>Anderson, Marlow; Wilson, Robin J. (14. oktober 2004): [http://books.google.com/books?id=BKRE5AjRM3AC&printsec=frontcover&dq=sherlock+holmes+in+babylon&sig=ACfU3U2XZtiWSoTgchQhcKHQD95X3F-35Q#PPA7,M1 «Sherlock Holmes in Babylon: and other tales of mathematical history»]. Google Books.</ref>

=== Økonomi og handel ===
Oppdagelser av mineraler som [[obsidian]] fra fjerne lokaliseringer i [[Anatolia]] og [[Lasurstein]] fra provinsen [[Badakhshan (provins)|Badakhshan]] i nordøstlige [[Afghanistan]], perlehalsbånd fra [[Dilmun]] (dagens [[Bahrain]]), og flere segler innskrevet med [[Induskulturen]]s [[Indusskriften|skrift]] antyder en bemerkelsesverdig utstrakt handelsnettverk i oldtidshandelen som var sentrert rundt [[Persiabukta]].

Eposet om [[Gilgamesj]] viser til handel med fjerntliggende land for varer som tømmer som var sjelden i Mesopotamia. I særdeleshet, seder fra [[Libanon]] var høyt verdsatt. Funn av harpiks i graven til dronning [[Puabi]] i [[Ur (Mesopotamia)|Ur]], ble handlet så langt borte fra som [[Mosambik]], skjønt det var ikke direktehandel, men gikk over flere handelsledd.

Sumererne hadde slaver, men de var ikke en vesentlig del av økonomien. Slavekvinner arbeidet som vevere, møllere, og bærere.

Sumeriske [[keramikk]] var dekorert med sederoljemaling. Murerne, metallarbeiderne og smykkekunstnere kjente til og benyttet [[alabast]] (kalsitt), [[elfenben]], [[jern]], [[gull]], [[sølv]], [[karneol]], og [[lasurstein]] i arbeidene sine.<ref>Feldman, Marian H. (2006): ''Diplomacy by design: Luxury arts and an «international style» in the ancient Near East, 1400-1200 BCE'', University of Chicago Press, ss. 120-121</ref>

=== Militær ===
[[Fil:Standard of Ur chariots.jpg|thumb|Tidlig stridsvogner avbildet på en fane i Ur, 2600 f.Kr.]]
[[Fil:Stele of Vultures detail 01-transparent.png|thumb|Slagformasjon vist på et fragment av «Gribbenes stele».]]
De bort imot konstante krigene mellom de sumeriske bystatene i 2000 år bidro til å utvikle militærteknologien og teknikkene i Sumer til et høyt nivå. De første kriger som er nedtegnet var mellom Lagasj og [[Umma (Mesopotamia)|Umma]] i ca. 2525 f.Kr. på en stele kalt «[[Gribbenes stele]]».<ref>Fragmentene av «Gribbenes stele» ble funnet ved Tello (oldtidens [[Girsu]] i Lagasj) i hva som i dag er sørlige [[Irak]] på slutten av 1800-tallet og er i dag utstilt i [[Louvre]].</ref> Den viser kongen av Lagasj som leder en sumerisk hær bestående hovedsakelig av infanteri. Soldatene bærer spyd, har hjelmer av kobber og bærer skjold flettet med lær. Spydmennene er vist i noe som minner om hva som er [[falanks]]formasjon, noe som krever trening og disiplin. Det indikerer at sumerernes hær kan ha bestått av profesjonelle soldater.

Sumerisk militære benyttet vogner trukket av [[esler]]. Disse tidlige [[Hestestridsvogn|stridsvognene]] fungerte mindre effektivt i slag enn senere formgivning, og det har blitt foreslått at disse vognene ble først og fremst benyttet for transport, skjønt mannskapet er vist med stridsøkser og lanser. Sumeriske stridsvogner besto av en vogn med to eller fire hjul bemannet av et mannskap på to og trukket av fire esler. Stridsvognen besto av en vevd kurv og hjulene hadde et solid formgivning med tre stykker.

Byene i Sumer var omgitt av forsvarsmurer. Sumererne var engasjert i beleiringskrig mellom byene, men murene av murstein var i stand til å motstå en del fiender.

=== Teknologi ===
Eksempler på teknologi utviklet eller benyttet i Sumer var [[hjul]]et, [[kileskrift]], [[aritmetikk]] og [[geometri]], [[irrigasjon]]ssystemer, sumeriske båter, [[lunisolarkalender]], [[bronse]], lær, [[sag]], [[meisel]], [[hammer]], [[dreiebor]], [[hestebitt]], [[spiker]], [[knappnål]]er, [[fingerring]]er, [[hakke]], [[øks]], [[kniv]], [[lanse]], [[pil]]spisser, [[sverd]], [[lim]], [[dolk]] og [[daggert]], [[vannbag]], [[seletøy]] for hester, [[rustning]], [[pilekogge]], [[hestestridsvogn]], [[skjede (hylster)]], [[støvler]], [[sandaler]], [[harpun]], og [[øl]].

De hadde tre hovedtyper av båter: 
* [[Klinkbygging|klinkbygde]] [[seilbåt]]er som var smurt med [[asfalt]] for å bli vanntett.
* Skinnbåter satt sammen fra dyreskinn og rørstenger.
* Skip drevet av årer av tre, tidvis trukket oppover mot strømmen av mennesker og dyr som gikk langs breddene av elven.