Redigerer Radikale Venstre (avsnitt)

=== Etter den andre verdenskrig ===
Radikale Venstre deltok i regjeringer ledet av Socialdemokratiet 1957–1964 og i [[borgerlig]] ledede regjeringer 1968–1971 og 1988–1990. [[Hilmar Baunsgaard]] var statsminister 1968–1971, og er partiets hittil siste i vervet. Baunsgaard var særlig kjent for sin evne til å nå ut til velgerne med sitt budskap gjennom fjernsynet. Foruten kort tid etter dannelsen hadde partiet nettopp sin velgermessige storhetstid under Baunsgaards ledelse i slutten av 1960-årene og begynnelsen av 1970-årene. På denne tiden hadde også partiet omkring 30&nbsp;000 medlemmer. Både i oppslutning og medlemstall ble 1980-årene en nedtur, men fra 1990-årene har det igjen gått oppover.

I 1994 ble Radikal Ungdom, i likhet med en rekke andre politiske ungdomsorganisasjoner, felt i den såkalte tippemiddelsaken, hvor det ble oppdaget at organisasjonene hadde hatt kunstige høye medlemstall og dermed fått et uberettiget høyt tilskudd. Radikal Ungdom ble formelt nedlagt for så å gjenoppstå. I 1993 kom partiet igjen med i en regjering ledet av Socialdemokratiet, og denne ble sittende frem til 2001, hvoretter Radikale Venstre ble sittende ti år i opposisjon. 

I forbindelse med folketingsvalget i 2005 lyktes det for Radikale Venstre å tiltrekke flere skuffede velgere fra den sosialdemokratiske venstrefløyen. Dette var dog et paradoks, ettersom partiet siden midten av 1990-årene har beveget seg ganske langt til høyre i fordelingspolitikken. Samfunnsforsker Johannes Andersen har forklart det med at velgerne enten ikke har vært opptatt av fordelingspolitikken, eller at innvandrings-, justis- og utdannelsespolitikk bare betyr mer for dem.<ref name="Højredrejet" />

I 2006 utløste et såkalt frihetsbrev fra Radikale Venstre, hvor partiet gav uttrykk for at man ville ha en radikalt ledet regjering og hverken støtte en regjering under [[Anders Fogh Rasmussen]] eller [[Helle Thorning-Schmidt]]. I løpet av 2006 tapte Radikale Venstre mye av sin oppslutning på meningsmålingene, og strategien om «Den andre vei» ble ansett som mislykket. Den påfølgende uroen i partiet førte til at [[Naser Khader]] og [[Anders Samuelsen]] forlot partiet og dannet [[Ny Alliance]]. Det ble startskuddet for et oppgjør med den linje partiet, og især Marianne Jelved, hadde stått for. Flere kommentatorer oppfordret Jelved til at gå av, og den 15. juni overtok Margrethe Vestager så det politiske lederskapet etter å ha stått i spissen for å redefinere partiets politiske kurs. Den 8. oktober 2008 forlot [[Simon Emil Ammitzbøll]] partiet; han var uenig i deler av innvandringspolitikken, og ønsket å samarbeide med høyresiden. Ammitzbøll fikk følge av flere radikale og dannet [[Borgerligt Centrum]].

Ved folketingsvalget i 2011 nøt Radikale Venstre stor fremgang og ble Folketingets fjerde største parti med 17 mandater. Partiet dannet regjering sammen med Socialdemokratiet og [[Socialistisk Folkeparti]], støttet av [[Enhedslisten]] og med Helle Thorning-Schmidt som statsminister.

Etter [[Folketingsvalget 2019|valget i 2019]] ble partiet støtteparti for [[Mette Frederiksens regjering|Mette Frederiksens sosialdemokratiske regjering]] sammen med [[Enhedslisten]] og [[Socialistisk Folkeparti]].<ref>[https://finans.dk/politik/ECE12467452/stoetter-om-mette-frederiksentale-regeringen-goer-for-lidt-for-klimaet/?ctxref=ext Støtter om Mette Frederiksen-tale: Regeringen gør for lidt for klimaet. Finans.dk, 6. oktober 2020.]</ref> I oktober 2020 skiftet partiet uventet leder, da Morten Østergaard plutselig gikk av etter en sak om krenkelser av kvinnelige medlemmer i partiet. Samme dag ble nestleder i partigruppen i Folketinget, [[Sofie Carsten Nielsen]], valgt som ny leder i en kampvotering mot tidligere utenriksminister [[Martin Lidegaard]].

Radikale Venstre tvang frem et [[nyvalg]] høsten 2022 ved å true med [[mistillitsvotum|mistillit]] mot Mette Frederiksen dersom hun ikke skrev ut nyvalg.<ref>{{Kilde www|url=https://e24.no/i/O8rP8A|tittel=Frederiksen varsler nyvalg og vil ha samlingsregjering i Danmark|besøksdato=2022-11-02|språk=nb|verk=e24.no}}</ref>  Ved [[Folketingsvalget 2022|valget 1. november 2022]] ble Radikale Venstres gruppe mer enn halvert i forhold til [[Folketingsvalget 2019|valget i 2019]]. Dagen etter valget meddelte Sofie Carsten Nielsen at hun ville gå av som partileder.<ref>{{Kilde www|url=https://direkte.vg.no/nyhetsdognet/news/danmark-radikale-venstre-leder-sofie-carsten-nielsen-gaar-av.i0PfWL_7X|tittel=Danmark: Radikale Venstre-leder Sofie Carsten Nielsen går av – VG Nå: Nyhetsdøgnet|besøksdato=2022-11-02|språk=no|verk=VG Nå}}</ref>