Redigerer Sitatrett (avsnitt)

=== Sitatrettens utstrekning ===
==== Kravet om offentliggjøring ====
For at et sitat skal være lovlig må verket det siteres fra være offentliggjort.<ref name=":1">Åndsverkloven § 29.</ref> Et åndsverk er offentliggjort når det lovlig er gjort tilgjengelig for allmennheten. Dersom verket bare er publisert i en mindre krets av familie, venner eller i en omgangskrets, vil det ikke kunne regnes som offentliggjort. Dersom kretsen er stor, vil man likevel kunne anse at grensen til offentliggjøring er overskredet.<ref>Åndsverkloven § 10.</ref><ref name=":0" />

==== Definisjonen av et sitat ====
Åndsverkloven definerer ikke hva et sitat er. I en vanlig språklig forstand, foreligger et sitat når en ''tekst'' gjengis ordrett. Det ''juridiske'' sitatbegrepet har imidlertid både en kvalitativ og en kvantitativ side. Den kvalitative side åpner for at også ''andre typer verker'' enn tekster lovlig kan siteres. Det gjelder for eksempel sampling av [[musikk]] og utsnitt fra [[film]]. Den kvantitative side av sitatbegrepet styres av lovens ordlyd om at man skal «sitere fra» verket. Sitatet kan altså i utgangspunktet ikke omfatte hele verket, men bare deler av det. Dette gjelder med mindre verket er meget kort.<ref name=":0" />
==== Kravene om samsvar med «god skikk» og «i den utstrekning formålet betinger» ====
Siteringen må skje i samsvar med «god skikk» og i den utstrekning formålet «betinger» (krever).<ref name=":1" /><ref>{{Kilde www|url=https://ordbokene.no/bm,nn/ordbokene.no|tittel=Ordbøkene.no - Bokmålsordboka og Nynorskordboka|besøksdato=2023-09-14|språk=no|verk=ordbokene.no|sitat=Betydning og bruk: ha som vilkår, betingelse/forutsette/kreve}}</ref> 

Innholdet av den [[Rettslig standard|rettslige standarden]] god skikk blir avgjort konkret av domstolen, dersom det ikke finnes noen etablert sedvane. I andre tilfeller vil det dreie seg om faktisk skikk og bruk, forutsatt at den er god.<ref name=":0" />

Formålet med siteringen får betydning for hvor langt sitatretten går. Sitatretten går lengst når formålet med siteringen er sammenfallende med sitatrettens eget formål. Dersom siteringen skjer i en offentlig diskusjon, vil den foregå i kjerneområdet for sitatretten. Da vil sitatretten også være videst.  Dersom siteringen skjer med ervervsmessige formål vil den kunne være snevrere.<ref name=":0" />

De to vilkårene  «god skikk» og i  «den utstrekning formålet betinger» er de sentrale i sitatretten, og de griper inn i hverandre. Et sitat som går lengre enn det formålet tilsier, er ikke i samsvar med god skikk. Motsatt vil et sitat i samsvar med god skikk heller ikke overskride det formålet betinger. Sammenholdes de to vilkårene, kan man si at siteringen må være ''lojal''.<ref name=":0" />

==== Nærmere avgrensning av sitatretten ====
Det er et krav at sitatet inngår i en sammenheng, for eksempel ved kritikk av verket, omtale eller lignende. Typiske eksempler er debattanter som siterer hverandres synspunkter for å imøtegå disse, og gjengivelse av utdrag av filmer i forbindelse med anmeldelser.  

Det siterte verkets karakter ikke må «forandres eller forringes».<ref>Åndsverkloven § 22.</ref> Siteringen må som utgangspunkt være en uforandret gjengivelse. Det skyldes hensynet til opphavsmannen som ikke er i posisjon til å forhandle om endringene. Det betyr ikke at sitatretten utelukker enhver stilistisk endring av det siterte verket i sitatet. Endringene må imidlertid ikke gå lengre enn det formålet krever.<ref name=":0" />

==== Plikten til å oppgi navn og kilde ====
Opphaverens navn må oppgis når verket siteres, så sant det er mulig.<ref>Åndsverkloven § 5</ref> Dessuten må kilden angis, slik god skikk tilsier.<ref>Åndsverkloven § 25.</ref>