Redigerer Queen (avsnitt)

=== 1980–1989 ===
Queen begynte 1980-tallet med albumet ''[[The Game (plate)|The Game]]'', som skulle vise seg å bli den mestselgende plata deres (utenom ''Greatest Hits''). Plata inneholdt singelen «[[Crazy Little Thing Called Love]]», samt hiten «[[Another One Bites the Dust]]», en singel som ble utgitt i [[Musikkåret 1981|1981]] etter at [[Michael Jackson]] foreslo at den ville bli en stor hit. Sangen kombinerte Queens sans for rock med en funky minimalisme som resulterte i en diskofisert rockeklassiker. Den holdt førsteplassen i USA i fire uker, og solgte til firedobbel platina i USA. Plata inneholdt også to av Queens største ballader, «[[Play the Game]]» og fan-favoritten «[[Save Me]]», som begge ble hits i Storbritannia.

I [[Musikkåret 1980|1980]] kom [[lydspor]]et til filmen ''[[Lyn Gordon (film)|Flash Gordon]]''. Plata solgte dårlig, men viste fram Queen i et litt annet lys.

I [[Musikkåret 1981|1981]] samarbeidet Queen med [[David Bowie]] på singelen «[[Under Pressure]]». Singelen kom på førsteplass i Storbritannia. Dette var også året for utgivelsen av Queens ''Greatest Hits'', som bestod av hitlåter fra første del av Queens karrière.

«Another One Bites the Dust» ble en stor hit og Queen bestemte seg for å lage ei hel plate med disko- og funkinspirerte låter. Resultatet, som kom i [[Musikkåret 1982|1982]], var plata ''[[Hot Space]]'', som – rettferdig eller ikke – blir ansett av kritikere og fans som Queens dårligste. Plata var spesielt skuffende for hardrockfansen som hadde fulgt dem fra gjennombruddet på 1970-tallet. Høydepunkter fra  plata var «Under Pressure», og «Body Language» – en singel som bare fikk oppmerksomhet i USA og nådde en overraskende ellevteplass på hitlisten der.

[[Fil:Queen 1984 011.jpg|thumb|Konsert i [[Frankfurt am Main]] i [[Musikkåret 1984|1984]].{{Byline|Thomas Steffan}}]]

I [[Musikkåret 1984|1984]] ble albumet ''[[The Works]]'' utgitt. Albumet inneholdt blant annet låter som «[[Radio Ga Ga]]», «[[I Want to Break Free]]» (en sang som ble benyttet av den undertrykte venstresiden i [[Brasil]], og senere en del av [[Coca-Cola]]s reklamekampanje «C2»), og hardrockfavorittene «[[Hammer to Fall]]» (en kommentar til [[den kalde krigen]]) og «Tear It Up». Til tross for disse sangene solgte ikke plata så bra, noe som førte til spenninger i bandet, som igjen førte til at de for en tid gikk hver sin vei med soloprosjekter.

Så kom [[Musikkåret 1985|1985]] og veldedighetskonserten [[Live Aid]] der Queen ble bedt om å delta. Queen stjal showet fullstendig med sine energiske sanger og evne til å live opp publikummet.

Gjenopplivet av responsen fra Live Aid og økende platesalg, avsluttet Queen 1985 med singelen «[[One Vision]]», en gitarbasert sang som ble kreditert alle fire medlemmene i Queen, noe som var uvanlig i denne perioden. Sangen ble brukt i filmen «[[Iron Eagle]]».

[[Fil:Queenland 198501.jpg|thumb|Queen ved [[Rock in Rio]]-festivalen i [[Rio de Janeiro]] i [[Musikkåret 1985|1985]].{{Byline|Antônio Henrique Seligma}}]]

Tidlig i [[Musikkåret 1986|1986]] spilte de inn plata «[[A Kind of Magic]]», inspirert av [[Russell Mulcahy]]s film fra samme år, [[Highlander]]. Plata var veldig suksessfull, og hadde en rekke hits, foruten tittellåta, «[[Who Wants to Live Forever]]» og «[[Friends Will Be Friends]]».

Senere samme år gikk Queen på en [[turné]] som toppet seg på [[Wembley stadion]] i [[London]]. Under konserten kom Mercury med følgende ord: «You know something? There's been a lot of rumours lately, about a certain band called Queen. The rumours are that we're going to split up, what do you think»? Publikum roper «NO», og Mercury peker på rumpa si og sier: «They're talking from here! My apologies, but I say what I want. You can forget those rumours, we're going to stay together until we fucking we'll die, I assure you».

På denne turneen opptrådte hele Queen sammen for siste gang. De kunne ikke booke Wembley en tredje kveld, for det var booket allerede, men de klarte å få tak på [[Knebworth Park]]. Billettene ble utsolgt innen to timer, og over 120&nbsp;000 fans samlet seg i parken for å se en Queen-konsert en siste gang.

Etter å ha drevet med soloprosjekter på hver sin kant gjennom [[Musikkåret 1988|1988]] (blant annet Mercurys samarbeid med [[Montserrat Caballé]], «[[Barcelona (sang)|Barcelona]]»), ga Queen ut ''[[The Miracle]]'' i [[Musikkåret 1989|1989]]. Plata fortsatte i retningen bestemt av ''A Kind of Magic'' med en «polert» pop-rock-lyd og hits som «[[The Invisible Man]]», «[[The Miracle (sang)|The Miracle]]» og «[[Breakthru]]».