Redigerer Pyramide (byggverk) (avsnitt)

=== Hellas ===
[[Fil:Pyramide von Hellinikon.jpg|thumb|Den antatte pyramiden ved Hellenikon.]]
[[Pausanias (geograf)|Pausanias]], en gresk geograf fra [[100-tallet]] e.Kr., nevner to [[Antikkens Hellas|greske]] bygninger som minnet om pyramider. Den ene lå 19&nbsp;km sørvest av en fortsatt eksisterende bygning ved Hellenikon i [[Argolida]],<ref>Lefkowitz, Mary (2006): «Archaeology and the politics of origins» i: Fagan, Garrett G.: ''Archaeological Fantasies: How Pseudoarchaeology Misrepresents the Past and Misleads the Public''. Routledge. ISBN 978-0-415-30593-8. s. 188</ref> en fellesgrav for soldater som døde i et legendarisk slag for [[Argos]]' trone. Den andre ble han fortalt, var graven til døde fra Argos som ble drept i slag rundt 669/668 f.Kr. Ingen av disse har blitt bevart for ettertiden og det finnes ingen bevis for at de faktisk lignet på egyptiske pyramider.

Det er dog minst to bevarte pyramidelignende strukturer som det fortsatt er mulig å studere, den ene ved Hellenikon og den andre ved Ligourio/Ligurio, en landsby i nærheten av det antikke teateret [[Epidauros]]. Disse bygningene var ikke konstruert på samme vis som de egyptiske pyramidene. De hadde skrående vegger som hellet innover, men ellers er det ingen opplagt likhet. De hadde store sentrale rom og bygningen ved Hellenikon er rektangulær framfor kvadratisk; 12,5 ganger 14 meter, noe som innebærer at sidene ikke kunne ha møttes på et felles punkt.<ref>Lefkowitz, Mary (2006): «Archaeology and the politics of origins», s. 189–190</ref> Steinene til bygningen var tatt fra et lokalt [[kalkstein]]brudd og ble skåret for å passe, ikke til frittstående blokker som [[Kheopspyramiden]]. Det er ingen levninger eller graver i eller i nærheten av bygningene. Isteden kunne rommene bli stengt fra innsiden, og det at taket hadde en plattform, tyder på at minst en av disse bygningene kan ha fungert som et vakttårn.<ref>Lord, Louis E. (Januar-mars 1939): [http://www.jstor.org/discover/10.2307/499135?uid=3738744&uid=2&uid=4&sid=21103595906427 «Watchtowers and Fortresses in Argolis»] i: ''American Journal of Archaeology'', Vol. 43, No. 1, s. 78-84</ref> Bygningene er forsøksvis datert til 400- og 300-tallet f.Kr. fra steinflak, men det er mulig at en del av steinene har blitt gjenbrukt fra eldre bygninger, noe som plasserer bygningene nærmere vår tid.