Redigerer
Renessanse og reformasjon i Europa
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
Bytt redigeringsmodus
Du har byttet til kilderedigering
Lukk
Du kan bytte tilbake til visuell redigering når som helst ved å klikke på dette ikonet.
Visuell redigering
Kilderedigering
Mer
Avansert
Spesialtegn
Hjelp
Overskrift
Nivå 2
Nivå 3
Nivå 4
Nivå 5
Format
Sett inn
Latin
Utvidet latin
IPA
Symboler
Gresk
Utvidet gresk
Kyrillisk
Arabisk
Utvidet arabisk
Hebraisk
Bengali
Tamilsk
Telugu
Singalesisk
Devanagari
Gujarati
Thai
Laotisk
Khmer
Kanadisk stavelsesskrift
Runer
Á
á
À
à
Â
â
Ä
ä
Ã
ã
Ǎ
ǎ
Ā
ā
Ă
ă
Ą
ą
Å
å
Ć
ć
Ĉ
ĉ
Ç
ç
Č
č
Ċ
ċ
Đ
đ
Ď
ď
É
é
È
è
Ê
ê
Ë
ë
Ě
ě
Ē
ē
Ĕ
ĕ
Ė
ė
Ę
ę
Ĝ
ĝ
Ģ
ģ
Ğ
ğ
Ġ
ġ
Ĥ
ĥ
Ħ
ħ
Í
í
Ì
ì
Î
î
Ï
ï
Ĩ
ĩ
Ǐ
ǐ
Ī
ī
Ĭ
ĭ
İ
ı
Į
į
Ĵ
ĵ
Ķ
ķ
Ĺ
ĺ
Ļ
ļ
Ľ
ľ
Ł
ł
Ń
ń
Ñ
ñ
Ņ
ņ
Ň
ň
Ó
ó
Ò
ò
Ô
ô
Ö
ö
Õ
õ
Ǒ
ǒ
Ō
ō
Ŏ
ŏ
Ǫ
ǫ
Ő
ő
Ŕ
ŕ
Ŗ
ŗ
Ř
ř
Ś
ś
Ŝ
ŝ
Ş
ş
Š
š
Ș
ș
Ț
ț
Ť
ť
Ú
ú
Ù
ù
Û
û
Ü
ü
Ũ
ũ
Ů
ů
Ǔ
ǔ
Ū
ū
ǖ
ǘ
ǚ
ǜ
Ŭ
ŭ
Ų
ų
Ű
ű
Ŵ
ŵ
Ý
ý
Ŷ
ŷ
Ÿ
ÿ
Ȳ
ȳ
Ź
ź
Ž
ž
Ż
ż
Æ
æ
Ǣ
ǣ
Ø
ø
Œ
œ
ß
Ð
ð
Þ
þ
Ə
ə
Formatering
Lenker
Overskrifter
Lister
Filer
Referanser
Diskusjon
Beskrivelse
Hva du skriver
Hva du får
Kursiv
''Kursiv tekst''
Kursiv tekst
Fet
'''Fet tekst'''
Fet tekst
Fet & kursiv
'''''Fet & kursiv tekst'''''
Fet & kursiv tekst
=== Tidligkapitalisme og teknologi === [[Fil:Albrecht Dürer 080.jpg|miniatyr|Som handelsmann og gruveeier var [[Jakob Fugger]] en av renessansens rikeste menn.{{Byline|[[Albrecht Dürer]] |type = Malt av}}]] I Italia var handelsfolk tidlig ute med å reinvestere overskuddet tilbake i selskapet sitt, slik at de kunne utvide selskapet og satse på nye markeder. En måte å gjøre dette på var for eksempel å arbeide som skatteinnkrever for paven, bruke pengene man tjente på dette til å åpne banker, investere i andre selskaper eller bruke overskuddet av dette til å investere i råvarer som ble gjort om til høykvalitetsvarer.<ref name="mani">side 43, Wiesner-Hanks</ref> Det var særlig i Nord-Italia og Flandern at overskuddet ble investert i råvarer som ble til høykvalitetsprodukter. Det begynte typisk med at handelsmenn innen tøy, kjøpte inn verktøy og andre redskaper som vever og rokker. Deretter bestilte handelsmennene inn arbeidskraft og råvarer. Dette betydde at arbeiderne ofte ikke eide verken verktøyene eller varene de produserte. Samtidig var det vanlig at arbeiderne, ikke sjelden bondekoner, arbeidet hjemmefra, og fikk betalt per vare de produserte. Ideen spredte seg og på slutten av 1400-tallet eksporterte England mer ullvarer enn ren ull.<ref name="mani" /> De restriktive [[laug]]ssystemene ble erstattet. I stedet for å ha en mester og en svenn kunne forretningsfolk ansette en rekke halvlærte arbeidere til å spinne, veve, farge og klippe til materialet. Denne formen for tidlig spesialisering ble kalt [[manufaktur]]. Ettersom forretningsmenn på denne måte eide produksjonen og betalte lite til arbeiderne ble det gnisninger. Det var imidlertid forbudt ved lov å streike eller å organisere seg.<ref>Side 286, Greeer, Lewis</ref> Ideen om å samarbeide var også etablert. Dette kunne blant annet handle om å skape en stor handelsflåte – til tider med militære funksjoner – for å vinne nye markeder. Dette gjaldt både for Venezia i sør og hanseatene i nord. Handelen var med andre ord stadig mer internasjonal.<ref name="Side 285, Greer, Lewis"/> Vekselsystemet medvirket til å gjøre internasjonal handel enkelt. En [[veksel]] var en form for sjekk som gjorde at i stedet for å bære på mange penger, kunne en handelsmann på besøk i en by få en veksel fra en bank eller et kjøpmannshus som hadde kontorer i handelsmannens hjemby. Vekselen kunne altså veksles inn i penger først i hjemlandet og dermed kunne man unngå å bli ranet for beløpet.<ref>Side 286-87, Greer Lewis</ref> Utlån av penger mot rente, som tidligere var uglesett av kirken, ble etter hvert godtatt, delvis fordi det ble akseptert at det var høy rente fra folk i nød som var problemet. Handelsfolk og konger var ikke i nød, og dermed var det i orden å låne til dem. Disse låntakerne kunne bety at bankene fikk store gevinster både økonomisk og politisk. Bankvirksomheten som slo an i Italia spredte seg raskt til andre deler av Europa, i Frankrike og Det tysk-romerske rike, der [[Jakob Fugger]] ble en av Europas rikeste og mektigste menn.<ref>Side 287-88, Greer, Lewis</ref> Sent i middelalderen og i renessansen kom det flere tekniske nyvinninger. Innen støpeteknikk, metallurgi, mekanikk og skipsbygging ble Europa ledende. I tillegg hadde kuler og krutt hatt en stor utvikling. [[Vannmølle|Vannmølla]] ga sterkt økt produksjon, særlig innen tekstil- og papirindustrien. Tekstilindustrien var viktig særlig i Flandern, mens boktrykkerkunsten hadde gjort papir til en ettertraktet vare. Jernverk kom også utover 1400- og 1500-tallet. Bergverksdrift økte også i andre sammenhenger.<ref>Side 210, Fuglestad</ref> I 1519 ble det for eksempel oppdaget sølv i Joachimsthal i [[Böhmen]] (senere kjent som [[Jáchymov]] i [[Tsjekkia]]), noe som var med på å avslutte den store edelmetallmangelen.<ref>[https://snl.no/Joachimsthaler Joachimsthaler] - SNL.no</ref> I England var det jern-, tinn- og blygruver, kobbergruver i Spania og Sverige, jernmalm ble brutt i Polen og Frankrike og i Alpene var det saltgruver. Selv om flere av gruvene fantes fra før, hadde den økte handelen og nye oppfinnelser og vitenskapelige oppdagelser skapt større etterspørsel, og flere investerte i disse anleggene.<ref name="mani" /> England fikk også en stor dominans innen produksjon av ulltøy på 1490-årene og utover.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon
Søk etter sider som inneholder