Redigerer Restaureringen av Nidarosdomen (avsnitt)

===Nidarosdomen som nasjonalt ikon===
[[Fil:Coronation of Charles III John of Norway, Trondheim 1818.jpg|thumb|Karl XIV Johan krones 1818. Maleri av Jacob Munch, som har tatt seg den kunstneriske frihet å erstatte de forfalne korveggene med fiktive gotiske vegger.]]
[[Fil:Hanno ok fr s.png|thumb|Oktogonen, malt av Hanno på 1830-tallet. Altertavlen erstattet av Thorvaldsens Kristus, men forfallet forøvrig er tydelig.]]
[[Fil:nidarosdomen original walls.png|thumb|Bevart murverk fra middelalderen. Tegning av J. Mathiesen.]]

Med den gryende nasjonale bevisstheten etter [[1814]], ble Nidarosdomen etterhvert trukket fram som et nasjonalt ikon som vitnet om Norges storhetstid i middelalderen. Posisjonen ble naturlig nok styrket av at [[Norges grunnlov|Grunnloven]] av 1814 utpekte Nidarosdomen som kroningskirke, noe som framhevet Norges status som eget rike under [[Sverige-Norge|unionen]] med [[Sverige]].

Kirken ble pusset opp innvendig og barokkpreget dempet til [[Karl III Johan|Karl Johans]] [[kroning]] [[1818]]. Kirken ble også malt grå utvendig for å skjule de skrøpelige murene. Kirken fikk etter dette et preg av den mer moderne [[empire]]stilen. Oktogonen fikk nytt hvelv i [[1833]], og da måtte den barokke altertavlen flyttes. Denne var nå gått helt av moten og ble donert til [[Vår Frue kirke (Trondheim)|Vår Frue kirke]], der den fortsatt står. En [[klassisismen|klassisistisk]] apostelgruppe av [[Hans Michelsen]] med en gipskopi av [[Bertel Thorvaldsen]]s [[Jesus Kristus|Kristus]] ble i stedet satt opp i oktogonen.

Det forekom også avisartikler som foreslo en mer omfattende restaurering av den gotiske katedralen, og befri den fra de gjenværende [[rokokko]]- og barokktilføyningene. Saken fikk imidlertid ikke gjennomslag i [[Stortinget]].