Redigerer Son (avsnitt)

=== Andre verdenskrig ===
[[Fil:Laksa ved Son Fo30141711270031 347.jpg|mini|De to brennende oljetanker på Laksa petroleumsanlegg ved Son, august 1944.]]
Tidlig på morgenen [[9. april]] [[1940]], etter at den tyske flåten som stevnet inn mot Oslo hadde blitt slått tilbake ved [[Oscarsborg festning|Oscarsborg]] lenger inn i fjorden, ble fergen «Oscarsborg», også kjent som «Borgen» som gikk i trafikk mellom Son og Oslo kapret av krysseren [[«Deutschland» (1931)|«Lützow»]]. Omkring 300 soldater og offiserer ble satt over på fergen, som ble sendt til Son. Dermed ble torvet i Son det første steder hvor tyske soldater satte sine ben på norsk jord under invasjonen, med unntak av dem som hadde svømt i land fra [[«Blücher»]]. Totalt ble omkring tusen tyske soldater satt i land i Son i løpet av dagen.

Den [[28. april]] 1940 forsøkte [[Royal Air Force]] å bombe drivstofflagrene på Laksa med fosforbomber. De traff ikke målet, men skadet heller ikke bebyggelsen i Son. Sentrum ble evakuert under angrepet.

Drivstofflagrene til Norsk Brændselolje ble svært viktige for de tyske styrkene, som blant annet bunkret [[undervannsbåt|ubåter]] i Son. Den [[18. august]] [[1944]] sprengte [[hjemmefronten]] tankene, etter å ha mottatt ordre fra London i form av koden «kua har grønne strømper». Aksjonen ble ledet av Nils Otternes fra [[Ski kommune|Ski]]. I tillegg deltok Frank Brenna, Odd Mjønner, Kåre Karterud og Oscar Mamen (alle fra Ski) og tre kjentmenn fra Son. 7000 tonn diesel til ubåter, det siste store tyske hovedlageret på Østlandet, og 400 liter [[diesel|solarolje]] ble ødelagt, og anlegget brant i ti dager. Tankene smeltet, men fundamentene er synlige i landskapet.

[[Fil:Son Minnestøtta03.JPG|thumb|Minnestøtten over de fem fra Son som falt under andre verdenskrig.]]
Det stod to tyske brakker i Son under okkupasjonen, på Wernertomta. Det var også et [[luftvern]]batteri på Søndre Brevik. Båtbyggeriet ved Kugrava, lengst sør i Son, var i aktivitet gjennom hele okkupasjonstiden med å bygge livbåter og annet utstyr for de tyske styrkene. Direktøren ble etter krigen tiltalt for dette, men ble frikjent.

Det var en egen hjemmefrontavdeling i Son. Medlemmene var ikke direkte innblandet i krigshandlinger, muligens med unntak av at noen av dem kan ha vært blant kjentmennene under Laksa-operasjonen. Avdelingen utførte bl.a. oppgaver med observasjon/rapportering og forflytning av våpen/utstyr, og hadde en hytte i Garder-skogen som samlingssted. Milorgs store Østfold-distrikt, med bl.a. avsnitt 112 Moss, omfattet også Son og Vestby i Akershus (under avsnitt 111 Ski) og de andre kommunene i søndre Akershus. Det var noen få medlemmer av [[Nasjonal Samling]] i Son, og en noe større gruppe som ble ansett for å være «stripete» (NS-sympatisører).

Våren [[1945]] ankom en større gruppe russiske krigsfanger som hadde blitt evakuert fra Nord-Norge, og som var i Son til krigens slutt.

Fem soninger falt under krigen: Brødrene Arne og Øistein Jacobsen, Ivar G. Gustavsen, Yngvar Jansen og Holger Georg Hansen. Arne Jacobsen falt på krigens første dag, da panserskipet [[«Norge» (panserskip) (1901-1940)|«Norge»]] ble senket i [[Narvik]]. En minnestøtte ble reist i [[1947]]. I tillegg til disse ble Arthur Rosenberg (født [[1899]]), en jøde som hadde kommet som flyktning og bosatt seg i Son i [[1938]], arrestert i mars [[1942]] og sendt til det okkuperte [[Polen]] hvor han omkom i oktober samme år.