Redigerer Renessanse og reformasjon i Europa (avsnitt)

=== Tidligkapitalisme og teknologi ===
[[Fil:Albrecht Dürer 080.jpg|miniatyr|Som handelsmann og gruveeier var [[Jakob Fugger]] en av renessansens rikeste menn.{{Byline|[[Albrecht Dürer]] |type = Malt av}}]]
I Italia var handelsfolk tidlig ute med å reinvestere overskuddet tilbake i selskapet sitt, slik at de kunne utvide selskapet og satse på nye markeder. En måte å gjøre dette på var for eksempel å arbeide som skatteinnkrever for paven, bruke pengene man tjente på dette til å åpne banker, investere i andre selskaper eller bruke overskuddet av dette til å investere i råvarer som ble gjort om til høykvalitetsvarer.<ref name="mani">side 43, Wiesner-Hanks</ref>

Det var særlig i Nord-Italia og Flandern at overskuddet ble investert i råvarer som ble til høykvalitetsprodukter. Det begynte typisk med at handelsmenn innen tøy, kjøpte inn verktøy og andre redskaper som vever og rokker. Deretter bestilte handelsmennene inn arbeidskraft og råvarer. Dette betydde at arbeiderne ofte ikke eide verken verktøyene eller varene de produserte. Samtidig var det vanlig at arbeiderne, ikke sjelden bondekoner, arbeidet hjemmefra, og fikk betalt per vare de produserte. Ideen spredte seg og på slutten av 1400-tallet eksporterte England mer ullvarer enn ren ull.<ref name="mani" />

De restriktive [[laug]]ssystemene ble erstattet. I stedet for å ha en mester og en svenn kunne forretningsfolk ansette en rekke halvlærte arbeidere til å spinne, veve, farge og klippe til materialet. Denne formen for tidlig spesialisering ble kalt [[manufaktur]]. Ettersom forretningsmenn på denne måte eide produksjonen og betalte lite til arbeiderne ble det gnisninger. Det var imidlertid forbudt ved lov å streike eller å organisere seg.<ref>Side 286, Greeer, Lewis</ref>

Ideen om å samarbeide var også etablert. Dette kunne blant annet handle om å skape en stor handelsflåte – til tider med militære funksjoner – for å vinne nye markeder. Dette gjaldt både for Venezia i sør og hanseatene i nord. Handelen var med andre ord stadig mer internasjonal.<ref name="Side 285, Greer, Lewis"/> Vekselsystemet medvirket til å gjøre internasjonal handel enkelt. En [[veksel]] var en form for sjekk som gjorde at i stedet for å bære på mange penger, kunne en handelsmann på besøk i en by få en veksel fra en bank eller et kjøpmannshus som hadde kontorer i handelsmannens hjemby. Vekselen kunne altså veksles inn i penger først i hjemlandet og dermed kunne man unngå å bli ranet for beløpet.<ref>Side 286-87, Greer Lewis</ref>

Utlån av penger mot rente, som tidligere var uglesett av kirken, ble etter hvert godtatt, delvis fordi det ble akseptert at det var høy rente fra folk i nød som var problemet. Handelsfolk og konger var ikke i nød, og dermed var det i orden å låne til dem. Disse låntakerne kunne bety at bankene fikk store gevinster både økonomisk og politisk. Bankvirksomheten som slo an i Italia spredte seg raskt til andre deler av Europa, i Frankrike og Det tysk-romerske rike, der [[Jakob Fugger]] ble en av Europas rikeste og mektigste menn.<ref>Side 287-88, Greer, Lewis</ref>

Sent i middelalderen og i renessansen kom det flere tekniske nyvinninger. Innen støpeteknikk, metallurgi, mekanikk og skipsbygging ble Europa ledende. I tillegg hadde kuler og krutt hatt en stor utvikling. [[Vannmølle|Vannmølla]] ga sterkt økt produksjon, særlig innen tekstil- og papirindustrien. Tekstilindustrien var viktig særlig i Flandern, mens boktrykkerkunsten hadde gjort papir til en ettertraktet vare. Jernverk kom også utover 1400- og 1500-tallet. Bergverksdrift økte også i andre sammenhenger.<ref>Side 210, Fuglestad</ref> I 1519 ble det for eksempel oppdaget sølv i Joachimsthal i [[Böhmen]] (senere kjent som [[Jáchymov]] i [[Tsjekkia]]), noe som var med på å avslutte den store edelmetallmangelen.<ref>[https://snl.no/Joachimsthaler Joachimsthaler] - SNL.no</ref> I England var det jern-, tinn- og blygruver, kobbergruver i Spania og Sverige, jernmalm ble brutt i Polen og Frankrike og i Alpene var det saltgruver. Selv om flere av gruvene fantes fra før, hadde den økte handelen og nye oppfinnelser og vitenskapelige oppdagelser skapt større etterspørsel, og flere investerte i disse anleggene.<ref name="mani" /> England fikk også en stor dominans innen produksjon av ulltøy på 1490-årene og utover.