Redigerer Romersk religion (avsnitt)

== Kosmologi ==
[[Fil:OdysseyZeus.png|300px|thumb|Moderne fremstilling av [[Merkur (gud)|Merkur]], [[Jupiter (gud)|Jupiter]] og [[Minerva]]. Nedenfor en sammenstilling av greske og romerske guder.
{| class="wikitable" 
|-
! [[Romersk mytologi]]
! [[Gresk mytologi]]
|-
| [[Jupiter (gud)|Jupiter]]
| [[Zevs]]
|-
| [[Mars (gud)|Mars]]
| [[Ares]]
|-
| [[Quirinus]]
| &nbsp;
|-
| [[Pluto (gud)|Pluto]]
| [[Hades]]
|-
| [[Vesta (gudinne)|Vesta]]
| [[Hestia]]
|-
| [[Juno]]
| [[Hera]]
|-
| [[Diana (gudinne)|Diana]]
| [[Artemis]]
|-
| [[Minerva]]
| [[Athene]]
|-
| [[Merkur (gud)|Merkur]]
| [[Hermes]]
|-
| [[Vulkan (gud)|Vulkan]]
| [[Hefaistos]]
|-
| [[Ceres (gudinne)|Ceres]]
| [[Demeter]]
|-
| [[Venus (gudinne)|Venus]]
| [[Afrodite]]
|-
| [[Apollon]]
| Apollo
|-
| [[Bacchus]]
| [[Dionysos]]
|-
| [[Neptun (gud)|Neptun]]
| [[Poseidon]]
|}
]]
Fra romersk religion kjenner man ikke til noen opprinnelig [[kosmologi]] i egentlig forstand, slik man kjenner fra for eksempel [[gresk mytologi|gresk]] og [[norrøn religion]].

Forholdet mellom mennesker og guder ble oppfattet som en [[kontrakt]], hvor gudene ble forpliktet til å hjelpe menneskene når disse i gjengjeld dyrket gudene. Ritualer var fornyelse og vedlikehold av denne kontrakten. Dette forholdet ble regulert gjennom den guddommelige lov (''ius divinum''), som beskrev både individets og statens forpliktelser overfor gudene, og så lenge disse forskriftene ble fulgt var man sikret gudenes velvilje (''[[pax deorum]]''). Denne kontrakten kan forklares som en parallell til det romerske ''[[clientela]]''-systemet.

I romersk religion fantes det flere typer guder: Én type var de guder som utelukkende var knyttet til bestemte funksjoner (for eksempel pløying) eller sykdommer (for eksempel [[feber]]). Disse gudene var en personifisering av disse fenomenene og ble påkalt, når det var aktuelt, men hadde ikke et [[prest]]eskap eller tilknyttede kultfester. En annen type guder var de kollektive gudene som [[larer]], [[penater]] og [[Genius|genii]] som fortrinnsvis spilte en rolle i privatkulten. Geniuskulten hadde dog i det tredje århundret før vår tidsregning kommet helt opp på statsnivå gjennom dyrkingen av ''Genius populi romani'' («Det romerske folks genius»). Senere promoterte [[Augustus]] dyrkingen av sin egen genius i tett sammenheng med kulten for gudinnen [[Roma (gud)|Roma]]. Endelig var det de store guder som med tiden ble blandet sammen med det greske pantheonet. Disse gudene ble ikke kun assosiert med enkeltstående funksjoner, men hadde makt over større områder som havet ([[Neptun (gud)|Neptun]]), krig og fruktbarhet ([[Mars (gud)|Mars]]), mens et så viktig område som åkerbruk hadde flere guder: [[Tellus (mytologi)|Tellus]] stod for åkerjorden, [[Ceres (gudinne)|Ceres]] for kornet m.m.

Der den greske religionen allerede tidlig var rik på mytologi, fantes dette stort sett ikke hos det romerske folket. Til gjengjeld hadde romerne mange legendariske fortellinger om Romas grunnleggelse, som primært var kjent gjennom [[Livius]]' beretning. Disse har sterke strukturelle likheter med andre [[indoeuropeisk]]e myter om verdens begynnelse og skapelsen av gudenes samfunn. Legenden om [[Æneas]] og [[Romulus]] kan derfor oppfattes som en eksemplarisk fortelling om forholdet mellom guder og mennesker som dannet grunnlag for romernes oppfattelse av kosmologien.