Redigerer Sør-Dakota (avsnitt)

== Demografi ==
{{Befolkningsutviklingstabell
| 1860 | 4837
| 1870 | 11776
| 1880 | 98268
| 1890 | 348600
| 1900 | 401570
| 1910 | 583888
| 1920 | 636547
| 1930 | 692849
| 1940 | 642961
| 1950 | 652740
| 1960 | 680514
| 1970 | 665507
| 1980 | 690768
| 1990 | 696004
| 2000 | 754844
| 2010 | 814180
| 2020 | 886667
|skillelinjer = av
|kilde = United States Census Bureau
}}
[[Fil:South Dakota population map.png|thumb|left|Befolkningstetthet i Sør-Dakota.]]

Den 1. juli 2018 ble folketallet i Sør-Dakota anslått til å være 882&nbsp;235, en økning på 8,4 % siden folketellingen i 2010.<ref name="census">{{Kilde www|url=https://www.census.gov/quickfacts/SD|tittel=State & County QuickFacts. South Dakota|utgiver=United States Census Bureau|besøksdato=20. september 2019|språk=engelsk}}</ref> Av USAs 50 delstater er Sør-Dakota den 46. største i folketall og den 46. tettest befolkede. De tettest befolkede områdene finnes lengst vest og øst i delstaten, de tynnest befolkede i nordvest. De største befolkningssentrene er [[Sioux Falls]] med 181&nbsp;883 innbyggere i selve byen og 265&nbsp;653 i hele storbyområdet i 2018, og [[Rapid City]] med 75&nbsp;443 innbyggere i selve byen og 148&nbsp;749 i hele storbyområdet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.census.gov/programs-surveys/popest/data/tables.2018.html|tittel=Population and Housing Unit Estimates Tables|utgiver=United States Census Bureau|besøksdato=20. september 2019|språk=engelsk}}</ref>

Sør-Dakota har fødselsoverskudd. I 2017 hadde Sør-Dakota et [[samlet fruktbarhetstall]] på 2,2 barn per kvinne, det høyeste blant alle amerikanske delstater.<ref name="CDC">{{Kilde artikkel|forfatter=Martin, Joyce A. m.fl.|år=2018|tittel=Births: Final Data for 2017|publikasjon=National Vital Statistics Reports|bind=67|nummer=8|side=21–23|utgiver=Centers for Disease Control and Prevention|url=https://www.cdc.gov/nchs/data/nvsr/nvsr67/nvsr67_08-508.pdf|språk=engelsk}}</ref>

Ved folketellingen i 2010 var 65,5 % av befolkningen født i Sør-Dakota, 32 % var født på annet amerikansk territorium eller i utlandet av amerikanske foreldre, mens 2,3 % var født i utlandet. 24 % av delstatens befolkning var under 18 år, mens 14,3 % var 65 år eller eldre.<ref name="demographic">{{Kilde www|url=http://factfinder2.census.gov/faces/tableservices/jsf/pages/productview.xhtml?src=bkmk|tittel=Profile of General Population and Housing Characteristics: 2010. 2010 Demographic Profile Data|utgiver=United States Census Bureau|besøksdato=30. juni 2014|språk=engelsk|dato=2010}}</ref>

I perioden 2013–2017 bestod anslagsvis 63,7 % av delstatens husholdninger av familier, hvorav 27,9 % hadde barn under 18 år. De fleste familier, om lag halvparten av alle husholdninger, var ektepar med eller uten barn under 18 år. Noe over en tredjedel av alle husholdninger bestod av enslige.<ref name="ACS">{{Kilde www|url=http://factfinder2.census.gov/faces/tableservices/jsf/pages/productview.xhtml?pid=ACS_17_5YR_DP02|tittel=Selected Social Characteristics in the United States, 2013–2017 American Community Survey 5-Year Estimates: South Dakota|utgiver=United States Census Bureau|besøksdato=28. september 2019|språk=engelsk}}</ref>

Befolkningstyngdepunktet i Sør-Dakota ligger i landsbyen Gann Valley i [[Buffalo County (Sør-Dakota)|Buffalo County]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.census.gov/geo/www/cenpop/statecenters.txt|tittel=Population and Population Centers by State: 2000|utgiver=United States Census Bureau|besøksdato=12. november 2012|språk=engelsk}}</ref>

=== Etniske grupper og språk ===
{{se også|Norskamerikanere i Dakota}}

Av befolkningen på 882&nbsp;235 den 1. juli 2018 var 84,4 % hvite (81,4 % unntatt [[Latin-Amerika|latinamerikanere]]), 9 % indianere, 2,4 % svarte eller [[afroamerikanere]] og 1,7 % [[asia]]ter. 0,1 % hadde en annen etnisitet, mens 2,1 % hadde blandet etnisitet. Latinamerikanere utgjorde 4,1 % av befolkningen.<ref name="census" /> I 2017 tilhørte 29 % av alle fødende i Sør-Dakota etniske minoriteter.<ref name="CDC" />

I perioden 2013–2017 var anslagsvis 38,4 % av Sør-Dakotas befolkning av i hovedsak tysk avstamning. Tilsvarende var 13,8 % av norsk, 10,4 % av irsk, 5,7 % av engelsk, og 4,5 % av nederlandsk avstamning.<ref name="ACS" /> De tyskættede er den største gruppen i mesteparten av delstaten, særlig i øst. De nedstammer for en stor del fra [[volgatyskere]].<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Pfeiffer, John Edward|år=1970|tittel=The German-Russians and Their Immigration to South Dakota|publikasjon=South Dakota Historical Collections|bind=35|side=303–321|språk=engelsk}}</ref><ref name="Ostergren">{{Kilde artikkel|forfatter=Ostergren, Robert C.|år=1983|tittel=European Settlement and Ethnicity Patterns on the Agricultural Frontiers of South Dakota|publikasjon=South Dakota History|bind=13|nummer=1|side=66–79|språk=engelsk|url=https://www.sdhspress.com/journal/south-dakota-history-13-1/european-settlement-and-ethnicity-patterns-on-the-agricultural-frontiers-of-south-dakota/vol-13-no-1-and-no-2-european-settlement-and-ethnicity-patterns-on-the-agricultural-frontiers-of-south-dakota.pdf}}</ref> Det er også en stor skandinaviskættet befolkning i noen fylker. Sør-Dakota er den delstaten med tredje størst andel både skandinaviskamerikanere og norskamerikanere i befolkningen, etter Nord-Dakota og Minnesota.<ref>{{Kilde www|url=http://www.usa.com/rank/us--norwegian-as-first-ancestry-population-percentage--state-rank.htm?hl=SD&hlst=SD&yr=9000|tittel=U.S. Norwegian as First Ancestry Population Percentage State Rank (ASC 2010–2014)|utgiver=USA.com|språk=engelsk|besøksdato=28. september 2019}}</ref>

[[Fil:National-atlas-indian-reservations-south-dakota.gif|thumb|Indianerreservatene i Sør-Dakota er markert i rosa.]]

Indianere, i første rekke [[sioux]]stammene [[lakota]], dakota og nakota, er den største etniske gruppen i flere fylker og utgjør 20 % av befolkningen vest i delstaten. Sør-Dakota er den delstaten med tredje størst andel av indianere, etter [[Alaska]] og [[New Mexico]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.census.gov/population/estimates/state/rank/aiea.txt|tittel=States Ranked by American Indian and Alaska Native Population, July 1, 1999|utgiver=United States Census Bureau|dato=30. august 2000|besøksdato=30. juni 2014|språk=engelsk}}</ref> Fem av fylkene i delstaten ligger i sin helhet innenfor indianerreservater.<ref>{{Kilde www|url=http://www.travelsd.com/newsroom/pressreleases/uniquelysd.asp?id=356|url-status=død|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20081210034323/http://www.travelsd.com/newsroom/pressreleases/uniquelysd.asp?id=356|arkivdato=10. desember 2008|tittel=Press Releases – Uniquely South Dakota|utgiver=South Dakota Department of Tourism|språk=engelsk}}</ref> Reservatene ligger spredt og er svært mye mindre enn det opprinnelige Siouxreservatet, som ble opprettet av myndighetene i 1868, og som den gangen innbefattet hele det vestlige Sør-Dakota. Reservatene er avsidesliggende og mangler naturgitte forutsetninger for næringsutvikling, noe som gjør at levestandarden i mange av reservatene er blant de laveste i hele USA.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Anderson, Terry L. og Parker, Dominic P.|år=2008|tittel=Sovereignty, Credible Commitments, and Economic Prosperity on American Indian Reservations|publikasjon=The Journal of Law and Economics|bind=51|nummer=4|side=641–666|språk=engelsk|doi=10.1086/590205}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://rapidcityjournal.com/news/article_eda45bae-040a-11e0-92aa-001cc4c03286.html|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20170914081714/http://rapidcityjournal.com/news/article_eda45bae-040a-11e0-92aa-001cc4c03286.html|arkivdato=14. september 2017|forfatter=Garrigan, Mary|tittel=Ziebach County still poorest in America|verk=The Rapid City Journal|dato=10. desember 2010|språk=engelsk}}</ref> Så sent som i 1995 manglet 58 % av husstandene i [[Pine Ridge (indianerreservat)|Pine Ridge-reservatet]] telefon.<ref>{{Kilde www|url=https://www.fhwa.dot.gov/planning/economic_development/technical_and_analytical/pineridge.cfm|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20170914125658/https://www.fhwa.dot.gov/planning/economic_development/technical_and_analytical/pineridge.cfm|arkivdato=14. september 2017|tittel=Transportation Investments and Tourism Development at the Pine Ridge Indian Reservation|utgiver=Federal Highway Administration|år=2003|språk=engelsk}}</ref> I 2002 var arbeidsledigheten i Fort Thompson i Crow Creek-reservatet 70 %, og 21 % av husstandene hadde ikke innlagt vann eller grunnleggende kjøkkenfasiliteter.<ref>{{Kilde www|url=http://news.minnesota.publicradio.org/features/200210/02_hetlandc_census-m/|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180809122011/http://news.minnesota.publicradio.org/features/200210/02_hetlandc_census-m/|arkivdato=9. august 2018|forfatter=Hetland, Cara|dato=1. oktober 2002|tittel=South Dakota has nation's poorest county|utgiver=Minnesota Public Radio|språk=engelsk}}</ref> Skadelig bruk av rusmidler er langt mer utbredt enn i befolkningen ellers.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Davis, Melinda M. m.fl.|år=2016|tittel=Disparities in Alcohol, Drug Use, and Mental Health Condition Prevalence and Access to Care in Rural, Isolated, and Reservation Areas: Findings From the South Dakota Health Survey|publikasjon=The Journal of Rural Health|bind=32|nummer=3|side=287–302|doi=10.1111/jrh.12157|språk=engelsk}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Ponicki, William R. m.fl.|år=2018|tittel=Spatial Epidemiology of Alcohol- and Drug-Related Health Problems Among Northern Plains American Indians: Nebraska and South Dakota, 2007 to 2012|publikasjon=Alcoholism: Clinical and Experimental Research|bind=42|nummer=3|side=578–588|doi=10.1111/acer.13580|språk=engelsk}}</ref>

I 2010 hadde over 93 % av befolkningen over 5 år engelsk som hjemmespråk. Mellom 2000 og 2010 ble tysk passert av spansk som det nest mest brukte hjemmespråket, som følge av latinamerikansk innvandring. I 2010 hadde rundt 2 % spansk, 1,4 % [[siouxspråk]] og 1,4 % tysk som hjemmespråk.<ref>{{Kilde www|url=http://www.mla.org/cgi-shl/docstudio/docs.pl?map_data_results|url-status=død|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20130815140430/http://www.mla.org/cgi-shl/docstudio/docs.pl?map_data_results|arkivdato=15. august 2013|tittel=Most Spoken Languages in South Dakota: Compare 2000 and 2010|utgiver=Modern Language Association|språk=engelsk}}</ref> De skandinaviskættede er for lengst språklig assimilert. Et svært lite antall snakker fortsatt norsk som hjemmespråk, og samtlige av disse er eldre mennesker. Det er samlet et talespråkkorpus av norsktalende i Midtvesten, deriblant fra Sør-Dakota, og påvist stor likhet i uttale og ordforråd dem imellom.<ref>{{Kilde www|url=http://www.tekstlab.uio.no/norskiamerika/index.html|tittel=Norsk i Amerika|utgiver=Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo|besøksdato=19. januar 2019}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.hf.uio.no/iln/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/2014/norsk-dialekt-midtvesten.html|tittel=Norsk er en dialekt i Midtvesten|forfatter=Kildahl, Mari|dato=10. juli 2014|utgiver=Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo|besøksdato=19. januar 2019}}</ref>

=== Religion ===
[[Fil:East Side Lutheran Church Sioux Falls 2.JPG|thumb|East Side Lutheran Church i Sioux Falls.]]

De fleste i Sør-Dakota oppgir å ha en gudstro, og nesten alle som bekjenner seg til en religion, er kristne.<ref>{{Kilde www|url=http://www.pewforum.org/religious-landscape-study/state/south-dakota/|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20190115023614/http://www.pewforum.org/religious-landscape-study/state/south-dakota/|arkivdato=15. januar 2019|tittel=South Dakota|serie=Religious Landscape Study|utgiver=Pew Research Center|språk=engelsk}}</ref> I 2010 mente flest av disse, 196&nbsp;001 personer, å tilhøre hovedretningen innen amerikansk protestantisme, etterfulgt av [[katolisisme]] og [[Evangelikalisme|evangelikalsk protestantisme]], mens 337&nbsp;348 personer ikke tilhørte noen bestemt trosretning. De største kirkesamfunnene var [[Den katolske kirke]] med 148&nbsp;883 medlemmer, [[Evangelical Lutheran Church in America|Den evangelisk-lutherske kirke i Amerika]] med 112&nbsp;649, [[United Methodist Church|Metodistkirken]] med 36&nbsp;020 og [[Missourisynoden]] med 30&nbsp;487 medlemmer. Det er bare et lite antall som tilhører ikke-kristne trossamfunn.<ref>{{Kilde www|url=http://www.thearda.com/rcms2010/r/s/46/rcms2010_46_state_adh_2010.asp|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180416200527/http://www.thearda.com/rcms2010/r/s/46/rcms2010_46_state_adh_2010.asp|arkivdato=16. april 2018|tittel=State Membership Report: South Dakota|utgiver=Association of Religion Data Archives|språk=engelsk}}</ref>

Det er en viss sammenheng mellom etniske grupper og religiøs tilknytning, men de skiller seg ikke lenger fra hverandre med bruk av forskjellige kirkespråk. Både protestanter og katolikker er sterkt representert i den store, tyskættede delen av befolkningen. Noen av de første tyskerne som kom til Dakota-territoret, var [[mennonitter]] og [[hutteritter]], som begge var protestantisk-[[anabaptister|anabaptistiske]] minoriteter som flyktet fra forfølgelse i [[Det russiske keiserdømmet|Tsar-Russland]] i 1870-årene.<ref name="Ostergren" /><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Richter, Anthony H.|år=1991|tittel=A Heritage of Faith: Religion and the German Settlers of South Dakota|publikasjon=South Dakota History|bind=21|nummer=2|side=155–172|språk=engelsk|url=https://www.sdhspress.com/journal/south-dakota-history-21-2/a-heritage-of-faith-religion-and-the-german-settlers-of-south-dakota/vol-21-no-2-a-heritage-of-faith.pdf}}</ref> Sør-Dakota har fortsatt USAs største gruppe av hutteritter.<ref>{{Kilde www|url=http://www.minneapolisfed.org/publications_papers/pub_display.cfm?id=1409&|tittel=Color them plain but successful|forfatter=Cobb, Kathy|verk=fedgazette|utgiver=The Federal Reserve Bank of Minneapolis|dato=1. januar 2006|besøksdato=30. juni 2014|språk=engelsk|url-status=yes}}</ref> De skandinaviskættede er for det meste protestanter. Opprinnelig etablerte de mange egne kirkesamfunn. De fleste forble små, og særlig blant nordmennene var det mange splittelser. Mange stod opprinnelig i en [[haugianisme|haugiansk]], lavkirkelig tradisjon i [[Eielsen Synod|Eielsen]]- og [[Hauge Synod|Haugesynodene]]. Allerede tidlig på 1900-tallet begynte nordmenn å slutte seg til større kirkesamfunn som følge av språklig assimilering.<ref name="Ostergren" /> Noen gamle, norske kirkebygninger og gravlunder er vernet som kulturminner.

=== Sentralisering ===
Store deler av landsbygda i Sør-Dakota opplever befolkningsnedgang. Mønsteret er det samme i de andre delstatene på De store slettene. Dette har blitt kalt «flukten fra landsbygda». Familiejordbruket har gått tilbake, og ungdom har flyttet inn til byene for å søke annet arbeid. Mellom 1990 og 2000 var det befolkningsnedgang i 30 fylker i Sør-Dakota; i ni av dem var nedgangen på over 10 %, og i [[Harding County (Sør-Dakota)|Harding County]], lengst nordvest i delstaten, så mye som 19 %.<ref name="Brooks">{{Kilde bok|url=https://openprairie.sdstate.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=1756&context=agexperimentsta_bulletins|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20190120015736/https://openprairie.sdstate.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=1756&context=agexperimentsta_bulletins|arkivdato=20. januar 2019|tittel=South Dakota State and County Demographic Profiles|forfatter=Brooks, Trevor, McCurry, Mike og Hess, Donna|år=2008|utgiver=South Dakota State University|språk=engelsk|side=1–4}}</ref><ref name="Odriscoll">{{Kilde www|url=https://usatoday30.usatoday.com/news/nation/census/sd.htm|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20170525213230/https://usatoday30.usatoday.com/news/nation/census/sd.htm|arkivdato=25. mai 2017|forfatter=O'Driscoll, Patrick|dato=12. mars 2001|tittel=Sioux Falls powers South Dakota growth|verk=USA Today|språk=engelsk}}</ref> Lave fødselstall og netto fraflytting gjør at disse fylkene har en aldrende befolkning. I 24 fylker er minst 20 % av befolkningen over 65 år.<ref name="Brooks" />

Ikke hele delstaten opplever befolkningsnedgang. Delstatens største by, Sioux Falls, vokste med 23 % mellom 1990 og 2000. Det var også befolkningsvekst i de store fylkene langs hovedveien [[Interstate 29]], deriblant [[Lincoln County (Sør-Dakota)|Lincoln County]], i Black Hills og i mange indianerreservater. Veksten i disse områdene har kompensert for nedgangen i resten av delstaten.<ref name="Brooks" /><ref name="Odriscoll" /> Sør-Dakotas samlede befolkning vokser jevnt, men saktere enn landsgjennomsnittet.<ref name="Brooks" />