Redigerer Schutzstaffel (avsnitt)

== Under krigen ==
[[Fil:Bundesarchiv Bild 146-1969-062A-58, "Verein Lebensborn", Taufe.jpg|miniatyr|«[[Nasjonalsosialistisk]] [[barnedåp]]» 1936 i regi av den SS-styrte [[Lebensborn]]-organisasjonen som blant annet drev [[mødrehjem]] for ugifte og sørget for «raseren» [[adopsjon]]. {{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]

I 1944 hadde SS utviklet seg til en stor organisasjon som hadde blitt en stat innen staten.

De mektigste mennene innen SS var SS- og politilederne. De ble delt inn i tre nivå – vanlig, høyere og overordnet. De overordnede fikk tittelen SS Obergruppenführer. De var direkte underlagt Heinrich Himmler når det gjaldt ansvar.

Heydrich var sjef for RSHA og samtidig stedfortredende riksprotektor for Böhmen-Mähren. [[Ernst Kaltenbrunner]] overtok RSHA da Heydrich ble drept av tsjekkiske partisaner i 1942. Fra 1939 var [[Adolf Eichmann]] leder for Gestapos kontor for jødesaker. RSHAs ansvar for jødespørsmålets endelige løsning fremgår av et brev fra Hermann Göring til Heydrich 31. juli 1941.<ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 48–49</ref>

RSHA og WVHA var etter Himmler og hans stab de mektigste delene av SS.<ref name=":0"/>

=== Hovedkvarterer ===
[[Fil:Bundesarchiv Bild 146-1971-067-07, Sicherheitsdienst in Polen, Razzia.jpg|miniatyr|Stormende SS-menn i [[Sicherheitsdienst]] under en [[razzia]] i Polen 1939. {{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]

I ettertiden, særlig basert på konsentrasjonsleirene og Waffen SS, har hovedinntrykket vært at SS-tjenestemenn var primitive og mislykkede personer. Den sentrale ledelsen som sto for planlegging var godt utdannet og besto av en stor andel jurister. De 200–300 unge menn (født 1900–1914) som utgjorde toppsjiktet i [[RSHA]] var generelt godt utdannet og 20–30 % hadde doktorgrad. Dette var den sentrale gruppen ansvarlig for utforming og gjennomføring av nazistenes forfølgelser og folkemord. Den tyske historikeren [[Michael Wildt]] (født 1954) konkluderte med at RSHA for en stor del besto av unge sosiale klatrere som ikke hadde blitt rekruttere fra samfunnets marginer men fra en ny, velutdannet borgerlig elite.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Six, Franz Alfred|publikasjon=Journal of European Studies|doi=10.1177/0047244107067481|url=https://doi.org/10.1177/0047244107067481|dato=2007|fornavn=Carl|etternavn=Tighe|serie=1|bind=37|sider=5–50|issn=0047-2441|besøksdato=2022-02-04|ref={{SfnRef|Tighe2007}}}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Spirit of the Reich Security Main Office (RSHA)|publikasjon=Totalitarian Movements and Political Religions|doi=10.1080/14690760500317685|url=https://doi.org/10.1080/14690760500317685|dato=2005-12-01|fornavn=Michael|etternavn=Wildt|serie=3|bind=6|sider=333–349|issn=1469-0764|besøksdato=2022-02-06}}</ref>

SS’ hovedkontor lå i [[Prinz-Albrecht-Straße]] i [[Berlin]]. I 1944 bestod SS av 12 hovedkontorer.

* Hauptamt Personlicher Stab Reichsführer-SS – Himmlers personlig stab.
* [[SS-Hauptamt]] – hovedkontoret til SS.
* SS Führungshauptamt – administrasjon og forsyningsavdelingen for Waffen SS.
* Hauptamt SS Gericht – kontoret for juridiske saker.
* [[Rasse und Siedlungshauptamt]] (RuSHA) – kontoret for rasesaker.
* SS Personalhauptamt – personellkontoret.
* [[Reichssicherheitshauptamt]] (RSHA) –sikkerhetspolitiets hovedkontor. [[Gestapo]], [[Sicherheitsdienst]], [[Kriminalpolizei]], og [[Einsatzgruppen]] lå under dette kontoret (etablert høsten 1939).
* [[Ordnungspolizei|Hauptamt Ordnungspolizei]] – hovedkontoret for ordenspolitiet.
* [[Wirtschafts und Verwaltungshauptamt]] (WVHA) – administrasjons og økonomiavdelingen.
* Hauptamt Dienststelle Heissmeyer – opplæringsavdelingen.
* Hauptamt Volksdeutsche Mittelstelle (VOMI) – hovedkontoret for etniske tyskere.
* Reichskommissariat für die Festigung des deutschen Volksturms – rikskommissæren for tyske nybyggere.

=== Grener ===
På slutten av andre verdenskrig bestod SS av følgende grener:

==== Det ordinære SS ====
Med det ordinære SS menes den organisasjonen som ble drevet i 1920- og 1930-årene.

==== Allgemeine SS ====
{{Utdypende artikkel|Allgemeine-SS}}
Allgemeine-SS («det allmenne SS» eller «det vanlige SS») utgjorde hovedtyngden av SS’ medlemsmasse. Dette var deltidsmedlemmer av SS som dannet avdelinger over hele Tyskland. Disse avdelingene var delt inn i Standarten, som igjen var delt inn i Abschnitt og Uberabscnitt. Det vanlige SS ble sett på som reservestyrker, og mange av medlemmene tjenestegjorde i andre våpengrener. Mange gjorde også tjeneste som vakter i konsentrasjonsleire.

Soldater i Waffen-SS ble ofte plassert i Allgemeine SS etter å ha gjort fronttjeneste i en periode, slik at de kunne gjenvinne kreftene.

==== SS-kavaleriet ====
SS kavalerikorpset bestod av Reiterstandarter og Reiterabschnitt. Rytterkorpset ble dannet for å trekke til seg medlemmer av den tyske overklassen. I 1930-årene ble dette rytterkorpset starten på en militær organisasjon innen SS. Rytterkorpset var forgjengeren til Waffen-SS. I 1941 var rytterkorpset bare en liten sosial klubb innen SS. De aller fleste medlemmene hadde søkt seg over til Waffen-SS.

==== Germanske-SS ====
{{Utdypende artikkel|Germanske-SS}}
<!--[[Fil:Standaard Nederlandsche SS.svg|miniatyr|[[Fane]] for [[Germanske-SS]]]]-->

Germanske-SS drev virksomhet i erobrede land og territorier, og var en organisasjon som besto av ikke-tyske medlemmer som drev virksomheten på deltid. De drev med lokal sikkerhet og nasjonalsosialistisk indoktrinering. [[Danmark]] og [[Belgia]] var de største medlemslandene innen Germanske-SS, men det fantes også avdeling i [[Norge]] ([[Germanske-SS Norge]]). Medlemmer av Germanske-SS hadde egne modifiserte SS-titler og symboler. Alle avdelingene i Germanske-SS ble administrert fra hovedkontoret til SS i Tyskland.

==== Waffen-SS ====
{{Utdypende artikkel|Waffen-SS}}
[[Fil:Bundesarchiv Bild 101III-Adendorf-009-14, Russland, SS-Rundfunkberichter bei Aufnahme.jpg|miniatyr|[[Waffen-SS]] var en SS’ stridende avdeling og bestod av infanteri-, artilleri- og panserstyrker. Bildet viser en radioreporter i «[[propagandakompaniet]]» under et lydopptak i Russland 1942. Soldaten har SS-runer på [[Stahlhelm|stålhjelmen]] og [[kamuflasje]]uniform. {{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]
[[Fil:Stroop Report - Warsaw Ghetto Uprising 06b.jpg|miniatyr|Fra oppstanden i [[den jødiske ghettoen i Warszawa]] i Polen i mai 1943. Bildet viser tyske Waffen-SS-soldater, deriblant [[SS-rottenführer]] [[Josef Blösche]] (med [[MP18]] bak til høyre), som jager ut [[jødisk]]e barn og kvinner fra [[tilfluktsrom]]mene. [[Hitler]] ville utrydde «[[jøder|den jødiske rasen]]» under dekke av ''kvalitativ befolkningspolitikk''. Bildet, som er fra SS-Brigadeführer [[Jürgen Stroop|Stroop]]s rapport til SS-sjefen [[Heinrich Himmler|Himmler]], er blant de mest kjente fra [[andre verdenskrig]].]]

Waffen-SS var den stridende delen av SS. Avdelingen ble betraktet som en del av [[Wehrmacht]] og var operativt men ikke juridisk underlagt Wehrmacht (SS etablerte en egen jurisdiksjon for SS-soldater uavhengige av de militære domstolene).<ref name=":0"/> Waffen-SS hadde også mange avdelinger som bestod av utlendinger. I utgangspunktet var det kun germanere (herunder skandinaver og nederlendere) som ble akseptert, men etter hvert begynte man også å opprette avdelinger bestående av ikke-germanere.

==== Konsentrasjonsleirtjenesten ====
{{se også|SS-Wirtschafts- und Verwaltungshauptamt}}
Fra 1934 var det SS som fikk i oppdrag å drive de tyske [[konsentrasjonsleir]]ene. Denne delen av SS ble kalt [[SS-Totenkopfverbände|Totenkopfverbände]]. Det var [[Theodor Eicke]] som startet denne organisasjonen. Totenkopfverbände var delt inn i flere regimenter. Hvert regiment tjenestegjorde ved hver sin konsentrasjonsleir. Den største leiren var [[Dachau konsentrasjonsleir|Dachau]]. I 1938 ble også Totenkopfverbande en stridende enhet innen Waffen-SS.

I 1939 vokste Totenkopfverbände sterkt. De utviklet organisasjonen i tre ulike grener for å betjene de ulike typene konsentrasjonsleire. I 1944 eksisterte det tre divisjoner i Totenkopfverbände. Dette var den delen som drev konsentrasjonsleirene i Tyskland, arbeidsleirene i okkuperte land og utryddelsesleirene i Polen.

I 1942 ble det av administrative grunner slik at medlemmer av Totenkopfverbande også ble medlemmer av Waffen-SS. I tillegg ble konsentrasjonsleirene plassert administrativt under ''Avdelingen for forvaltning og økonomi (WVHA)''.

I 1944 ble konsentrasjonsleirene en integrert del av Waffen SS og administrert av WVHA. Dette ble gjort for å kunne rullere på mannskapene pga. mannskapsmangel. Sårede SS-soldater kunne tjenestegjøre i konsentrasjonsleirene i en periode før de kom til hektene igjen. Denne ordningen førte til at mange innen SS fikk kjennskap til og deltok i grusomhetene i leirene.

==== Einsatzgruppen ====
[[Einsatzgruppen]] ble dannet på initiativ av Sicherheitsdienst og RSHA. De første gruppene ble satt inn under erobringen av [[Østerrike]] og [[Tsjekkoslovakia]]. Hensikten med Einsatzgruppen var at de skulle ta seg inn i okkuperte områder, sikre viktige dokumenter og eliminere eventuelle problematiske personer. I disse to landene var oppgavene til Einsatzgruppen å bemanne administrasjonen med nasjonalsosialister og etablere lokale konsentrasjonsleire.

I 1939 ble Einsatzgruppen omorganisert. Under angrepet på Polen i 1939 var Einsatzgruppens oppgave å drepe medlemmer av den polske overklassen, slik at de ikke kunne danne en motstandsbevegelse mot tyskerne.

I 1941 ble Einsatzgruppen sendt til Russland for å utrydde jøder, [[sigøynere]] og kommunistledere.

Einsatzgruppen fikk sine ordrer fra SS’ øverste ledelse og ble ledet av folk fra Sicherheitsdienst og Gestapo. SS bemannet Einsatzgruppen med medlemmer fra Sicherheitsdienst, Gestapo, Waffen-SS, ordenspolitiet, fra politibataljoner og enheter innen den tyske hær. Einsatzgruppen rekrutterte også folk fra lokalbefolkningen når det trengtes.

Det var SS og politiledere som hadde det øverste ansvaret for Einsatzgruppen i de områdene de opererte i. De fleste ble etter krigen dømt for krigsforbrytelser, eller begikk selvmord.

==== Ordenspolitiet ====
I 1936 absorberte SS det vanlige tyske politiet inn i sine rekker og dannet [[Ordnungspolizei]]. SS-Oberstgruppenführer [[Kurt Daluege]] ble leder for ordenspolitiet, mens Heinrich Himmler ble øverste leder for hele det tyske politiet. Ordenspolitiet hadde egne grader og titler. Ordenspoltiet hadde også en avdeling som var stridende og som var en egen avdeling innen Waffen-SS. Det fantes også egne politiregimenter som utførte sikkerhetsoppdrag under ledelse av RSHA.

=== Domstol ===
SS opprettet et internt rettssystem 17. oktober 1939 (''SS- und Polizeigerichtsbarkeit'') med rettslig suverenitet for tjenestemenn i [[Waffen SS]], Einsatzgruppen og politiavdelinger som tjenestegjorde bak fronten. Det ble opprettet lokale SS-domstoler knyttet til [[HSSPF]]-kontorene. Høyeste SS-domstol var ''Hauptamt SS-Gericht'' i München. Hitler var øverste myndighet og nominerte dommere (som skulle være jurister av utdanning), mens Himmler for det meste utøvde Hitlers myndighet. Dommernes autonomi ble anerkjent, men Himmler kunne benåde, kreve ny behandling og avvise dommer. SS hadde ikke en straffelov og basert seg på den tyske straffeloven av 1871.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=The SS Jurisdiction|url=https://www.cambridge.org/core/books/justifying-injustice/ss-jurisdiction/0FC8782E683D53154F9C2ED82B235809|utgiver=Cambridge University Press|oppslagsverk=Justifying Injustice: Legal Theory in Nazi Germany|dato=2020|besøksdato=2022-02-12|isbn=978-1-107-15930-3|side=178–202|doi=10.1017/9781316671412.007|redaktørfornavn=Herlinde|redaktøretternavn=Pauer-Studer}}</ref> [[Max Täubner]] ble dømt ved den øverste SS-domstolen. Taübner var den eneste SS-tjenestemann som ble straffet av naziregimet for drap på jøder under [[holocaust]].<ref>{{Kilde www|url=https://academic.oup.com/crawlprevention/governor?content=%2fhgs%2farticle-lookup%2fdoi%2f10.1093%2fhgs%2fdcg021|tittel=“Unworthy Behavior”: The Case of SS Officer Max Täubner|besøksdato=2022-02-12|forfattere=Büchler, Yehoshua R.|dato=2003|verk=Holocaust and Genocide Studies|doi=10.1093/hgs/dcg021}}</ref>