Redigerer Samemøtet i 1917 (avsnitt)

== Foredrag og diskusjoner på møtet ==
Det var fire hovedsaker på møteplanen:<ref name="LP88" /> reinbeitesaken, lovgivningen, skolesaken og organisasjonsspørsmålet. I tillegg var det et foredrag om [[tuberkulose]], et lysbildeforedrag av reindriftsinspektør [[Kristian Nissen]] om «Lapper og ren i Norge» og et historisk foredrag av «overlærer Prytz» om rørossamene, med vekt på [[overfallet på samene ved Dalbusjøen i 1811]].<ref>Anders Løøv. «En samisk sitje går under på Gauldalsvidda år 1811» I: ''Festskrift til Ørnulv Vorren''. Utgitt av Tromsø museum, 1994. ISBN 8271420178 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008011800062 ebok fra bokhylla.no])</ref><ref>[http://samenes-historie.origo.no/-/bulletin/show/637726_et-samisk-samfunn-gaar-under-paa-gauldalsvidda Et samisk samfunn går under på Gauldalsvidda] {{Wayback|url=http://samenes-historie.origo.no/-/bulletin/show/637726_et-samisk-samfunn-gaar-under-paa-gauldalsvidda |date=20110912041312 }}; bloggen ''Samenes historie''</ref> 

På programmet sto også en kommunal mottagelse, en middag i Håndverkerforeningen, teaterbesøk og omvisning i Domkirken.

Møtet ble gjennomført på norsk, dels av hensyn til norsktalende gjester, og dels på grunn av forskjellen mellom [[nordsamisk]] og [[sørsamisk]]. Johan Roska beklaget under diskusjonene at man ikke kunne bruke sitt eget språk under møtet.<ref name="DP" />

=== Reindriftsspørsmålet ===
:''Se også [[Sørsamer#Ekstensiv_reindrift_og_den_nye_tid|Sørsamer – Historie – Ekstensiv reindrift]]
Mortenson holdt foredraget om reindrift.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bård A. Berg | utgivelsesår = 1994 | tittel = Reindriftsloven av 1933: om den første reindriftsloven som omfattet hele Norge : bakgrunn, forhistorie og innhold | utgivelsessted = Guovdageaidnu | forlag = Sàmi Instituhtta | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009070304018 | side = 33–43}}</ref> Emnet ble drøftet både ut fra «innenrikske forhold» og  «mellomrikske forhold». Diskusjonen om innenrikske forhold handlet for det første om tap av beiteland som følge av bureising og annen ekspansjon i landbruket. Videre diskuterte man beiteskader og erstatningsprosedyrene for disse, og mistillit mellom samer og «bumenn»/bønder/bygdefolk. Mortenson argumenterte for en mer næringsrettet kjøttproduksjon i reindriften, med større reinflokker. Renberg var uenig; hun «fremholdt at hovedbetingelsen er en rational rendrift, hvad enten den gaar ut paa melking eller produktion av kjøt.»<ref name="DP">''Dagsposten'' i daglige reportasjoner 6.-10. februar 1917; gjengitt hos Borgen 1997</ref> «La de lapper som vil producere kjøt faa gjøre det, men la ogsaa os med hjorder paa ca. 100 ren faa ret til at leve paa gammel lappisk vis.»<ref name="LP88" /> Mortenson var også opptatt av en nylig høyesterettsdom om beiterett og erstatning i Rørosdistriktet som hadde gått samene imot.

[[Fil:Marie Finskog by Astri Aasen.jpg|miniatyr|Marie Finnskog fra [[Røros]] var emissær og deltok på møtene både i 1917 og 1921. Under diskusjonen om [[Felleslappeloven]] holdt hun et lengre innlegg hvor hun sa at «retten til å eie landet og beitestrækningerne tilhørte lapperne som var landets første folk.»<ref name="DP" /> Maleri av [[Astri Aasen]].]]
[[Fil:Johan Roska by Astri Aasen.jpg|miniatyr|Johan Roska fra [[Nesseby]] tok til orde for at det ble startet en samisk avis. Maleri av [[Astri Aasen]].]]
De mellomrikske forhold gjaldt spørsmålet om reinbeite over grensen mellom Sverige og Norge. 

Møtet vedtok en resolusjon hvor det ble bedt om at sedvaneretten til fritt beite ble opprettholdt, og at staten måtte kjøpe eller ekspropriere nytt reinbeiteland til erstatning for beiteland som nå var blitt bebygd. Man krevde også endringer i reglene for erstatning etter beiteskader av rein. De ønsket også endringer i reglene om salg av umerket rein; slik at inntektene fra dette i framtiden kunne gå til samiske fellesformål.

Advokat [[Ole Tobias Olsen (ordfører)|Ole Tobias Olsen jr.]] fra [[Mosjøen]] deltok også på møtet og var aktiv i diskusjonene om reindriftsloven, i tillegg til at han var én av to innledere til emnet «Lovgivningen». Olsen hadde samarbeidet med Renberg tidligere, og ble valgt som juridisk konsulent i komiteen som skulle arbeide videre med reindriftsspørsmålet. De andre i komiteen ble Thomas Renberg (Elsa Laula Renbergs mann) og Nils Kappfjeld fra Helgeland, Nils Andersen Nursfjeld og Per Larsen Jomafjeld fra Nord-Trøndelag og Johan Barrok og Mortenson fra Sør-Trøndelag. Denne komiteen møttes igjen i Mosjøen få uker etter landsmøtet, og leverte i 1919 et eget forslag til en ny reindriftslov.<ref name="LP88" />

=== Lappeloven ===
Advokat Olsen og den svenske juristen [[Torkel Tomasson]] innledet om rettslige spørsmål. Tomasson drøftet [[felleslappeloven|lappeloven]] og pekte på at den i flere spørsmål «ikke faldt i samklang med lappernes interesser»;<ref name="DP" /> han sa også at den indre landbrukskolonialiseringen «hadde berøvet samene den ene rettighet etter den andre».<ref name="LP88" /> Han kritiserte også bestemmelsene som regulerte reinflytting mellom Sverige og Norge, og mente at disse var i strid med både reinens natur og sedvaneretten.<ref name="LP88" />

Olsen drøftet reglene for erstatning etter beiteskader av rein; gjeldende praksis var ofte at skadene ble skjønnstaksert av den skadelidte bondens naboer og venner.<ref name="LP88" /> De samme bøndene og deres venner satt også i meddomsrett, mente Olsen.<ref name="DP" /> I diskusjonen etter disse foredragene ble det også trukket fram de skadene bygdefolks løshunder gjør på reinen.<ref name="DP" /> 

Diskusjonene om reindrift og lovgivning hang tett sammen, og tok det meste av tiden på møtet.<ref name="LP88" /> Resolusjonene behandlet disse spørsmålene samlet.

=== Organisasjonsspørsmålet ===
Til å innlede om oppbygging av en samisk organisasjon hadde man invitert [[Martin Tranmæl]], daværende redaktør i Trondheimsavisen ''[[Ny Tid (1899–1947)|Ny Tid]]''. Han anbefalte en struktur med distriktsforeninger, fylkesforeninger og en landssammenslutning eller et skandinavisk forbund.<ref name="DP" />

Johan Roska fra Nesseby tok til orde for at det ble startet en samisk avis. Han mente den burde utgis på norsk, mens Gunnar Johnsen Vesterfjeld fra Helgeland mente at en slik avis kunne skrives på både norsk og samisk.<ref name="LP88" /> 

Komiteen som skulle komme med et forslag til ny reindriftslov, ble også bedt om å vurdere organisasjonsspørsmålet. 

=== Skolespørsmålet ===
En merkesak under møtet var kravet om en egen samisk skole, og at barna måtte få undervisning i og på samisk. Saken ble innledet med et foredrag av den svenske ''nomadskola''-inspektøren Vitalis Karnell, som gjorde rede for den nye skoleordningen i Sverige.<ref name="nomad" /> Møtet mente imidlertid at denne løsningen ikke var aktuell i Norge.<ref name="LP88" /> Diskusjonen var ellers preget av kritikk av [[Sameskolen i Havika]], en kritikk som både var opptatt av praktiske og prinsipielle spørsmål.

Etter at det ordinære møtet var avsluttet på fredag, ble det – i tråd med diskusjonen fredag – holdt et særlig møte lørdag 10. februar rundt skolespørsmålet. Sanna Jonassen fra Fosen/Namsos hadde tatt initiativ til dette møtet.<ref name="LB14" /> Diskusjonen konkluderte med en resolusjon som ble vedlagt protokollen for møtet. Her krevde man at «staten bør ha pligt til at sørge for lappernes undervisning med bibehold av lappisk sprog i skolerne, med lappiske tilsynsmænd og undervisning i saadanne emner, som er nødvendige for lapperne at kjende, hvis de skal kunne eksistere som rendrivende folk.»<ref name="P">Fra protokollen.</ref> Resolusjonen peker på at dette bør ordnes på ulike måter i sørsamiske og nordsamiske trakter, i og med at man i sørsamiske områder «holder paa at gaa over til fastboende». Man mente også at det måtte være staten, ikke misjonen, som skulle ha ansvar for undervisningen.<ref name="P" />

=== To partier under møtet ===
Det har festet seg et inntrykk av at det var «to partier» under møtet, et inntrykk som ble etablert allerede i ''Adresseavisens'' reportasje fra møtet samme uke.<ref name="LP88" /><ref name="RJ91" /><ref name="adr17" /> Senere historieskriving har vekslet mellom å tone denne motsetning ned,<ref name="RJ91" /><ref name="ÅJ" /> eller framheve den.<ref name="LB14" />

Mortenson og Renberg ble oppfattet som førere for hver sin gruppe.<ref name="adr17" /> De to hadde erfaringer med ulike former for reindrift. På Røros hadde Mortenson allerede i 1902 begynt [[Sørsamer#Ekstensiv_reindrift_og_den_nye_tid|skiftet fra intensiv reindriftsnomadisme]] til ekstensiv reinkjøttproduksjon. Renbergs reinbeitedistrikt på Helgeland tilhørte den delen av den sørsamiske reindriften som senest ga opp det tette, nære nomadiske livet sammen med reinen. Mortenson argumenterte for en modernisering av reindrifta. «Det var altså representanter for to ulike reindriftsformer som møttes, med til dels ulike interesser i forhold til hva de ønsket å oppnå med hensyn til revideringen av reindriftsloven. Mortenson ønsket reindriften integrert i det norske samfunnet og en lov i henhold til dette. Renberg var dypt forankret i den tradisjonelle, nomadiske reindriften og var opptatt av å bevare samiske verdier og tradisjoner.»<ref>Bård A. Berg. {{NBL|Elsa Laula Renberg|Elsa Laula Renberg}}</ref>

Mortenson var heller ikke opptatt av samiskundervisning i skolen. Renberg hadde de motsatte standpunktene. Standpunktene har blitt beskrevet som «særkrav» fra Renbergs side, og «generelle krav» fra Mortensons side.<ref name="LB14" /><ref name="RJ91" /> Det var klart under møtet at myndighetenes representanter foretrakk generelle, uspesifiserte krav. Nissen lyktes med å avvise et resolusjonsforslag fra de to finnmarkssamene med den begrunnelse at det gjaldt «særinteresser».<ref name="RJ91" />