Redigerer Statsrådssaken (avsnitt)

==Ettervirkninger==
Etter riksrettssaken mistet Venstre tilhengere og ble splittet. Tidligere var mange blitt samlet i Venstre fordi de var enige med Sverdrups linje når det gjaldt parlamentarismen. Etter at parlamentarismen var innført så de at de seg i mellom hadde vel så mange motsetninger som felles interesser. Stortinget stod ikke lenger samlet bak [[Johan Sverdrups regjering]], og i 1889 stilte [[Høyre]] [[mistillitsforslag]]. Sverdrup og hans regjering gikk av, og ble erstattet av [[Emil Stangs første regjering]]. Høyre, de tidligere motstanderne av parlamentarismen, tok altså selv systemet i bruk, og dermed fikk [[parlamentarisme]]n et gjennombrudd også i praksis.

Valget i 1882 regnes som det første partivalget i Norge, med Venstre (Sverdrup-tilhengere) og [[Høyre]] (embetsmenn).{{tr}} Selv om partiene ikke ble etablert formelt før i 1884, ble begrepene allerede da brukt.