Redigerer Slaget ved Wien (avsnitt)

== Kulturelle impulser ==
Da osmanene flyktet fra Wien, etterlot de den enorme teltleiren rundt byen nesten intakt. Denne ble først plyndret av soldatene, deretter av de sivile. Mange av de nye kulturelle impulsene dette ga, har siden preget vestlig kultur.{{tr|Vandrehistorie??}}

Uten at det er helt dokumentert, hevdes det at både [[kaffe]] og bakverk som [[croissant]]er skal ha blitt kjent gjennom etterlatenskaper i denne leiren.<ref name="Smilden" />

Videre skal byttet ha omfattet en rekke musikkinstrumenter som [[cymbal]]er, [[basstromme]]r og [[Triangel|triangler]], som skal ha lagt grunnlaget for den vestlige [[Janitsjarkorps|Janitsjarmusikken]], kalt tyrkisk militærmusikk, som ble svært populær utover på 1700-tallet.<ref name="Smilden" /> Både [[Wolfgang Amadeus Mozart|Mozart]] og [[Joseph Haydn|Haydn]] imiterte denne musikken i sine verker. Den østerrikske komponisten [[Johann Joseph Fux]] minnet slaget i sitt verk ''Turcaria'', som hadde undertittelen: «Musikalsk portrett av den tyrkiske beleiringen av Wien i 1683».<ref>[http://www.atmaclassique.com/en/albums/albuminfo.aspx?albumid=309 Beskrivelse av «Alla Turca»]</ref>

Etter slaget ble det nyoppdagete [[stjernebilde]]t ''[[Skjoldet]]'' ([[latin]]: «Scutum») opprinnelig kalt ''Scutum Sobiescianum'' («Sobieskis skjold») av astronomen [[Johannes Hevelius]], til ære for Jan III Sobieski. Dette er det eneste stjernebildet som er blitt oppkalt etter en ikke-astronom som var i live da oppkallingen skjedde.{{tr}}

Siden Jan III Sobieski hadde overgitt sitt kongedømme under beskyttelse av [[jomfru Maria]] ([[Sorte Madonna av Częstochowa]]) før slaget, bestemte pave [[Innocens XI]] å minnes hans seier ved å gjøre 12. september til en festdag viet til jomfru Maria, som skulle feires i hele kirken. Fram til da hadde den bare hadde vært feiret i [[Spania]] og i [[Kongedømmet Napoli]].{{tr}}