Redigerer Substantiv (avsnitt)

== Klasser av substantiver ==
=== masse- vs. tellesubstantiver ===
Et massesubstantiv eller utellelig substantiv er et substantiv som ikke kan bøyes i tall. Tellesubstantiver kan bøyes i tall. Eksempler på massesubstantiver er «luft», «trøbbel» og «bestikk». Det er vanlig å tro at man kan forklare hvorfor massesubstantiver ikke kan bøyes i tall ved å påpeke at det de refererer til ikke kan telles. Luft er ikke delt inn i biter som vi kan telle, dersom vi ser bort fra atomer og molekyler, som blir for små til at vi kan telle dem i vanlige situasjoner. Denne forklaringen er problematisk, hvis vi ser på massesubstantiver som «bestikk». Gafler og kniver kan telles, men «bestikk» forblir et massesubstantiv. 

Strengt tatt finnes det eksempler på massesubstantiver som bøyes i tall og modifiseres av tallord. 
Setningen nedenfor er et eksempel på det, men I slike tilfeller refereres det til 'typer' av peanøttsmør og ikke til mengder av peanøttsmør:
: «Her har du to forskjellige peanøttsmør».
[[Fil:water pluss water.jpg|thumb|157px|Vann pluss vann er vann: Kumulativ referanse.]]

Logikere som [[Godehard Link]] og [[Manfred Krifka]] har vist at man kan gi en presis, matematisk definisjon av massesubstantiver ved hjelp av begreper som kumulativ referanse. Et uttrykk `P' har kumulativ referanse dersom det tilfredsstiller den følgende implikasjonen:
* Hvis to X og Y (hver for seg) kan beskrives som 'P', så kan summen av X og Y også beskrives som 'P'.
For eksempel, hvis du kombinerer to forskjellige skvetter med ''vann'', får du fortsatt ''vann''. To samlinger med ''bestikk'' er fortsatt ''bestikk'' hvis de kombineres. Men to forskjellige hus kan ikke "kombineres" til et nytt hus på samme måte, uten å plukke dem fra hverandre og bygge et nytt hus. Min eiendom og naboens eiendom er ikke en "eiendom", selv om vi tenker på dem under ett. Dermed kan vi si at ''vann'' og ''bestikk'' har kumulativ referanse, mens ''hus'' og ''eiendom'' ikke har det. Dette tilsvarer skillet mellom masse- og tellesubstantiver: ''vann'' og ''bestikk'' er massesubstantiver, mens ''hus'' og ''eiendom'' er tellesubstantiver. Hvis de er bøyd i flertall, får tellesubstantiver også ''kumulativ referanse''. Hvis vi kombinerer to samlinger av ''frimerker'', får vi noe som fortsatt kan beskrives som ''frimerker''. Kumulativ referanse er også relevant for bestemmelse av [[telisitet]] i verbfraser. Veldig grovt sagt er en verbfrase telisk hvis den presenterer en hendelse som ''avsluttet'', og atelisk hvis den presenterer hendelsen som (potensielt) ''uavsluttet.'' Krifka (1989) diskuterer dette nærmere.

=== Egennavn vs. fellesnavn ===
''Egennavn'' eller ''særnavn'' (proprium) har normalt ikke bestemthets- eller tallbøying, og det er vanskelig å modifisere dem med adjektiver. Det finnes noen unntak til det siste. Man kan modifisere et egennavn med et 'ikke-restriktivt' adjektiv. Et eksempel på det er «lille Jens». Restriktive adjektiver begrenser referansen til fellesnavn. Frasen «sterke menn» refererer til færre ting enn substantivet «menn». I motsetning til dette refererer frasen «sterke Jens» til det samme som «Jens». Adjektivet «sterk» er altså restriktivt i frasen «sterke menn»

=== Gruppenavn ===
Et '''gruppenavn''' er, som navnet tilsier, et substantiv som refererer til en gruppe. Eksempler på dette er «komité», «klynge» og «flokk». Slike substantiver refererer til grupper som består av mer enn ett individ, selv når de er bøyd i entall. Dette gjør at substantivfraser med et slikt substantiv som kjerne får litt andre egenskaper enn andre substantivfraser. For eksempel kan gruppesubstantivfraser opptre som subjekt for kollektive predikater, selv når de er bøyd i entall. Et [[kollektivt predikat]] er et [[predikat]] som normalt ikke kan ta entallssubjekter, for eksempel predikater som «omringe huset». 
: Flokken omringet huset.
: *Gutten omringet huset.
: Guttene omringet huset.

=== Abstrakte substantiver vs. konkrete substantiver ===
Et '''abstrakt substantiv''' refererer til et objekt som ikke har fysiske egenskaper, som masse, bredde, høyde, osv. Eksempler på dette er «skjønnhet», «temperatur», «teori» og «idé».