Redigerer Suðuroy (avsnitt)

== Historie ==
=== Bosetting og jordbrukssamfunn ===
[[Fil:Sigmundur Brestisson Memorial in Sandvík by Hans Pauli Olsen.jpg|thumb|Minnestøtte over [[Sigmundur Brestisson]] i Sandvík, utført av [[Hans Pauli Olsen]] i 2006. {{byline|Eileen Sandá}}]]
[[Fil:Fleygamenn Trongisvágur.jpg|thumb|Fuglefangstmenn ved Trongisvágur i 1890-årene. {{byline|Generalstabens topografiske Afdeling}}]]
[[Fil:FaroeBoats Grindabatar from Vagur.JPG|thumb|Tradisjonelle båter med råseil brukt til hvalfangst. {{byline|Eileen Sandá}}]]

[[Karbondatering]] har indikert korndyrking ved Hov på Suðuroy, Heimavatn på [[Eysturoy]] og i Korkadalur på [[Mykines]] på midten av 700-tallet, mens [[pollen]]analyser gir noe mer varierte anslag.<ref name="Hannon" /><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Hannon, Gina, Rundgrenb, Mats og Jessen, Catherine A.|utgivelsesår=2010|tittel=Dynamic early Holocene vegetation development on the Faroe Islands inferred from high-resolution plant macrofossil and pollen data|publikasjon=Quaternary Research|språk=engelsk|nummer=2|side=163–172}}</ref> [[Norrøn|Førnorrøne]] bosettere som [[Irland|irske]] munker kan ha stått for denne aktiviteten. Disse bosetterne hadde tilsynelatende forsvunnet da norske [[landnåm]]smenn kom til Færøyene på 800-tallet.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Nielssen, Alf Ragnar|utgivelsesår=2003|tittel=Norrøne forbindelser og innflytelse i Vestnorden gjennom tidene|publikasjon=Inussuk, Arktisk Forskningsjournal|språk=norsk|nummer=2}}</ref> Gunstige jord- og værforhold taler for at Suðuroy ble bosatt tidlig.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Arge, Símun V.|utgivelsesår=1991|tittel=The Landnám in the Faroes|publikasjon=Arctic Anthropology|nummer=2|side=101–120|språk=engelsk}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Arge, Símun V. m.fl.|utgivelsesår=2005|tittel=Viking and Medieval Settlement in the Faroes: People, Place and Environment|publikasjon=Human Ecology|nummer=5|side=797–620|språk=engelsk}}</ref> Den eldste skriftlige beretningen om Suðuroy er ''[[Færøyingesaga]]'', der bygdene Hov og Sandvík blir nevnt. Ellers er Hvalba, Froðba, Sumba, [[Víkarbyrgi]] og Akraberg trolig landnåmsbygder. Arkeologiske funn i [[Porkeri]] taler for bosetting fra 1000-tallet. Navnet [[Ørðavík]], avledet fra folkenavnet ''hǫrðar'', «[[Hordaland#Navn og symboler|horder]]», kan hentyde til landnåmet.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Johansen, Anfinnur|artikkel=Norrøne navne – især personnavne – på Færøerne fra vikingetiden til i dag|år=2011|redaktør=Akselberg, Gunnstein og Bugge, Edit|tittel=Vestnordisk språkkontakt gjennom 1200 år|side=143–144|språk=dansk|forlag=Faroe University Press|isbn=978-99918-65-36-2}}</ref> Porkeri, Ørðavík, Vágur og Fámjin blir første gang nevnt skriftlig i ''[[Hundebrevet|Hundabrævið]]'' fra siste halvdel av 1300-tallet.<ref>{{Kilde www|url=http://heimabeiti.fo/default.asp?menu=152 |tittel=Hvussu gomul er bygdin |forfatter=Joensen, Robert |verk=Varðin |utgiver=Heimabeiti |språk=færøysk |besøksdato=7. juli 2014 |dato=1968 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150715224410/http://heimabeiti.fo/default.asp?menu=152 |arkivdato=2015-07-15 }}</ref>

Sagn forteller at to tredjedeler av befolkningen omkom under [[svartedauden]] på midten av 1300-tallet. Et sagn handler om den ene kvinnen som overlevde i Víkarbyrgi, men slike fortellinger er trolig overdrevet for å skildre pestens dødelighet.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Andreassen, Eyðun|år=1986|tittel=Úr søgn og søgu|forlag=Føroya Skúlabókagrunnur|utgivelsessted=Tórshavn|side=44|språk=færøysk}}</ref> Sagn forteller om en [[frisere|frisisk]], hedensk bosetning ved Akraberg som skal ha bestått frem til den tid. To overlevende skal ha blitt inngift i Sumba.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Schrøter, Johan Hendrik og Hammershaimb, V.U.|år=1852|artikkel=Færøiske folkesagn|tittel=Antiquarisk Tidsskrift. Aargangerne 1849–1851|side=145–147 og 170–172|utgivelsessted=København|språk=dansk, færøysk}}</ref> Friserne nevnes i færøyske danseviser. Om [[Folkeminne|folklore]]n har en historisk kjerne, om disse personene egentlig var frisere, og når de kom til Færøyene, er uavklart. Ifølge [[Adam av Bremen]] strandet de her i 1040.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Hoekma, Teake|utgivelsesår=1974|tittel=Um Frísar, Føroyingar og Frísalandsfólkini|publikasjon=Fróðskaparrit|nummer=22|side=66–100|språk=færøysk}}</ref>

På 1600-tallet ble mange bygder på Suðuroy herjet av [[barbareskpirater]], som plyndret bygder og bortførte kvinner og barn og solgte dem som slaver.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Joensen, Hanus Debes|tittel=Sambandið føroyinga og útlendinga millum. Hugleiðingar um viðurskiftini frá 1273 til 1856|utgivelsesår=1981|publikasjon=Fróðskaparrit|bind=28–29|side=218|språk=færøysk|url=http://timarit.is/view_page_init.jsp?pageId=928970}}</ref> Angrepene er omspunnet av sagn og myter. I folkloren er handelsfolk og forulykkede sjørøvere ofte brukt som forklaring på myten om at ''suðuroyingar'' oftere er mørkhåret og temperamentsfulle.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Larsson, Göran og Svanberg, Ingvar|år=2009|artikkel=The Faroe Islands and Iceland|tittel=Islam in the Nordic and Baltic Countries|redaktør=Larsson, Göran|forlag=Routledge|isbn=978-1134012916|side=8–17|språk=engelsk}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|url=https://tidsskrift.dk/index.php/geografisktidsskrift/article/viewFile/37059/71319|tittel=Bidrag til Spørgsmaalet om Færingernes Afstamning|forfatter=Lindwall, Gustaf|publikasjon=Geografisk Tidsskrift|bind=25|utgivelsesår=1919|side=49–52|språk=dansk|issn=0016-7223|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160413045908/https://tidsskrift.dk/index.php/geografisktidsskrift/article/viewFile/37059/71319|arkivdato=2016-04-13}}</ref>

Den arbeidskrevende korndyrkingen avtok i [[senmiddelalderen]], og [[fiskerbonde|fiskerbøndene]] la større vekt på kystfisket. På Suðuroy og [[Sandoy]] var melke-, kjøtt- og skinnproduksjon av storfe like utbredt som sauehold. Storfe ble vinterfôret i fjøs med høy fra innmarken, og sendt på beite i utmarken om sommeren. Saueholdet var basert på utmarksbeite mesteparten av året. Stedsnavn som Porkeri vitner også om en betydelig svineproduksjon. På 1700-tallet begynte man å dyrke poteter. Økonomien forble jordbruksbasert frem til industrialiseringen av fiskeriet på 1800- og 1900-tallet.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Thorsteinsson, Arne|år=2008|artikkel=Land Divisions, Land Rights, and Landownership in the Faeroe Islands|tittel=Nordic Landscapes: Region and Belonging on the Northern Edge of Europe|redaktør=Jones, Michael og Olwig, Kenneth|forlag=University of Minnesota Press|side=77–105|språk=engelsk|isbn=978-0-8166-3914-4}}</ref> Kjøtt og spekk fra [[grindhval]] har også vært en viktig matkilde. Grindhvalfangsten, ''[[færøysk hvalfangst|grindadrápið]]'', på Suðuroy kan trolig føres tilbake til landnåmet, derav stedsnavn som Hvalba og Hvalvík (nå Sandvík). I perioden 1709–2011 ble det gjennomført 207 ''grindadráp'' på Suðuroy, over 11 % av alle fangstepisoder på Færøyene i perioden.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Coastal geomorphology and culture in the spatiality of whaling in the Faroe Islands|publikasjon=Area|forfatter=Fielding, Russell|utgivelsesår=2013|nummer=1|side=88–97|språk=engelsk}}</ref> Den tradisjonelle [[Fuglefangst på Færøyene|fuglefangsten]] og eggsankingen var oftest rettet mot lundefugler.

Handelen med Norge minket etter svartedauden, og [[Hansaforbundet]] og [[Nederland|nederlendere]] fikk større innpass på 1300- og 1400-tallet. Like før [[reformasjonen]] ble Færøyene underlagt et dansk handelsmonopol. All handel måtte foregå i Tórshavn. Handelsmonopolet og sjørøverangrep førte gjentatte ganger til hungersnød på Suðuroy på 1600- og 1700-tallet, og mange øyboere omkom under risikable seilaser til byen. I 1636 frafalt myndighetene tiltalen mot folk fra Hvalba og Vágur som hadde handlet med et nederlandsk skip, fordi øyboerne hadde sultet. I 1755 ble Suðuroy fritatt for [[tiende|fisketiende]], fordi fisken var fordervet før den kom til Tórshavn. Idet fisken ikke kunne selges, måtte øyboerne spise den selv. Tidlig på 1800-tallet ble det klart at hele Suðuroy hadde vært involvert i smugling, så handelsmonopolet åpnet en filial på hittil ubebodde Tvøroyri i 1836. I 1856 ble handelsmonopolet oppløst, og kjøpmannsfamilier i Vágur og på Tvøroyri begynte å bygge opp forretninger og kapital.

=== Industrialisert fiskerisamfunn ===
[[Fil:Johanna TG 326, Vágur.FaroeIslands.1.jpg|thumb|Skonnerten «Johanna» i Vágur. {{byline|Erik Christensen}}]]
[[Fil:World War II Remains of a British Concrete Gun Pit on Eggjarnar Suduroy Faroe Islands.JPG|thumb|Rester etter en britisk kanonstilling på Eggjarnar. {{byline|Eileen Sandá}}]]

Kjøpmenn som [[Johan Mortensen]] og [[Thomas Frederik Thomsen]] på Tvøroyri og [[Jacob Dahl]] i Vágur utvidet sine virksomheter til skipsrederier, skipsverft, fiskeforedling, [[klippfisk]]eksport, kjølelager og maskinverksteder fra slutten av 1800-tallet. Det første postkontoret utenfor Tórshavn ble opprettet på Tvøroyri i 1877. I 1901 ble det etablert en norsk hvalfangststasjon i [[Lopra]]. Mortensen-familien på Tvøroyri kjøpte i 1895 dampbåten «[[MF «Smyril»|Smiril]]», som begynte å seile i fast rutefart med gods og passasjerer til andre øyer.

Tvøroyri vokste fra 66 innbyggere i 1860 til 600 i 1925, og Vágur til det dobbelte. Med industrialiseringen av fiskeriet utviklet disse gamle jordbruksbygdene seg til fiskerbygder, der det vokste frem nye næringsveier, samfunnsklasser og grunnlag for [[sosial mobilitet]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Hovgaard, Gestur og Kristiansen, Sámal Matras|år=2008|artikkel=Villages on the Move: From Places of Necessity to Places of Choice|redaktør=Bærenholdt, Jørgen Ole og Granås, Brynhild|tittel=Mobility and Place. Enacting Northern European Peripheries|forlag=Ashgate|språk=engelsk|side=63–64|isbn=978-0-7546-7141-1}}</ref> [[Sosialdemokrati]]et oppstod som en politisk bevegelse, og arbeiderforeninger på Tvøroyri og i Tórshavn ble forløpere for [[Javnaðarflokkurin]]. Suðuroy har vært partiets høyborg siden dannelsen i 1926.<ref>{{Kilde bok|artikkel=Socialdemokraterne og Suðuroy – politisk/regionale særtræk ved Suðuroy|forfatter=Andersen, Henrik m.fl.|år=2004|tittel=Feltkursusrapport Færøerne august 2003|side=152–182|forlag=Roskilde Universitetscenter|språk=dansk}}</ref>

På de treløse Færøyene har [[torv]] vært det vanligste brenselet. Det har vært utvunnet kull på Suðuroy siden 1780. Egenprodusert kull og importert kull, olje og parafin ble de viktigste energikildene for middelklassen og jordløse arbeidere i fiskerbygdene på 1900-tallet. Kullet fikk meget stor betydning under verdenskrigene.<ref>{{Kilde bok|tittel=Færøyane. En skildring av landet og folket, dets historie, kultur og næringsliv|forfatter=Stove, Sverre og Jacobsen, Jacob|utgivelsessted=Oslo|forlag=Tanum|år=1944|side=21 og 48–50|språk=norsk}}</ref> Det første vannkraftverket på Færøyene ble oppført i [[Botnur kraftverk|Botnur]] ved Vágur i 1921.

Under den [[andre verdenskrig]] ble Færøyene besatt av [[Storbritannia]], som tillot færøyske fartøyer å seile med ''[[Færøyenes flagg|Merkið]]''. Flagget ble første gang heist i Fámjin i 1919. Færøyene doblet verdien av sin fiskeeksport, og ble leverandør av ca. 20 % av hele Storbritannias fiskekonsum under krigen. Færøyingene påtok seg også transporten av islandsk fisk til Storbritannia. 132 færøyske sjøfolk, mange av dem fra Suðuroy, omkom under krigen.<ref>{{Kilde bok|forfatter=West, John F.|år=1972|tittel=Faroe. The Emergence of a Nation|forlag=C. Hurst & Co|utgivelsessted=London|isbn=0-8397-2063-7|språk=engelsk}}</ref> Etter krigen begynte det moderne færøyske sildefisket nord for øyene, noe som svekket Suðuroys relative betydning. I 1950-årene oppstod det også et omfattende [[kveite]]fiske i færøysk farvann, der norske fiskere var høyst delaktige. Da fangstforholdene for sild endret seg i slutten av 1960-årene, medførte det stor arbeidsledighet.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Solemdal, Per|utgivelsesår=1996|tittel=Ei sild, og ei til. V. Færøyane, halvvegs til Island|publikasjon=Fiskets Gang|nummer=6|side=17–22|url=http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/id/204880/fg_4_1996_17-22.pdf|språk=norsk}}</ref>

En nedadgående trend i de internasjonale fiskeprisene samt minkende fiskekvoter, medførte en stigende interesse for [[havbruk]] i 1970-årene. Gunstige statlige garantier og private banklån gjorde at investeringene i det kapitalkrevende fiskeriet langt oversteg nivået i resten av Vest-Europa.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Justinussen, Jens Christian Svabo|år=1997|tittel=Fanget i fisken? En analyse af den politiske økonomi på Færøerne i efterkrigstiden|utgivelsessted=Roskilde|forlag=Tek-Sam forlag|side=104–120|isbn=87-7753-142-6|språk=dansk|url=http://rudar.ruc.dk/bitstream/1800/376/2/fanget_i_fisken.pdf|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20150610200902/http://rudar.ruc.dk/bitstream/1800/376/2/fanget_i_fisken.pdf|arkivdato=2015-06-10}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Hansen, Jørn Astrup|utgivelsesår=2007|tittel=Færøerne – fra planøkonomi til markedsøkonomi|publikasjon=Samfundsøkonomen|nummer=1|side=14–18|språk=dansk|url=http://setur.fo/fileadmin/user_upload/SSS/PDF-filur/Buskaparadid/Greinar_og_kronikkir/Faeroerne_-_fra_planokonomi_til_markedsokonomi.pdf|besøksdato=2014-07-23|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150715164249/http://setur.fo/fileadmin/user_upload/SSS/PDF-filur/Buskaparadid/Greinar_og_kronikkir/Faeroerne_-_fra_planokonomi_til_markedsokonomi.pdf|arkivdato=2015-07-15|url-status=død}}</ref> Fallende fiskepriser i slutten av 1980-årene utløste en [[Finanskrisen på Færøyene 1989–1995|bankkrise]], som frem til midten av 1990-årene medførte fallende lønninger, stor arbeidsledighet og konkurser blant redere, verft, fiskeoppdrettere og tjenesteytende næringer. Mellom 1989 og 1995 opplevde Suðuroy et fall på ca. 13 % i folketallet. Etter bankkrisen ble mye av fiskeriet oppkjøpt av nordmenn, men har siden kommet tilbake i færøysk eie.