Redigerer Stjørdal (avsnitt)

=== Økologi ===
[[Fil:Stormyra - panoramio.jpg|mini|Stormyra i Lånke. {{byline|Sławomir Hutryk}}]]
[[Fil:Brattbekktjønnin i Stjørdal (2).jpg|mini|Ved Brattbekktjønnin i Flora. {{byline|Erik Fløan}}]]

Omtrent tre fjerdedeler av kommunens landareal er dekket av skog og myr.<ref name="arealbruk">{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/statbank/sq/10090794|tittel=12942: Arealbruk og arealressurser (prosent), etter arealklasse, statistikkvariabel, år og region|utgiver=Statistisk sentralbyrå|besøksdato=20. desember 2023}}</ref> Stjørdal var tidligere dominert av [[furu]]skog, men [[gran]] bredte seg tidlig og raskt, og for 2&nbsp;000 år siden fantes det granskog i hele Stjørdal.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Skevik, Olav|år=1997|tittel=Folk og fylker i fjerne tider. Inntrøndelags historie før 1600|utgivelsessted=Steinkjer|utgiver=Nord-Trøndelag fylkeskommune|isbn=978-82-91316-28-4|side=24}}</ref>

Lavlandet i Stjørdal regnes til de nordligste strøkene av den boreonemorale [[vegetasjonssoner|vegetasjonssonen]].<ref name="Moen 100-118" /> Barskog med innslag av [[bjørk]] er det vanligste, men i sør- og vestvendte lier i lavlandet finnes en del [[edelløvskog]] med [[alm]], [[hassel]] og [[ask]].<ref name="Aune 7-11" /><ref name="kommunedelplan naturmangfold 25-38">{{Kilde bok|tittel=Kommunedelplan for naturmangfold 2022–2033|dato=4. mars 2022|utgiver=Stjørdal kommune|side=25–38|url=https://www.stjordal.kommune.no/_f/p3/i842aebf2-ce11-48d2-b05b-49f23c44ed29/kommunedelplan-for-naturmangfold-rev-04032022.pdf}}</ref>

Høyereliggende strøk regnes til den sørboreale vegetasjonssonen, der barskogen dominerer. I mellom- og nordboreal sone finnes myrene og fjellskogen. Tregrensen er 500–600 moh. De høyeste fjellene i kommunen er snaue og regnes til lavalpin sone.<ref name="Moen 100-118" />

Varmekjære treslag som [[rognasal]] og [[bergasal]] og til dels sjeldne kystplanter som [[myske]], [[løkurt]], [[tannrot]], [[bergmynte]] og [[vårmarihand]] har noen av sine nordligste utbredelsesområder i Stjørdal.<ref name="Gjærevoll">{{Kilde bok|forfatter=Gjærevoll, Olav|år=1970|artikkel=Frå floraen i Stjørdal|tittel=Stjørdalsboka. Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene|bind=I, del I|utgiver=Stjørdal og Meråker kommuner|side=140–147}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Kommunedelplan for naturmangfold 2022–2033|dato=4. mars 2022|utgiver=Stjørdal kommune|side=95|url=https://www.stjordal.kommune.no/_f/p3/i842aebf2-ce11-48d2-b05b-49f23c44ed29/kommunedelplan-for-naturmangfold-rev-04032022.pdf}}</ref>

De mest artsrike våtmarksområdene finnes i indre del av Stjørdalsfjorden. Ved utløpet av Stjørdalselva og på nordsiden av Skatvalslandet finnes strandsumper og [[strandeng]]er.<ref name="Aune 7-11" /><ref name="kommunedelplan naturmangfold 41-44">{{Kilde bok|tittel=Kommunedelplan for naturmangfold 2022–2033|dato=4. mars 2022|utgiver=Stjørdal kommune|side=41–44|url=https://www.stjordal.kommune.no/_f/p3/i842aebf2-ce11-48d2-b05b-49f23c44ed29/kommunedelplan-for-naturmangfold-rev-04032022.pdf}}</ref> Det er kartlagt flere [[ålegras]]enger i fjorden.<ref name="kommunedelplan naturmangfold 53-60">{{Kilde bok|tittel=Kommunedelplan for naturmangfold 2022–2033|dato=4. mars 2022|utgiver=Stjørdal kommune|side=53–54 og 56–60|url=https://www.stjordal.kommune.no/_f/p3/i842aebf2-ce11-48d2-b05b-49f23c44ed29/kommunedelplan-for-naturmangfold-rev-04032022.pdf}}</ref>

Noen vanlige hekkefugler ved fjorden er [[ærfugl]], [[gravand]], [[tjeld]], [[sandlo]], [[vipe]], [[temmincksnipe]], [[storspove]], [[rødstilk]] og [[fiskemåke]]. Den eneste overvintrende vadefuglen er [[fjæreplytt]].<ref name="Aune 7-11" /> Ærfuglen samles i store antall før den trekker oppover Stjørdalen og over til Østersjøen. Dette er ett av verdens få kjente ærfugltrekk over land.<ref name="Aune 16-23">{{Kilde bok|forfatter=Aune, Kjell Arnfinn m.fl.|år=1997|tittel=Fuglelivet i Stjørdal|utgiver=Norsk ornitologisk forening, Stjørdal lokallag|side=16–23|isbn=82-994240-0-3}}</ref> Flokker med [[kortnebbgås]] og [[trane]] raster i Stjørdal.<ref name="kommunedelplan naturmangfold 63-66">{{Kilde bok|tittel=Kommunedelplan for naturmangfold 2022–2033|dato=4. mars 2022|utgiver=Stjørdal kommune|side=63–66|url=https://www.stjordal.kommune.no/_f/p3/i842aebf2-ce11-48d2-b05b-49f23c44ed29/kommunedelplan-for-naturmangfold-rev-04032022.pdf}}</ref>

De vanligste torskefiskene i Stjørdalsfjorden er [[torsk]], [[hyse]], [[hvitting]] og [[sei]]. Det gyter også [[brisling]] i fjorden. Det er oppgang av både [[laks]] og [[sjøørret|sjøaure]] i Stjørdalselva og sideelvene Sona og Forra.<ref name="kommunedelplan naturmangfold 53-60" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Moksnes, Arne|år=1970|artikkel=Trekk fra dyrelivet i Stjørdalsbygdene|tittel=Stjørdalsboka. Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene|bind=I, del I|utgiver=Stjørdal og Meråker kommuner|side=98–108}}</ref>

Mange slags vadere og ender, deriblant [[stokkand]] og [[krikkand]], hekker i tilknytning til elver eller innsjøer. Langs Stjørdalselva finnes [[flomskogsmark|flommarksskog]] med [[gråor|older]] og [[hegg]], som er en viktig hekkebiotop for spurvefugler. I fjellet finnes blant annet [[fjellvåk]], [[lirype]], [[fjellrype]] og [[kongeørn]].<ref name="Aune 16-23" />

Stjørdal er blant de nordligste leveområdene for insektsarter som [[hvit c]], [[tistelsommerfugl]] og [[aurorasommerfugl]].<ref name="Gjærevoll" /> På grusører langs Stjørdalselva finnes [[stor elvebreddedderkopp]].<ref name="kommunedelplan naturmangfold 41-44" /> [[Storsalamander]] finnes i flere dammer, spesielt vest i Lånke.<ref name="kommunedelplan naturmangfold 53-60" />