Redigerer Samisk historie i etterkrigstiden (avsnitt)

==== Samiske skoleinternater på Kolahalvøya ====
Kolasamene bestod tradisjonelt av flere grupper med egne språk, nemlig ter-, akkala- skolt- og kildingsamer. Kolasamne var i en telling fra 2010 oppgitt til 1599 personer og språkene deres er sterkt truet, med for eksempel tersamisk som bare to personer behersket. Siden 1930-årene har kolasamene gjennomgått store endringer som avvikling av nomadisk livsstil, kollektivisering, hendelser i forbindelse med [[den store terroren]], andre verdenskrig, nye nasjonalgrenser og folkeforflytninger. Samtidig med alle disse hendelsene ble det introdusert internatskoler etter sojvetisk modell for samiske barn.{{sfn|Andersen|2022|p=232–234}}

Etter andre verdenskrig bestemte sovjetmyndighetene at et helt nytt skolesystem skulle bygges opp fra grunnen av. I 1956 ble det bestemt at et omfattende system med internatskoler skulle bygges opp for alle landets innbyggere. Slik mente en at at det skulle være mulig å lage en ny type mennesker for å bygge opp et progressivt kommunistisk samfunn. Skolen skulle sørge for at de samiske barna skulle få omstrukturert deres personligheter. Videre ble det forutsatt at skoleordningen også ville påvirke foreldre og familie, slik at minoritet på sikt ville bli fullstendig assimilert. På skolene skulle elvene få en følelse av å tilhøre staten og innpodes kommunistisk ideologi. Rent praktisk ble det lagt vekt på fritidssysler orientert om ideologi og praktiske ferdigheter innenfor håndverksyrker, bilkjøring og arbeid i landbruket. Med opplæring innenfor slike moderne yrker ble det forventet at samene ville forlate sine tradisjonelle, «primitive pastoralistiske» næringer som reindrift og fiske. Med denne vendingen i opplæringen ble det slutt på at samiske barn fikk snakke samisk i skolen. Elevene ble straffet for å tale samisk og foreldrene ble instruert om at ikke bruke språket overfor barna.{{sfn|Andersen|2022|p=237–240}}

Samer som vokste opp og var elever i 1950- og 1960-årene har fortalt om de traumatiske opplevelsene med å starte på internatskole. Spesielt da det ble innført en ordning der elevenes hår ble barbert og kroppsvask i russiske bad. Det var også strenge regler og militær stil. De skulle marsjere mellom klasserommene, til badet, til spisesalen og rundt i landsbyene. Samiske barn fikk heller ikke lov til å bruke tradisjonelle klær. Det var også begrensede muligheter for å reise hjem til foreldrene, og tillatelse ble bare gitt etter skriftlig søknad. For denne etterkrigsgenerasjonen ble mulighetene til språkoverføring sterkt redusert, dessuten mistet de interessen for tradisjonelle samiske aktiviteter.{{sfn|Andersen|2022|p=237–240}}

[[Fil:Sámi presentation in the cultural Centre in Lovozero, Kola Peninsula, Russia.jpg|mini|Fra en presnentasjon av samisk kultur i Lovozero i 2015.  ]]

Fra 1969 til Sovjetunionens oppløsning i 1989 ble det gradvis slutt på at samisk språk ikke skulle tillates i skolen. Nye ordninger i skolen var introduksjon av først niårig og senere tiårig obligatorisk skolegang. En annen stor endring var at barnehjem for foreldreløse barn ble oppløst og barna overført til internatskolene. Årsaken var at barnehjemmene var i dårlig forfatning og at myndighetene ville spare ressurser på å avvikle disse helt. Begge kategorier barn, altså foreldreløse og barn av minoriteter, var sett på som ressurssvake som trengte statens hjelp for å få en utdannelse. I tillegg ble også barn fra familier med lav inntekt og barn med foreldre med arbeid som gjorde at de ikke kunne sende barna på vanlig skole inkludert. Det siste ville si barna til foreldre som var jegere, gjetere, spesialiserer som arbeidet utenlandsk, arbeidere i skogindustrien, jernbanearbeidere og flere andre kategorier. Mange samiske barn i disse nye internatskolene ble forvirret av det sammensatte miljøet, og trodde at foreldrene enten hadde forlatt dem på skoleinternatene eller var fratatt foreldrerettene. Det oppstod konflikter og missforståelser med foreldrene. De samiske barna ble stigmatisert både av klassekamerater, lærere og samfunnet de kom fra. Det fortelles også om fysisk og psykisk mishandling.{{sfn|Andersen|2022|p=240–242}} 

Senere utover på slutten av 1970-årene ble samisk språk introdusert som obligatorisk fag, dessuten ble samisk kultur og næringer innført. Opplegget på internatskolene ble forbedret og barna fikk lov til å reise hjem i helger og ferier. Selv om barna dermed fikk større trivsel, var det ikke nok til å holde vedlike de samiske språket.{{sfn|Andersen|2022|p=240–242}}