Redigerer Runebomme (avsnitt)

=== Selve bomma ===
Fra et [[Musikologi|musikologisk]] perspektiv er runebomma et [[Liste over musikkinstrumenter|musikkinstrument]]. Runebomma er en oval (eller eggformet) tromme med nære og fjerne slektninger over store deler av kloden. Til trommeskinn ble det helst brukt ugarvet reinskinn. Samen Lars Olsen fra Vefsn fortalte at det ble brukt skinn fra halsen av en reinkalv, fordi det var passe tykt.<ref name="LP10" /> Størrelsen varierer: «Den minste som kjennes er 22,2 cm lang og 17,8 cm bred. Den største er 85 cm lang og 35 cm bred. Fra kristningstiden i den finske lappmarken på 1600-tallet er det nevnt trommer så store at de ikke kunne føres bort, men måtte brennes på stedet.»<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007053100017|tittel=Samene: emner og oppslag|etternavn=Steen|fornavn=Adolf 1906-1970|dato=1967-01-01|utgiver=Sami varas/Norges samemisjon|utgivelsessted=Trondheim}}</ref>{{Dobbeltbilde|right|Sami drum from lule lappmark bottom.jpg|160|Freavnantjahke gievrie Koch 2005 04.TIF|200|Til venstre undersiden av en skåltromme. Til høyre undersiden av en rammetromme (Folldalstromma), med vedhengene samlet.}}Konstruktivt skilles det mellom to ulike trommetyper:<ref name="RKHR" />
* '''Skåltrommetypen''' består av en skål uthult av en [[rirkule]]. Furu-rirkuler er vanligst, men det er også eksempler på skåltrommer gjort av gran-rirkuler. [[kobber|Kopper]] ser også ut til å ha vært brukt. Tromma omtalt av Olaus Magnus, er etter alt å dømme en skåltromme av kopper. Det finnes også en troverdig beretning fra 1800-tallet om en kopperskåltromme.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012072508029|tittel=To runebommer|etternavn=Steen|fornavn=Adolf 1906-1970|dato=1960-01-01|utgiver=S.n.|utgivelsessted=Kristiansand S}}</ref> Trommeskinnet på de bevarte skåltrommene er festet til en utstikkende kantlist med en spesiell type søm som består av feste- og en kanttråd av sene.

* '''Rammetrommetypen''' består av en ramme, som oftest i furu. Ramma kan være laget på tre måter: 1) Spontromma har ramme formet ved [[sveiping]]; de to sveipendene er sydd eller klinket sammen. Ved hjelp av samme teknikk som på skåltromma (se over) er trommeskinnet festet til rammens øvre kant. 2) Vinkelrammetromma er laget av ett trestykke skåret ut fra treet med et vinkelformet snitt. For å kunne bøye trestykket til en oval er det skåret ut kileformede innsnitt både i «bunnen» og «veggen» av trestykket. Trommeskinnet er festet på samme måte som skildret over. 3) Ringtromma har ramme av en selvvokst- eller en hel tilskjært fururing. Trommeskinnet er festet med trenagler på rammens øvre kant og skinnkanten er forsterket med en kantsøm. 
[[Ernst Manker]] nevner 27 skåltrommer og 44 rammetrommer (41 spontrommer, to vinkelrammetrommer og én ringtromme) i sitt oversiktsverk ''Die lappische Zaubertrommel.''<ref name="M38">Manker 1938</ref> De bevarte trommene tilsier at skåltrommetypen er det vanlige i det nordsamiske området og rammetrommetypen det vanlige i de sørsamiske områdene.  

Både skåltromma og rammetromma er vidt utbredte trommetyper historisk og geografisk: Skåltrommer (ofte omtalt som [[Kjeletromme|kjeletrommer]]) er i familie med [[Mapuche|Mapuche-indianernes]] sjamantromme ''kultrún'' og indernes hellige tromme ''[[tabla]]''. [[Symfoniorkester|Symfoniorkestrets]] [[Pauke|pauker]] er også skåltrommer/kjeletrommer. Rammetrommer brukes blant annet av [[Inuitter|inuittene]] på [[Grønland]], i [[Alaska]] og i [[Canada]]; [[Sibir|sibirske]] [[folkeslag]] i [[Russland]] ([[Samojeder|samojedene]] med flere)<ref name="RKHR" />; [[urfolk]] i [[Kina]] og [[Amerika]] ([[Amerikanske urfolk og stammefolk|indianere]]); samt i [[Midtøsten|Mellomøsten]] og hos enkelte folkegrupper i [[Afrika]]. [[Irland|Irenes]] [[Bodhrán|bodrán]] og [[Tamburin|tamburiner]] i ulike varianter er av samme familie.