Redigerer Sopper (avsnitt)

== Egenskaper ==
[[Fil:Mushroom_Forest.jpg|thumb|right|Soppskog]]
I likhet med soppenes nærmeste slektninger ([[Opisthokonta]]) var soppenes [[stamart]] [[heterotrofi|heterotrof]] (som betyr at den fordøyet organisk materialet heller enn å produsere det selv), brukte [[glykogen]] som opplagsnæring, evnet å fremstille [[kitin]] og hadde [[mitokondrium|mitokondrier]] med flate ''[[crista]]e''.

I soppenes stamart oppstod i tillegg flere egenskaper som er [[apomorfi|avledete fellestrekk]] for sopper: Celleveggen ble forsterket med kitin. Dessuten mistet soppene evnen til å ta opp næringspartikler i cellen ([[fagocytose]]). Fordøyelsen skjer altså utenfor kroppen og utenfor cellene (ekstracellulær fordøyelse). Cellene [[Absorpsjon i biologien|absorberer]] kun flytende næring.

Mange sopper (og noen ikke-sopper, som f.eks. [[bakterier|bakterie]]-gruppen [[Actinomycetes]]) danner et [[mycel]] (forgrenet nettverk) av [[hyfe]]r ([[syncytium|flerkjernete]] celletråder).

Det fins imidlertid også mange encellede sopper. Noen av disse har bevart [[cilie]]r (algesopp), som ellers mangler blant soppene. Andre har blitt encellet (og enkjernet) sekundært, dvs. at de stammer fra arter som var flerkjernede. Dette gjelder f.eks. [[gjær]].

Noen sopper (Coelomomycetales og mikrosporidier) har mistet sin kitinholdige cellevegg. Atter andre er «vanlige» flercellede organismer, dvs. har celler med fullstendige cellevegger og én kjerne hver (for eksempel Laboulbeniales).