Redigerer Sakprosa (avsnitt)

==Skandinavisk sakprosaforskning==

De siste tiårene har studiet av sakprosa vokst fram som eget forskningsfelt i Norden. I Sverige og Norge har det foregått større forskningsprosjekter knyttet til sakprosa, hver med sine egne måter å definere på:

===Norsk Sakprosa – prosjekt 1 (1994-1998)===
Prosjektet var ledet av professor [[Trond Berg Eriksen]], sekretær var dr. philos [[Egil Børre Johnsen]]. Prosjektet ledet fram til flere større verk: ''Norsk litteraturhistorie. Sakprosa fra 1750 til 1995'' redigert av Berg Eriksen og Johnsen, og [[Ottar Grepstad]]s ''Det litterære skattkammer, sakprosaens teori og retorikk''. Prosjektet førte dessuten til at det ble utgitt tre årbøker om sakprosa på Universitetsforlaget redigert av Johnsen, to bøker av henholdsvis Johnsen og Berg Eriksen i CAFs upopulære serie og fem skrifter i ''KULT-serien'' til [[Norges forskningsråd]].

Ottar Grepstads definisjon: 
:''«Sakprosa er føremålsretta og situasjonsprega saksframstilling av individuelle eller kollektive forfattarar som styrer lesinga av tekstane i retning av deira intensjonar. Framstillinga er prega av etterlikning av etablerte skrivemåtar og sjangrar, dominert av tekstsamspel og autorisert gjennom tekstar som alt ligg føre. Tekstane har ein relativ litterær kvalitet som varierer med brukssituasjonen. Tekstane blir publiserte i periodika, småtrykk eller bøker, og fungerer som underhaldning, opplysning eller nytte.»<ref> Grepstad, Ottar (1997): ''Det litterære skattkammer'', Oslo: Det norske Samlaget, s. 500.</ref>

===Svensk sakprosa 1750-2000 (1996-2000)===
Dette tverrvitenskapelige prosjektet tok for seg den svenske sakprosaens historie fra 1750 til i dag. I boken Teoretiska perspektiv på sakprosa (2003), som ble til som et resultat av prosjektet skriver Per Ledin, Boel Englund og Jan Svensson:

:«''Ett icke-essensialistisk synsätt innebär att sakprosa ses som ett socialt faktum, dvs. som en kategorisering som har uppstått i en viss historisk epok och som styr vår uppfattning av samhällets textverklighet. En sådan syn är tilltalande om vi t.ex. tänker på att sakprosan till stor del är negativt definierad i vår kultur, nämligen som allt det som inte är skönlitteratur, och att denna kategorisering faktiskt är unik för Norden. I praktiken innebär dette att såväl en inköpslista som en vetenskaplig avhandling blir sakprosa.»

Foruten ''Teoretiska perspektiv på sakprosa''<ref>Boel Englund og Per Ledin (red.) 2003: Teoretiska perspektiv på sakprosa. Lund: Studentlitteratur.</ref>, ga de svenske forskerne ut samlebindet ''Verklighetens texter''<ref> Melander, Björn og Olsson, Björn, red. (2001): ''Verklighetens texter: sjutton fallstudier'', Lund: Studentlitteratur.</ref> og en lang rekke forskningsrapporter.<ref>[http://www.sol.lu.se/ Språk- och litteraturcentrum]</ref>

===Norsk sakprosa – prosjekt 2 (2000-2003, 2005-)===
Forskningsmiljøet Norsk sakprosa er knyttet til Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved [[Universitetet i Oslo]] fra og med 1. januar 2005, da [[Johan L. Tønnesson]] var på plass i det nyopprettede professoratet i sakprosaforskning. De tre første årene er denne stillingen finansiert av [[Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening]] (NFF).

Virksomheten er en videreføring av ''Prosjektmiljøet Norsk Sakprosa'', som i perioden 2000-2003 ble bygd opp som et nasjonalt forskningsmiljø med forankring i Universitetet i Oslo. Leder for utviklingen av prosjektmiljøet var professor i tekstvitenskap [[Kjell Lars Berge]], i styringsgruppen var [[Trond Andreassen]], [[Tove Berg]], [[Karl Henrik Flyum]], [[Svennik Høyer]] og Johan L. Tønnesson, I prosjektpresentasjonen står blant annet følgende:
:''«Prosjektet aksepterer ingen form for tekstessensialisme der kulturelt konstituerte kategoriseringer av tekster blir forklart med henvisning til antatte universelle, stabile egenskaper. ”Sakprosa” er derfor en sosiokulturelt konstituert tekstkategori som oppstår på et spesielt tidspunkt i den tekstkulturelle utviklingen”<ref>Berge, Kjell Lars (2001): «Det vitenskapelige studiet av sakprosa» i: Berge m.fl. (2001): ''Fire blikk på sakprosaen''.</ref>
Forskningsmiljøet ga ut en omfattende skriftserie og driver en hjemmeside som oppdateres jevnlig.<ref>{{kilde www |url=http://www.hf.uio.no/iln/forskning/forskergrupper/tekstvitenskap/sakprosa/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-03-16 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070224021810/http://www.hf.uio.no/iln/forskning/forskergrupper/tekstvitenskap/sakprosa/ |arkivdato=2007-02-24 }}</ref> Dessuten er det utviklet en egen bibliografi over norsk sakprosaforskning.<ref>[http://bibliografi.hive.no/sakbib/nyesakbib/ Publikasjonsliste], Sakbib</ref> I mars 2008 ga Johan L. Tønnesson ut boka ''Hva er sakprosa'' som bok nr. 25 i Universitetsforlagets ''Hva er''-serie. Foruten forslaget til definisjon (se ovenfor) inneholder boka kapitler om sakprosaens stridsemner og tekstkulturer, om å forstå sakprosa, om sakprosaen som «tidsmaskin» og om sakprosapolitikk.

===Sakprosa i Norge etter 1945===
Avisen ''[[Dagbladet]]'' kåret i 2008 «etterkrigstidas viktigste sakprosabok» i Norge.<ref>[http://www.dagbladet.no/sakprosa/l Dagbladet om Norges viktigste sakprosabok]</ref> ''Dagbladet''s jury foreslo
* [[Etterkrigstidens viktigste norske sakprosautgivelser]]
Radioprogrammet [[Faktasjekken]] på NRK P2 gjennomførte i 2017 en kåring blant [[Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening]]s medlemmer av betydeligste norske sakprosautgivelser etter andre verdenskrig.